Erdogan strammer grepet i Tyrkia– Vi skal ikke utelukke at presidenten gjør seg klar til borgerkrig

JAFFA (Dagsavisen): Statsvitere frykter at NATO-landet Tyrkia om kort tid vil bli et «fullverdig diktatur». Samtidig feiret hundretusener i gatene, etter at de trolig sikret sin ubestridte leder, Recep Tayyip Erdogan, nye år ved makten.

– Jeg er glad Tyrkia tok denne beslutningen på demokratisk vis, sa advokat Emre Akkas, som feiret seieren i Istanbul.

– Nå vil jeg at mitt land skal stå samlet og fokusere på utvikling, økonomi og utdannelse, sier han til Dagsavisen.

Erdogan har grunn til å feire i sitt ekstravagante presidentpalass. Ikke siden landsfaderen Mustafa Kemal Atatürk har Tyrkia hatt en så dominerende leder, og nå skal han bli mektigere – med en islamistisk tvist.

Men valgseieren blir kritisert av valgeksperter, akademikere og politikere.

– Det går jo ikke an å kalle dette en demokratisk folkeavstemning. Erdogan hadde nesten full kontroll over mediene, og opposisjonen kunne knapt ytre sin mening. Da jeg kjørte hjem søndag kveld, så jeg bilder av Erdogan overalt. Det minnet om Saddam i Irak, sier professor Kerem Altiparmak, en statsviter fra Istanbul.

Les også: Erdogan: – Har avholdt det mest demokratiske valget noensinne

Tyrkiske medier: Tyrkere i Norge sa ja til å gi Erdogan mer makt

Også valgobservatørene fra OSSE og Europarådet slo i går fast at folkeavstemningen ikke levde opp til demokratiske standarder.

– Folkeavstemningen fant sted på en ujevn bane og de to sidene hadde ikke de samme mulighetene, sa lederen for observatørkorpset, Cezar Florin Preda, under en pressekonferanse i Ankara i går.

Opposisjonen tror Erdogans støttespillere måtte ty til valgfusk for å vinne. De to største opposisjonspartiene krever omtelling av stemmene.

Les også: Trump gratulerer Erdogan med valgseier

Erdogan avviser observatørfunn etter folkeavstemning

Atatürk «drept»

Folkeavstemningen, der ja-siden med 51,4 prosent av stemmene ga Erdogan nær uinnskrenket makt, er på mange måter enden på det moderne Tyrkia grunnlagt av Atatürk i 1923. Atatürk ville skape en sekulær stat, som Erdogan nå kan avvikle. Samtidig ville Atatürk også skape en autoritær stat, og her fortsetter Erdogan i hans fotspor. 63 år gamle Erdogan beordret folkeavstemningen mens landet fremdeles var styrt av unntakstilstandslovene han innførte etter fjorårets kuppforsøk. Presidenten brukte kuppforsøket til å innføre et fryktinngytende regime. Over 40.000 dommere, akademikere, dissidenter og andre er blitt kastet i fengsel, inkludert minst 115 journalister, noe som utgjør en trist «verdensrekord».

– Med så mange arresterte, er folk flest redde for å si sin mening. Under en slik virkelighet må jeg si jeg er overrasket over at folkeavstemningen ble så jevn som den ble, sier Ayse Zarakol, som underviser i internasjonal politikk på Cambridge.

Erdogan vil etter valget i 2019 kunne styre uten noe parlament eller rettsapparat som skal begrense ham. På veien mot valgseieren har han splittet landet, både etnisk og religiøst.

– Samholdet i Tyrkia er blitt ødelagt som følge av atmosfæren som ble skapt av Erdogan. Kurderne er «forrædere» og meningsmotstandere er blitt kastet i fengsel, sier forsker Bahar Baser ved Senteret for tillit og fred ved universitetet i Coventry.

Fatih Seyhanoglu, en tyrkiskkurdisk journalist, vet han er tryggere i eksil i dag.

– Presidenten og hans rådgivere tror de kan holde Tyrkia sammen ved hjelp av ekstrem vold. Men det vil ikke gå. Det nye er at folk i vestlige Tyrkia fikk føle regimets vold etter kuppforsøket. Men i de østlige, kurdiske delene har folk levd som i et åpent fengsel i lang tid. Jeg tror ikke vi skal utelukke at presidenten gjør seg klar til en borgerkrig mot minoritetene og meningsmotstandere, sier Seyhanoglu fra sitt eksil i New York.

Les også: Erdogan: – En historisk avgjørelse

Erdogan med ny kritikk av EU

Blind støtte

Men selv om folkeavstemningen ikke var demokratisk, er det ingen tvil om at millioner av tyrkere faktisk valgte å stemme på et politisk forslag som gir dem mindre demokrati.

– Mange velgere visste faktisk ikke hva de stemte på, for grunnlovsforandringene ble kjørt gjennom parlamentet uten debatt, og bare presentert som en mer effektiv måte å regjere landet på. I tillegg er det slik at mange av Erdogans støttespillere genuint ønsker at presidenten skal få ubegrenset makt. De bryr seg ikke stort om hva som skjer med andre siden de tror de selv vil tjene på det, sier Zarakol.

Statsviteren Kerem Altiparmak peker på et annet viktig punkt:

– Mange av Erdogans støttespillere tror de er demokrater. De vil si de vant folkeavstemningen, og dermed er dette demokrati. De har ikke noen tanker om minoritetsrettigheter eller menneskerettigheter, de kjenner kun til majoritetens diktatur. Så må vi ikke glemme at mange av Erdogans støttespillere er blitt fortalt at gode muslimer må stemme på Erdogan. Hjernevasken går langt, mange ville ha stemt på Erdogan selv om han hadde sagt at han ville drepe dem.

Altiparmak er overbevist om at Erdogans mål er å forandre det tyrkiske samfunnet fra grunnen, og gjøre det mer islamistisk og autoritært.

– Erdogan vil kontrollere den utøvende, dømmende og lovgivende makten. Presidenten vil styre med dekreter, uten noen til å stoppe ham. Han har opphevet maktfordelingsprinsippet, og rett og slett samlet all makt i sine hender.

(Artikkelen er først publisert i Dagsavisen)