OSSE og Europarådet:

– Folkeavstemningen i Tyrkia var ikke demokratisk

Folkeavstemningen i Tyrkia var ikke demokratisk, slår observatørene fra OSSE og Europarådet fast.

Folkeavstemningen om grunnlovsendringer i Tyrkia levde ikke opp til demokratiske standarder, slår valgobservatørene fra OSSE og Europarådet fast.

Ifølge valgobservatørene fra Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) og Europarådets parlamentarikerforsamling (PACE) gikk den rent tekniske avviklingen av folkeavstemningen greit for seg, men det stilles spørsmål ved opptellingen fordi reglene ble endret i siste liten.

– Folkeavstemningen fant sted på en ujevn bane og de to sidene hadde ikke de samme mulighetene, sa lederen for observatørkorpset, Cezar Florin Preda, under en pressekonferanse i Ankara mandag.

– Endringer i opptellingsprosedyren i siste liten fjernet viktige sikkerhetsordninger, la Prada til.

Velgerne ble heller ikke informert om viktige aspekter ved reformen det skulle stemmes over, mener valgobservatørene fra OSSE og PACE.

Les også: – Erdogan er villig til å ofre forholdet til Vesten

Manglende stempler

Endringen i opptellingsprosedyren gikk ut på at også stemmesedler uten det offisielle godkjenningsstempelet ble akseptert. Normalt sett, for at en stemmeseddel skal være tellende, så må den ha et offisielt stempel på baksiden. Den skal så legges i en konvolutt som også har stempelet, som så gis til den som skal stemme av en valgfunksjonær ved stemmelokalet.

Søndag informerte valgkommisjonen om at også stemmesedler i konvolutter uten stempel kom til å bli godkjent, etter at flere velgere klaget over at de fikk utdelt ustemplede konvolutter. Kun stemmesedler som beviselig var falske kom til å bli forkastet.

Tana de Zuleta fra OSSE sier på en pressekonferanse i Ankara at endringene i opptellingsprosedyrene undergravde viktige sikkerhetsordninger som skal forhindre valgfusk, og at det strider mot tyrkisk lov.

VIDEO: Europarådets valgobservatør mener folkeavstemningen i Tyrkia er ugyldig.

Les også: Tyrkia avfeier kritikken fra EU

Avviser påstandene

De Zuleta sa videre at på et overordnet nivå oppfylte ikke gjennomføringen av valget fullstendig de standardene Tyrkia hadde lovet. OSSE kan ikke innføre sanksjoner, men de kan komme med anbefalinger.

Lederen for valgkommisjonen i landet, Sadi Guven, avviser opposisjonens påstander om valgfusk, og sier ingen av de godkjente stemmesedlene var falske eller ulovlig avgitt. Guven sa videre at beslutningen om endringer i opptellingsprosedyren ble tatt for å sikre at velgere som ved en feil fikk ustemplede konvolutter ikke ble "ofre".

sz99a39e

Fremskrittspartiets Ingebjørg Amanda Godskesen er i Tyrkia. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Les også: Tyrkia-ekspert frykter uro etter folkeavstemning

– Ville ha blitt ramaskrik

Europarådets rapportør i Tyrkia, Ingebjørg Godskesen (Frp), sier til VG at hun selv ikke har var vitne til valgfusk.

– Men prosedyrene for opptellingen av stemmer med uklare stempler ble jo endret underveis. Slik vi har fått det forklart hevder valgkommisjonen at dette ikke er brudd på loven, men det er jo uforsvarlig å gjøre det. Det ville ha blitt ramaskrik om noe slik hadde skjedd i Norge, forteller Godskesen.

Hun mener velgerne ikke visste konsekvensene av valget.

– Ja-siden hadde også ti ganger mer tid i media, og statlig betalt reklame og valgmøter gjorde dem langt mer synlige. Samtidig hadde ikke velgerne nok informasjon om hvor store konsekvenser avstemmingen faktisk får for landet. På den måten var det ikke demokratisk, sier hun til VG .

Krever annulering

Tyrkias største opposisjonsparti krever at resultatet fra folkeavstemningen om grunnlovsendringer blir annullert og hevder at det fant sted omfattende fusk.

– Valgkommisjonen bør annullere folkeavstemningen, sier nestlederen i Det republikanske folkepartiet (CHP), Bulent Tezcan til nyhetsbyrået Dogan.

