Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter
Carl Baudenbacher med foredrag i Dublin:EFTA-domstolens president håner norske Europa-politikere
– EFTA-statene kunne på like fot med EU-landene påvirket ny lovgivning i EØS, men foretrekker å klage over manglende stemmerett, fortalte mannen som står over norsk Høyesterett, under et foredrag i Irland.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Hvem er Claus Baudenbacher?
Claus Baudenbacher er en 69 år gammel sveitsisk dommer, som i saker som omfattes av EØS-avtalen står over Norges regjering, Storting og Høyesterett.
Han er president i EFTA-domstolen, som består av tre dommere som er Norges høyeste myndighet i alle saker som angår EØS-avtalen.
I stridsspørsmål om Norge følger EUs lovverk, har EFTA-domstolen siste ord.
– Det er merkelig at han i sin stilling har behov for en slik utblåsing.
Det sier europaminister Frank Bakke-Jensen (H) om ramsalte karakteristikker EFTA-domstolens president Carl Baudenbacher kommer med om politikere som håndterer EØS-avtalen.
Det skjedde under et foredrag i Irland 10. mai, som ABC Nyheter har fått manuset til.
Hva skjer når Storbritannia forlater EU og dermed det indre markedet? Hva med skottene, waliserne og grensa mellom Irland og Nord-Irland? var temaet.
Under dette foredraget tillot Baudenbacher, som på alle EØS-relaterte spørsmål er Norges øverste, juridiske myndighet, seg noen saftige bemerkninger om våre politikere.
For med EØS som mulig alternativ for britene, kom Baudenbacher inn på et tema som var svært så aktuelt på LO-kongressen som ble avsluttet fredag:
Handlingsrommet når man er med i EØS-avtalen.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLes også: LO krever gode ønsker innenfor EØS-avtalen
– Foretrekker å klage
Baudenbacher påpeker at Norge, Island og Liechtenstein gjennom EØS-avtalen har medbestemmelsesrett ved utforming av ny EU-lovgivning som vil bli tatt inn i EØS-avtalen.
– På ekspertnivå, der kursen blir satt i mange saker, står disse landene på like fot med EU-statene, sa han og fortsatte:
– Men de nåværende EØS-statene tar ikke i tilstrekkelig grad i bruk denne rettigheten.
– De foretrekker å klage på mangel på stemmerett og understreker dette i en sur tone. Politikerne snakker om et «faksdemokrati» og hevder de ikke får være med å lage regler, bare ta imot regler, fortalte Baudenbacher (ABC Nyheters oversettelse).
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Vi sa det allerede i 2013
– Er det riktig at Norge ikke benytter mulighetene til påvirkning på ekspertnivå og i stedet klager i en gretten tone over mangel på stemmerett, europaminister Frank Bakke-Jensen?
Artikkelen fortsetter under annonsen– Nei. Han må basere seg på en gammel analyse. Nettopp det å være tidlig til stede, er denne regjeringas begrunnelse for å ha en egen statsråd på dette området, sier Bakke-Jensen til ABC Nyheter.
– Det Baudenbacher i 2017 påpeker som en suksessoppskrift, en aktiv europapolitikk, formulerte vi i regjeringserklæringen allerede i 2013, legger han til.
– Er målsettingen om aktiv deltakelse i utforming av nye regler oppfylt, da?
– Ja, vi har mange gode resultater å vise til ved å være til stede i EU, på teknisk nivå, embetsmannsnivå og politisk nivå sier statsråden.
Er med på det som trengs
– Kjenner Europaministeren seg igjen i beskrivelsen av å klage over "faksdemokrati" og ikke benytte anledningen til å delta i utforming av regler?
– Nei. Ganske enkelt nei, slår Frank Bakke-Jensen fast.
– Når det er sagt, har Norge kapasitet til å delta i de hundrevis, kanskje tusenvis av tekniske møter som utformer alle disse nye EU-reglene?
– Nei, men vi har ikke behov for alle, heller. Vi har kapasitet til å påvirke det vi mener er relevant for norske interesser, sier Bakke-Jensen.
Les Carl Baudenbackers foredrag (engelsk)