Ap: – Høies snuoperasjon går på troverdigheten løs

I forbindelse med forslaget til revidert nasjonalbudsjett kom helseministeren med nyheten om at han likevel ikke vil legge ned landets fire regionale helseforetak, selv om dette var blant Høie og Høyres fremste valgløfter før valget i 2013.

Høie var den gangen svært kritisk til det regionale styringsnivået, som han kalte et «glava-lag» og stemplet som et unødvendig byråkratisk mellomnivå.

– Det er helt åpenbart at jeg har skiftet standpunkt når det gjelder de regionale helseforetakene, erkjente Høie overfor Dagens Medisin onsdag.

Advarer mot nye helseløfter

Aps helsepolitiske talsmann Torgeir Micaelsen mener Høies retrett er betenkelig.

– Det tjener til Høies ære at han sier at han har snudd og ikke endrer bare for endringens skyld. Men det som gir en bismak, er at han i valgkampen for fire år siden var selve fanebæreren for å legge ned helseforetakene, og han brukte veldig sterke ord. Da går dette går på troverdigheten løs, sier Micaelsen til NTB.

– Høyre vant valget blant annet på dette løftet. Veldig mange velgere som har vært misfornøyd med helseforetakene, applauderte dette, påpeker Micaelsen, som mener velgerne må være meget avventende og kritiske til nye helsepolitiske løfter fra Høyre.

Les også: Bent Høie: – Odda sykehus skal ha beredskap på samme nivå som i dag

– Et godt tegn

Helseministeren ler litt av fremstillingen.

– Hvis Arbeiderpartiet tror Høyre vant valget knyttet til organisatoriske endringer, tror jeg han har oversett de tydelige løftene vi kom med når det gjelder forbedringer for pasientene, sier Høie til NTB.

Han påpeker at det ikke bare er han som helseminister, men også Høyres landsmøte som har inntatt et nytt standpunkt. Selv ombestemte han seg etter å ha gått gjennom Kvinnsland-utvalgets rapport om helseforetakene.

– Det at et parti endrer standpunkt etter å ha tilegnet seg ny kunnskap, mener jeg er et godt tegn som velgerne bør merke seg, sier han.

Les også: Gutter får tilbud om HPV-vaksine fra neste høst

Varsler endringer

Det regjeringsoppnevnte Kvinnsland-utvalget anbefalte å videreføre dagens regionale helseforetak i sin utredning før jul i fjor.

Høie mener dagens modell er det beste av alternativene, selv om han fortsatt erkjenner at modellen har sine utfordringer. Dessuten må man ta hensyn til at en omlegging av styringssystem for en så stor og sentral samfunnssektor som sykehusene, vil få store konsekvenser både for ansatte og pasienter, mener han.

Høie varsler samtidig at Høyre vil komme tilbake til saken i forbindelse med statsbudsjettet for 2018, dersom regjeringen får fortsette etter høstens stortingsvalg. Han ser for seg endringer ved å flytte oppgaver både oppover og nedover fra regionalt nivå. Slik skal ansatte i helsevesenet sikres mer makt, samtidig som han vil ivareta nasjonal koordinering og politisk styring.

– Vi har flyttet noen oppgaver opp på nasjonalt nivå, for eksempel ved å etablere nasjonale selskaper for bygg, IKT og innkjøp. Det vil kunne ende med at man har noen nasjonale rammer, men også mer frihet lokalt, sier han.

Les også: Da Høie møtte seg selv i døra

Partiene uenige

Fremtiden til de regionale helseforetakene er blitt diskutert bredt på alle partienes landsmøter denne våren. Ap er eneste parti som hele tiden har støttet dagens modell, mens Høyre vedtok å gå bort fra standpunktet om å legge ned helseregionene i programmet for neste stortingsperiode.

Frp, KrF og Sp vedtok alle at de ønsker å legge ned helseforetakene, mens Venstre ønsker at mer makt og ansvar skal overføres fra helseforetakene til sykehusene. SV vedtok en formulering om at «bedriftsaktige helseforetak må erstattes av normal offentlig drift», uten å spesifisere nærmere om struktur, mens Miljøpartiet De Grønne ikke går inn for endringer av dagens struktur i sitt programforslag, som skal opp til debatt under partiets landsmøte neste helg.

Les også:

To øl kurerer smerten bedre enn piller

Nå skal «korrupt» forskning avsløres

Dette synes leger om pasienter som googler sykdom