Seieren følger våre nye faner

symboltung: Også Sauda Fabrikk­arbeiderforening får ny fane til årets 1. mai-markering. FOTO: FLAGG­FABRIKKEN A. S.
symboltung: Også Sauda Fabrikk­arbeiderforening får ny fane til årets 1. mai-markering. FOTO: FLAGG­FABRIKKEN A. S.

Fanene har alltid stått sentralt 1. mai. Derfor blar fagbevegelsen villig opp titusenvis av kroner når behovet for nye faner melder seg.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Når Gjøvik Jern og Metall innvier sin nye fane mandag, er det etter å ha betalt 87.000 kroner for den. Det er en investering leder Terje Westerås forsvarer fullt ut.

– Vi har hatt en kjempediskusjon om fanen, ikke om prisen, men om utseendet. Dette blir den tredje fanen vår. Den forrige var en billigløsning, nå går vi tilbake til en som er lik den opprinnelige, som er brodert og som vil holde én eller to generasjoner. Da er det greit å bruke penger på dette, sier han.

Teknisk Fagforening Oslo har brukt 70-80.000 kroner på sin nye fane, forteller leder Terje Strømsnes.

– Verdt hver krone. Den skal vare i 100 år, sier han.

Opp til 100.000 kroner

Tredje fane: Den nye fanen til Gjøvik Jern og Metall er den tredje fanen til foreningen siden stiftelsen for 111 år siden. – Nå går vi tilbake til en som er lik den opprinnelige, som er brodert og som vil holde én eller to generasjoner, sier leder Terje Westerås. FOTO:FLAGGFABRIKKEN A. S.
Tredje fane: Den nye fanen til Gjøvik Jern og Metall er den tredje fanen til foreningen siden stiftelsen for 111 år siden. – Nå går vi tilbake til en som er lik den opprinnelige, som er brodert og som vil holde én eller to generasjoner, sier leder Terje Westerås. FOTO:FLAGGFABRIKKEN A. S.

Daglig leder i Flaggfabrikken a.s., Per Henrik Langseth Zagar, har de siste dagene vært travelt opptatt med å pakke ned og sende ut nye faner som skal brukes 1. mai.

– Vi lager faner fra cirka 10.000 kroner til cirka 100.000 kroner, når du tar utstyret i tillegg til selve fanen med i beregningen, forteller han.

– Hvorfor er det behov for nye faner?

– Fordi noen foreninger skifter navn og andre foreninger er helt nye. Det er også faner som går tapt, for eksempel ved branner. Og selv om faner kan vare lenge, varer de ikke for evig. Noen av dem vi rekonstruerer er så slitt at vi må bruke fantasien for å finne ut hvordan de har sett ut, svarer Zagar.

Les også: Forsvarer hvite arbeiderklassemenn

en fanesak: Fanen har alltid stått sentralt i markeringen av 1. mai, så også under feiringen av dagen i Oslo i 1969. FOTO: SVEN ERIK SVENDSEN/ARBEIDERBEVEGELSENS ARKIV OG BIBLIOTEK


– En ære å bære

VIKTIG BUDSKAP: Slik ser baksiden av den nye fanen til Gjøvik Jern og metall ut. FOTO: FLAGG-FABRIKKEN A. S.
VIKTIG BUDSKAP: Slik ser baksiden av den nye fanen til Gjøvik Jern og metall ut. FOTO: FLAGG-FABRIKKEN A. S.

For Gjøvik Jern og Metallarbeiderforening, som ble stiftet for over 111 år siden, 1. januar 1906, var nettopp slitasje bakgrunnen for bestillingen av ny fane.

– Den gamle fanen, som var den andre fanen i rekken, begynte å bli veldig slitt, og vi ønsket ikke å ødelegge den, forteller Westerås.

– Det at dere bruker så mye penger på en ny fane, sier vel mye om hvor viktig dere opplever at den er?

– Fanen er kjempeviktig for hva fagbevegelsen står for og hva den har gjort for arbeidslivet. Fortsatt er det mye å kjempe for, og minst like viktig er det å kjempe for å opprettholde de godene vi har opparbeidet oss over 100 år, svarer Westerås.

– Når bruker dere fanen?

– 1. mai er jo en sentral dag, men den er også med på alle andre markeringer vi deltar på. Den forrige fanen var blant annet med til havnearbeiderstreiken i Tromsø og da vi protesterte mot svekkelsen av arbeidsmiljøloven.

– Skal du bære den nye fanen 1. mai?

– Nei, vi har en egen valgt fanevakt. Han heter Henning Olsen og har gått med fanen i mange år nå. Det er en ære å få gå med fanen, svarer Westerås.

– Hvordan er oppslutningen bak fanen 1. mai?

– Egentlig er den ganske bra, men litt varierende. Det er ikke like lett å mobilisere som for 20 år siden. Jeg tror det handler om at en som er 20-25 år i dag, ikke skjønner at slike ting som en grei lønn og velferdspermisjoner, er det noen som har slåss for.

Teknisk Fagforening Oslo har om lag 2.500 medlemmer. Leder Terje Strømsnes håper mange av dem går bak den nye fanen 1. mai.

Les også: Valgoffensiv til 1. mai

Fanekonkurranse

– Hvorfor ny fane?

– Fordi vi har stiftet en ny fagforening ved å slå sammen flere gamle, og da er det naturlig at vi får vår egen fane. Dette handler om stolthet og om politisk markering.

– Hva er forhistorien for selve fanen?

– Vi hadde en konkurranse blant våre medlemmer og så samlet fanekomitéen vår seg bak et forslag som så ble ferdig designet.

– Hvorfor har dere valgt en knyttneve som motiv?

– For å signalisere at vi vil kjempe og stå opp for medlemmene våre.

I en artikkel om 1. mai gjennom tidene, på nettsidene til Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek, framheves også fanenes betydning i tråd med det Strømsnes er inne på.

«Det var selve mønstringen av fanene 1. mai som skulle vise arbeiderklassens enhet og styrke», heter det her.

Fanene omtales også som «de politiske og faglige foreningenes viktigste samlingsmerke», og det påpekes videre at fanene «alltid har vært et imponerende innslag i 1. mai-toget.»

Denne saken ble først publisert hos Dagsavisen.no

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært