Kampanje for å skvise ut brexit-tilhengere

May utlyste nylig valg 8. juni, og onsdag 3. mai oppløses Parlamentet. Det skrittet sparker formelt i gang valgkampen. Valget handler i stor grad om brexit og om statsminister Theresa Mays ønske om å styrke sin makt, ifølge eksperter.

Men sentrale skikkelser, som tidligere statsminister Tony Blair, har nå meldt seg på i Open Britains kampanje for å «angripe» 20 sentrale valgkretser i håp om å erstatte brexit-tilhengerne der, skriver avisen The Guardian.

Open Britain er etterfølgeren til organisasjonen som kjempet for fortsatt EU-medlemskap.

– Styrke egen makt

Organisasjonen håper å mobilisere sine 600.000 tilhengere til å stemme taktisk i de 20 kretsene. Blair oppfordrer velgerne til ikke å stemme på kandidater som støtter brexit, uansett hvilket parti de måtte komme fra, ifølge BBC.

Mantraet er at valget handler om noe mer enn partipolitikk. For Open Britain er det viktig å få valgt inn kandidater som er positive til europeisk samarbeid for britene, også når de er ute av EU.

For May handler valget i stor grad om å få et klart mandat fra befolkningen til å gjennomføre Storbritannias utmelding av EU, holde nasjonen samlet og stå sammen for å få en best mulig avtale, påpeker førstelektor Jan Erik Mustad ved Universitetet i Agder.

– Men hun gjør det av flere grunner. Hun vil også styrke De konservatives posisjon i Underhuset og sin egen makt, sier han til NTB.

– Større maktmandat

De konservative har i dag et forsprang på meningsmålingene på godt over 20 prosentpoeng på Labour og partiets leder Jeremy Corbyn.

– Med et større maktmandat vil May kunne forhandle en bedre avtale og stå friere til enten å gjøre en «hard» brexit eller til å lage en «mykere» brexit, hvis de vil gå i det sporet. Det gir henne mer fleksibilitet, forklarer Mustad.

Labour lover å rive i stykker regjeringens brexitplan og garantere alle EU-borgere oppholdstillatelse i Storbritannia hvis partiet vinner valget. Samtidig har arbeiderpartiet forsøkt å dreie oppmerksomheten mot mer tradisjonelle saker, som helse, utdanning og minstelønn.

– Men det er et spørsmål i hvilken grad Labour klarer å tvinge gjennom at dette handler om alternativene rødt eller blått. Ikke bare er de upopulære, men de skal også kjempe mot retorikken i mediene, sier Mustad.

Krise på krise

Labour står i sin dypeste krise på over 30 år, og dagens målinger tyder på at Labour kommer til å gjøre sitt dårligste valg siden 1983. Mye tyder derfor på at det mest spennende ved valget er hvor stor De konservatives seiersmargin blir.

Labour er fortsatt splittet mellom den venstreorienterte Corbyn, som har et flertall i grasrota på sin side, og mer sentrumsorienterte deler av partiet. For de sistnevnte kan et braknederlag for Corbyn være ønskelig.

– De håper han skal gjøre det så dårlig at han får fyken, og at det blir en opprydning. Men Corbyn har sagt at han vil klore seg fast, sier Mustad.

Uavhengighetspartiet UKIP har vært i fritt fall etter at partiets eksistensberettigelse, nemlig britisk utmelding av EU, nå blir en realitet.

For Europa-tilhengerne i Liberaldemokratene kan derimot brexit slå positivt ut, tror Mustad, som likevel ikke tror partiet blir en maktfaktor etter valget.