51,41 prosent stemte for grunnlovsendringene som vil gi presidenten mer makt i Tyrkia, mens 48,59 prosent stemte imot.

Turkish President meet with supporters after prayer

Tayyip Erdogan Foto: Turkish President Press Office Handout / EPA

Opposisjonen anklager regimet for å ha fusket og kaller folkeavstemningen ett av de mørkeste kapitlene i landets historie.

Det prokurdiske partiet HDP anklager også regimet for fusk og har krevd omtelling.

– Denne folkeavstemningen har ingen demokratisk legitimitet, sier en talsmann for partiet, Osman Baydemir.

Les også: – Denne folkeavstemningen har ytterligere polarisert et allerede delt land

– Forlenger unntakstilstanden

Tyrkia kommer til å forlenge unntakstilstanden som ble innført etter kuppforsøket i juli i fjor, melder TV-kanalene CNN Turk og NTV.

Beslutningen om å forlenge unntakstilstanden vil bli fattet når landets sikkerhetsråd møtes i presidentpalasset i Ankara klokka 18.30 norsk tid mandag, ifølge de to TV-kanalene.

Visestatsminister Nurettin Canikli bekrefter overfor TV-kanalen A Haber at spørsmålet om å forlenge unntakstilstanden vil bli tatt opp undermøtet.

Unntakstilstanden ble innført etter det mislykkede kuppforsøket 15. juli i fjor. Beslutningen om å forlenge den ytterligere kommer i så fall dagen etter en folkeavstemning om grunnlovsendringer som vil gi president Recep Tayyip Erdogan betydelig mer makt.

Les også: Påstander om valgfusk i Tyrkia: Opposisjonsparti krever omtelling

Opposisjonen i Tyrkia nekter å anerkjenne resultatet fra søndagens folkeavstemning om grunnlovsendringer. Foto: Emrah Gurel / AP

Brende frykter økt polarisering

Utenriksminister Børge Brende (H) frykter utfallet av folkeavstemningen i Tyrkia kan føre til ytterligere polarisering i landet.

– Med et så jevnt resultat som den foreløpige opptellingen viser, er det svært viktig at en nå unngår ytterligere polarisering i det tyrkiske samfunn, sier Brende i en kommentar.

Ifølge det uoffisielle resultatet fra folkeavstemningen, stemte 51,41 prosent ja til grunnlovsendringer, mens 48,59 prosent stemte nei.

– Vi respekterer det tyrkiske folks rett til å bestemme over sin egen grunnlov, men med et så jevnt resultat er det samtidig avgjørende at president Erdogan innleder samtaler med opposisjonen og det sivile samfunn om veien videre for Tyrkia, mener Brende.

Les også: Jagland mener Tyrkia må vurdere neste skritt nøye

– Erdogan har et stort ansvar

– Som president har Erdogan et stort ansvar for at det innledes en politisk prosess som bygger broer og ikke splitter det tyrkiske samfunn ytterligere, understreker han.

Brende kaller grunnlovsendringene som nå har fått folkets tilslutning i Tyrkia, for meget vidtrekkende.

Utenriksminister Børge Brende (H) Foto: NTB scanpix

– Det er derfor avgjørende at tyrkiske myndigheter prøver å finne en bredest mulig nasjonal enighet i oppfølgingen og gjennomføringen, som også tar hensyn til internasjonale prinsipper for ytringsfrihet og rettssikkerhet som Tyrkia har sluttet seg til, og til de kommentarer til grunnlovsendringene som Europarådets Venezia-kommisjon har avgitt, sier han.

Opposisjonen i Tyrkia anklager regimet for valgfusk, og Brende tar også forbehold når det gjelder resultatet.

– Det vil bli opp til internasjonale observatører fra OSSE/ODIHR og Europarådet å vurdere hvordan folkeavstemningen har foregått og om forholdene for en rettferdig avstemning var til stede, sier han.

Les også: Historisk folkeavstemning splitter Tyrkia

Hva kan vi bli bedre på?

Dine synspunkter er viktige i vårt kontinuerlige arbeid med å forbedre Startsiden. Derfor ber vi deg bruke cirka 3 minutter på en kort spørreundersøkelse.

Ja, jeg kan delta
Nei takk

Hilsen oss i Startsiden