Fem år etter 22. juli får beredskaps-Norge fortsatt flengende kritikk

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Norge har egentlig ikke et nasjonalt krisehåndteringssystem, sier forsker Magnus Håkenstad ved Institutt for forsvarsstudier (IFS) på Forsvarets Høgskole.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Nå ønsker derfor Forsvaret Høgskole, Politihøgskolen og Høgskolen Innlandet å sette dette på den nasjonale dagsorden. Neste uke inviterer de eliten innen politikk, akademia og de ulike beredskapsgrenene til to dagers konferanse, der sistnevnte er vertskap.

– En ting er beredskap som begrep. Det er dette med samvirke vi setter spesielt fokus på, sier Eirik Rosø, som er leder for operativ seksjon på Politihøgskolen (PHS).

ABC Nyheter treffer ham og Magnus Håkenstad på PHS for å ta pulsen på norsk krisehåndtering. Med på skype fra Elverum er dekan Peer Jacob Svenkerud fra Høgskolen Innlandet på Elverum. Han har også ansvar for beredskapsstudiene der.

Les også: Justisministeren langt tryggere på norsk beredskap etter 22. juli

Ressursene som ikke fant hverandre

Samhandling i beredskaps-Norge er rett inn i kjernen av kritikken i 22. julikommisjonens rapport og ressursene som ikke fant hverandre. Og nå har beredskaps-Norge nettopp fått ny, flengende kritikk av riksrevisjonen og blitt debattert i Stortingets kontrollkomité.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Ifølge trioen er en av årsakene at de såkalte krisehåndteringsprinsippene man benytter kolliderer med hverandre, det er altfor mange kokker. I en sivil krise – for eksempel terror som ikke er utøvd av en fremmed stat - skal Justis- og beredskapsdepartementet samordne. Samtidig er det andre som mener at det er de som «eier» krisen.

– Det vanskelig er å få samhandling på tvers av sektorer. Det norske statsapparatet er veldig sektorinndelt. Man snakker om siloer – mye mer enn i andre land. Systemene skal fungere under påkjenning. Men for å sette det på spissen: Norge har egentlig ikke et nasjonalt krisehåndteringssystem, sier Magnus Håkenstad fra IFS, og utdyper:

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Staten vi har skal fungere på samme måte i fred og krise og krig. Det er lett å holde ting internt i sektoren når det er enkle saker. Men når det er ting som treffer flere sektorer på en gang – som kriser – skaper det alltid ekstra utfordringer, fordi Norge som stat er organisert slik den er.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: POD-topp favoritt til politimesterjobb i Bergen

Hvem eier krisen?

Kort forklart: Hver sektor har en statsråd på toppen, og ingen saker skal tilhøre mer enn en sektor. Går noe galt, må en statsråd ta ansvar for det. Det blir lagt vekt på: Hvem er det sin «mayday», hvem har ansvaret?

Rosø fra PHS sukker litt, og viser til at alle sektorene i tillegg har organisert seg ulikt.

– Det er utrolig hvordan et land på størrelse med Norge med fem millioner innbyggere har så mange lappetepper av ansvarsområder! I forhold til nødetaten klarer man ikke en gang å lage like grenser. Når det skjer en hendelse er det politidistriktet som har ansvaret. Men hvilket brannvesen kommer inn?

– Og hvilken fylkesmann? Et politidistrikt kan ligge under to fylkesmenn. Hvordan skal de øve sammen da, spør Håkenstad, og svarer selv:

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Med stor vanskelighet.

Les også: Midlertidig bevæpning av politiet avsluttes

– På trynet

– Stats- og regionforskningsinstituttet mener Norges geografiske inndeling er fullstendig på trynet. Det er 33 statlige etater, alt fra barnevern til strålevern til politi som har geografisk inndeling. Tre av dem har lik inndeling! Tre følger fylkesgrensen. Alle andre har gjort det de synes er best.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Peer Jacob Svenkerud skyter inn:

– Fra et utdanningsperspektiv er det interessant å få en arena hvor man kan se dette i sammenheng. Selv om man etter 22. juli klarte å trekke noen konklusjoner, er man ennå ikke kommet langt nok. Hvor har man fortsatt utfordringer? Vi vil ha en debatt om hvor vi er nå, og hvor trenger vi å gå, sier dekanen.

Trioen forklarer at de ulike sektorene har optimalisert seg innen sine egne felt. Helseregionene er kjempestore, fordi det passer dem best. Mens man etter nærpolitireformen har 12 politidistrikt, og så har man et annet «vesen» som også er i justisfamilien: Brannvesenet. Det finnes 328 av dem. Det er 19 fylkesmenn, og nå kommer en kommunereform man ikke helt vet hvordan skal kalibreres med det øvrige.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Håkenstad tegner det opp på tavlen (se video).

– Det er et lappeteppe uten like i Norge, utbryter Rosø.

Norsk politi med brukket rygg

Norsk politi lå etter terrorangrepet 22. juli 2011 nærmest med brukket rygg. I de første evalueringene, blant annet Sønderland-utvalgets rapport, frikjente etaten nærmest seg selv. Men i den såkalte 22. julikommisjonens rapport, ledet av Alexandra Bech Gjørv, fikk etaten strykkarakter på svært mange områder. Spesielt Politidirektoratet fikk hard medfart. Helsevesenet og forsvaret, derimot, gikk så å si fri.

– Forsvaret slapp for billig unna Gjørv-kommisjonen. Særlig forsvarsledelsen og Forsvarsdepartementet, sier representanten fra forsvaret, Magnus Håkenstad.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han mener man altfor tidlig bestemte seg for at dette var en sivil krise – på altfor tynt grunnlag. Det ble aldri vurdert om forsvaret burde ha tatt en større rolle.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– De gjorde venstrehåndsarbeid på forsvarskapitlet. Forsvaret satt stille i båten, og slapp unna en del kritikk som de kanskje burde hat fått, sier Håkenstad.

Trioen mener frykten for å sette inn forsvaret er delvis historisk forankret. Man setter bare ikke inn forsvaret i sivile kriser, er en norsk ryggmargsrefleks. Folk vil ikke ha grønnkledte med våpen trampende rundt i gatene i fredstid. Samtidig viste 22. juliterroren at folks forventinger om at de skulle ha vært der og ryddet opp, var skyhøye. Hvorfor var de ikke der – hvorfor grep de ikke inn – da landet trengte dem?

– Vi skal løfte disse problemstillingene på dagsorden slik at vi kan lære av dem. Deltagerne som kommer er fra ulike instanser direkte og indirekte involvert i beredskap. Hvordan er nuet, og hva kan vi lære omgivelsene av det vi har vært gjennom, sier Svenkerud.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Alle tre er enige om at det meste fungerer langt bedre enn i 2011 – massiv kritikk fra Riksrevisjonen til tross. De forklarer det med at de politiske forventningene er blitt langt høyere etter som dette er satt på dagsorden.

– Både befolkningen og politikerne er utålmodige. De stiller krav til beredskapsetatene på en helt annen måte enn før. Man sier: Nå gir vi dere tillit. Få dette til å fungere!

Artikkelen fortsetter under annonsen

Beredskapskonferansen 2017 – «Samhandling i beredskaps-Norge»

Politihøgskolen, Forsvarets høgskole og Høgskolen i Innlandet arrangerer 25. og 26. april en konferanse med et åpent og kritisk søkelys på situasjonen for beredskap i Norge.

Beredskapskonferansen har fått tittelen «Samhandling i beredskaps-Norge - nå og i fremtiden», og er en nasjonal arena for nøkkelpersoner i det operative beredskaps-Norge. Stedet er Høgskolen i Innlandet, Campus Elverum.

Både fremgang og utfordringer etter 22. juli 2011 skal debatteres.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Seksjonsleder Eirik Rosø ved Operativ seksjon, Politihøgskolen, er tydelig på ambisjoner og tilnærming:

– Gjørv-kommisjonen påpekte ressursene som ikke fant hverandre. Som utdanningsinstitusjoner ønsker arrangørene å sette et kritisk søkelys på hvordan situasjonen er i dag. Vi ønsker å ta vår del av ansvaret for å samle og spre kunnskap om norsk beredskap og krisehåndtering, sier Eirik Rosø, leder av operativ seksjon på Politihøgskolen.

– Vi må sette Beredskaps-Norges tilstand på en nasjonal dagsorden. Vi har en tanke om å videreførekonferansen årlig, hvor vi roterer vertskapet mellom de tre organisasjonene. Vi håper og tror dette skal bli at dette et toneangivende møteplass for debatt og forskning innenfor beredskapsaspektet.

Omfattende program

Det er et omfattende program som presenteres.

Blant innledere og debattanter finner vi blant andre Hadia Tajik (Ap), leder av Justiskomiteen og AnneKarin Lande Hasle, som nettopp la frem Bevæpningsutvalgets rapport.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den nye bistandsinstruksen settes under lupen av dekan Kjell Inge Bjerga, Forsvarets høgskole,politiadvokat/ph.d-kandidat Kai Spurkeland, Oslo politidistrikt/Politihøgskolen, politimester Hans Vik, Sør-Vest politidistrikt og Sjef Forsvarets operative hovedkvarter, generalløytnant Rune Jacobsen.

Utdanning av studenter og samhandling belyses av Sjef Forsvarets høgskole, kontreadmiral Louise Dedichen og avdelingsleder Siw H. Thokle, Politihøgskolen.

Regionsinndelig av statlig forvaltning

Sivilforsvaret: 20 regioner
Innovasjon Norge: 15 regioner
Kartverket og Fylkesnemnda for sosiale saker: 12 regioner
Bispedømmene og Heimevernet: 11 regioner
Forbrukerrådet 10 regioner
Statarkivet: 8 regioner
Fiskeridirektoratet og Arbeidstilsynet: 7 regioner
Husbanken, Tollvesenet, Utlendingsdirektoratet og Lagdømmene: 6 regioner
NVE, Mattilsynet, Vegvesenet, Bufetat, Kriminalomsorgen, Skatteetaten, Statbygg, El-tilsynet og Kystverket: 5 regioner
Statped og Helseforetakene: 4 regioner
Dessuten:
19 fylkesmenn
12 politidistrikter
328 brannvesen

(Kilde: Nivi Analyse)