Frps landsmøteHer er sakene som splitter Fremskrittspartiet

GARDERMOEN (ABC Nyheter):

– Vi skal være stolte av den norske kulturarven. Vi skal ikke unnskylde oss selv for måten vi lever våre liv på. Vi skal møte nye kulturer med krav om å tilpasse seg slik vi lever her i Norge, sa Jensen i talen sin til Frps landsmøte på Gardermoen.

Siv Jensen minutter før landsmøtetalen. Foto: Mads Fremstad / ABC Nyheter

– En ny venstrevridd regjering som folket kastet ut av regjeringskontorene i 2013, vil sette Norge i revers. De vil slå retrett i innvandringspolitikken, bygge mindre vei, frata eldre valgfrihet og øke skatter og avgifter, sa Frp-lederen.

Se talen direkte øverst i saken nå!

–Vi har noen fellesverdier som trumfer alt i Norge, fortsatte Jensen og advarte om svenske tilstander i Norge.

– Vi har vokst opp med svensk kultur, derfor er det vondt at den svenske statsministeren feier bort problemene, sa Jensen og gikk til frontalangrep på Arbeiderpartiet:

– Vi må stramme inn, vi kan ikke stikke hodet i sanden. Landet vårt har ikke råd til nye hodeløse innvandringseksperiment, fastslo Frp-lederen med henvisning til vedtaket på Aps landsmøte for to år siden om å ta imot 10.000 kvoteflyktninger fra Syria.

– Vi så konsekvensene av det med egne øyne, sa Jensen og antydet med det at den store tilstrømmingen av flyktninger til Norge i 2015 hadde sammenheng med vedtakene som ble fattet av Ap og andre partier.

– Maktkamp mellom Jensen og Listhaug

Ifølge VG som har vært i kontakt med en rekke kilder i Fremskrittspartiet, pågår det en maktkamp mellom partiets to største profiler.

KJØLIG? Partileder og finansminister Siv Jensen og og Sylvi Listhaug skal ifølge VG ha et kjølig forholdt. Til venstre rådgiver André Kolve. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Forholdet mellom partileder Siv Jensen og Sylvi Listhaug omtales som "kjølig og anstrengt" av kilder i Frp og regjeringen, skriver VG.

De to Frp-toppene avviser at forholdet er kjølig.

En kilde som er sentral i partiet sier til ABC Nyheter at "få har så godt forhold som Siv og Sylvi. I de interne møtene har Siv slått ring om Sylvi da det har stormet".

– Hvis Siv ikke hadde likt Sylvi hadde hun aldri hatt den viktigste statsrådsposten. Dette er en trist sak, sier kilden.

Her er det uenighet i partiet:

Etter behandling i landsstyret i mars foreligger det en innstilling til nytt handlingsprogram med åtte dissenser, om kommunesammenslåing, surrogati, omskjæring av gutter, nedleggelse av Politidirektoratet, økt lagringstid av IP-adresser, dobbelt statsborgerskap og høyere flaskepant.

Her er en gjennomgang av sakene som vil bli diskutert på partiets landsmøte:

1. Omskjæring av gutter

For første gang står forslag om omskjæringsforbud for gutter på programutkastet til Frp, som skal drøfte temaet på landsmøtet i helgen.

Det er tatt ut dissens av et mindretall i landsstyret.

Ifølge Vårt Land har et mindretall i Frp hele tiden støttet et programpunkt om omskjæringsforbud for gutter. Men da landsstyret vedtok sin innstilling, var det plutselig flertall i regjeringspartiet.

Den jødiske skikken om omskjæring av guttebarn kalles «brit milah» og blir gjort den åttende dagen etter fødsel. Også muslimer omskjærer guttebarn, men helst når gutten er eldre.

2. Ikke tvang for kommuner?

Kommunesammenslåing har vært et av prestisjeprosjektene til Høyre og Frp, med størst trykk fra Høyre og kommunalminister Jan Tore Sanner.

Så langt har 13 kommuner blitt slått sammen.

Kommunalpolitikerne Helge André Njåstad (Frp) gikk i mars i strupen på Arbeiderpartiet om kommunereformen og sa til ABC Nyheter at saken "det er tidenes kuvendig fra Ap". Nå kan partiet selv snu.

Les saken om den bitre striden: - Tidenes kuvendig

Et mindretall i landsstyret vil nemlig at kommunesammenslåing i alle tilfeller skal skje ved frivillighet. Resten av landsstyret mener det må være opp til Stortinget å vedta en «moderne og hensiktsmessig kommunestruktur».

I helgen slo KrFs landsmøte fast at kommunesammenslåinger kun skal skje ved frivillighet. I øyeblikket er det dermed bare de to regjeringspartiene og Venstre som åpner for at sammenslåing i bestemte tilfeller kan skje mot en eller flere kommuners uttrykte vilje.

Skulle Frp snu på landsmøtet til helgen, er det med andre ord ikke lenger flertall på Stortinget for dette synet.

Les: Folket sa nei - men kommunestyret i Berg vil ha Stortinget til å avgjøre kommunesammenslåing

3. Surrogati

Et mindretall i landsstyret ønsker å åpne for surrogati i Norge, mens flertallet sier nei.

Venstre ble på sitt landsmøte det første norske partiet som åpnet for ikke-kommersiell surrogati.

KrF har i ettertid reagert og kalt forholdet mellom partiet og Venstre krevende og utfordrende. De mente at det å åpne for surrogati kunne utfordre likestillingen.

– Når vi åpner for surrogati, er det ikke fordi vi mener der er en ideell ordning og et ønske om at slik skal barn skapes. Poenget er at surrogati finnes, sa partileder Trine Skei Grande til Vårt Land.

4. Legge ned Politidirektoratet

Det vil være svært uheldig å legge ned Politidirektoratet (POD), sa justisminister Per-Willy Amundsen ( Frp). til NTB i februar og gikk imot programkomiteen i sitt eget parti som ønsker å legge ned POD.

Et mindretall i landsstyret ønsker å legge ned direktoratet. En av dem som vil legge ned direktoratet er partiets justispolitiske talsmann Ulf Leirstein.

"Som en konsekvens av mer robuste politidistrikter mener vi at POD kan legges ned. Det skal skje ved at oppgaver og ressurser gradvis flyttes til politidistriktene," ønsker et mindretall å legge til i partiprogrammet.

Nedleggelse av Politidirektoratet er ikke den eneste uenigheten mellom krefter i partiet og Amundsen. Overfor ABC Nyheter lovpriste Amundsen i forrige uke Schengen-avtalen.

– Marit Arnstad har en lettvint forståelse av Schengen. Schengen er en formidabel styrke for norsk politi. Går vi ut vil vi umiddelbart miste verktøy. Det ville vært en tragedie for norsk politi om Norge bryter samarbeidet, sa Amundsen og ba Senterparti-topp Marit Arnstad «om å oppdatere seg».

Programkomiteen kom frem til følgende om Schengen: Vurdere fortløpende om Norge er tjent med fortsatt medlemskap i Schengen dersom man ikke får kontroll på yttergrensene

Les saken: Amundsen med kuvendig om Schengen

5. Lagring av IP-adresser

Et flertall i landsstyret ønsker å pålegge internettleverandører å lagre abonnementsinformasjon og IP-adresser i seks måneder.

Blant de som støtter forslaget er justisminister Per-Willy Amundsen.

– På samme måte som at alle personer som bruker en telefon kan identifiseres med et telefonnummer, bør alle som er på internett kunne identifiseres gjennom en IP-adresse, sier Amundsen til VG.

– Jeg er mer opptatt av det barnet som blir utsatt for overgrep enn jeg er for at noen skal kunne skjerme IP-adressen sin. Det har jeg egentlig ingen forståelse for at noen skal ha behov for, sier han videre.

Et mindretall i landsstyret ønsker at forslaget skal forkastes.

6. Dobbelt statsborgerskap

Et mindretall i landsstyret ønsker å tillate dobbelt statsborgerskap. Årsaken er at de mener det vil gjøre det enklere å returnere og frata mennesker med doble statsborgerskap deres norske statsborgerskap. Dette fordi de ikke er statsløse.

7. Obligatorisk skolegudstjeneste

Fylkeslaget til Buskerud har foreslått at det skal være obligatorisk for norske skoler å arrangere gudstjenester i forbindelse med julen.

"Gudstjenester foran jul har en viktig plass, og man kan ikke forstå Norge hvis man ikke skjønner og forstår hva kristendommen har betydd. Samtidig vil eleven få en opplevelse av hva det vil si å være med på en gudstjeneste. Norge må ivareta våre tradisjoner" heter det i forslaget som ikke har fått flertall i landsstyret.

8. Eiendomsskatt

I programkomiteens forslag, står det at Frp «vil arbeide for å fjerne lov om eiendomsskatt». Det synes ikke Carl I. Hagen og Oslo Frp er nok.

I et resolusjonsforslag foreslår Oslo Frp at eiendomsskatten forbys innen 2020. Frem til forbudet trer i kraft, vil fylkeslaget at det skal settes en maksgrense på hvor mye hver kommune skal kunne kreve.

Forslaget har ikke flertall i landsstyret.

Les saken: Carl I. Hagen vil forby eiendomsskatt