Asylsøkere over Storskog ville bort fra Norge

<p>En norsk politikvinne sammen en gruppe asylsøkere på Storskog grensestasjon på den norsk-russiske grensen i 2015.</p>
En norsk politikvinne sammen en gruppe asylsøkere på Storskog grensestasjon på den norsk-russiske grensen i 2015. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

– Flere asylsøkere har en urealistisk og feil oppfatning av muligheter de ville få i Norge, mener UDI. Norsk Organisasjon for Asylsøkere mener norsk politikk har ført mennesker med beskyttelsesbehov ut på flukt. 

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Høsten 2015 kom det totalt 5.465 asylsøkere til Storskog i løpet av kort tid.

I oktober 2016 var 2.128 av 4.551 asylsøkere over Storskog forsvunnet fra norske mottak mens de ventet på å få asylsøknaden sin behandlet i Norge.

Det utgjør 47 prosent av alle som ikke ble returnert til Russland.

Bakgrunn: Halvparten av asylsøkerne over Storskog ble borte

Så hvorfor forsvant så mange?

Ville ikke være i Norge

«Ganske mange har reist til andre land i Europa, hvorav mange av disse igjen er varslet returnert til Norge etter Dublin-forordningen» skriver Politiets utlendingsenhet (PU) til Sivilombudsmannen i et brev datert 28.10.2016, som ABC Nyheter har fått innsyn i.

PU skriver at deres «klare erfaring» er at forsvinningene henger sammen med en motvilje eller frykt for å bli returnert til Russland.

Politiets utlendingsenhet bekrefter overfor ABC Nyheter at mange ønsket å reise bort fra Norge og til et annet europeisk land.

Flyktninger som passerte den norsk-russiske grensen på Storskog ble plassert i ankomstsenteret for flyktninger i Kirkenes før de ble sendt videre til mottak andre steder i landet. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix
Flyktninger som passerte den norsk-russiske grensen på Storskog ble plassert i ankomstsenteret for flyktninger i Kirkenes før de ble sendt videre til mottak andre steder i landet. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

Asylsøkere over Storskog ønsket ikke gå videre med asylsøknaden i Norge, ifølge politiet.

– Det antas, uten at det er bekreftet, at mange reiste via Norge til for eksempel Tyskland, og at de dermed aldri ønsket å gå videre med søknaden i Norge, skriver kommunikasjonsenheten i PU i en e-post.

– Det er mange årsaker til at personer som søker beskyttelse reiser fra kjent adresse uten å oppgi en ny (forsvinner). Noen kjente årsaker er frykt for en tvungen utreise, at de ønsker å bo sammen med familie/venner et annet sted i Norge, eller at de ønsker å reise til et annet europeisk land, skriver PU.

UDI: – En urealistisk oppfatning av hvilke muligheter de ville få i Norge

Utlendingsdirektoratet tror ikke bildet asylsøkere har av Norge stemmer helt med virkeligheten.

– Vi antar at flere har hatt en urealistisk og feilaktig oppfatning av hvilke muligheter de ville få i Norge. Antakelig innser enkelte av de som ikke har et beskyttelsesbehov at det er lite å hente ved å få asylsøknaden sin behandlet her. Mange har nok trodd at de raskt kunne komme i arbeid og få familien sin hit, sier enhetsleder i returenheten i UDI, Katinka Hartmann, til ABC Nyheter.

Av totalt 23.270 asylsøknader i 2016, trakk 2.579 asylsøkere søknaden sin.

Les også: Norge måtte hente tilbake asylsøkere

NOAS: – Den politiske behandlingen skapte frykt

Kritisk til Storskog-politikken: Jon Ole Martinsen er seniorrådgiver i NOAS. Foto: Pressefoto / NOAS
Kritisk til Storskog-politikken: Jon Ole Martinsen er seniorrådgiver i NOAS. Foto: Pressefoto / NOAS

Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) mener asylsøkerne over Storskog ble sviktet av politiske handlinger.

– Det forteller at praksisen og den politiske behandlingen herunder instruksene, skapte kaos og frykt blant mennesker på flukt med reelt beskyttelsesbehov som medførte at de fryktet retur til forfølgelse og la videre ut på flukt, sier seniorrådgiver i NOAS, Jon Ole Martinsen, til ABC Nyheter.

Tidligere er det rettet kritikk mot at Norge sendte asylsøkere frem og tilbake over grensen for å teste Russland.

– Signalene og behandlingen de fikk i Norge skapte så mye frykt for retur til Russland og deretter til hjemlandet, derfor valgte man å reise videre i håp om en trygg havn, sier Martinsen.

I tillegg er det andre årsaker, understreker seniorrådgiveren.

– Det var flere årsaker til at mange i denne gruppen forsvant. De hadde familie eller nettverk i andre land som de ønsket å gjenforenes med. Destinasjonen var i utgangspunktet et annet land enn Norge.

ABC Nyheter kunne i mars avsløre hvordan norske myndigheter ventet 10 måneder med å endre praksis på Storskog.

Norske myndigheter hadde 3. februar i fjor et møte med den russiske migrasjonstjenesten (FMS) i Moskva. Målet var å avklare hvilke asylsøkere som da kom til Norge over Storskog som kunne returneres til Russland.

Bare en drøy måned etter var det klart at russerne ikke ville ta imot andre enn de med permanent oppholdstillatelse, viser et dokument ABC Nyheter har fått innsyn i.

Likevel fastholdt Justis- og beredskapsdepartmentet (JBD) i hele ti måneder at det var mulig å returnere asylsøkere med såkalt multivisum eller midlertidig oppholdstillatelse.

Dermed kan tusenvis av asylsøknader unødvendig ha blitt utsatt.

Les om avsløringen: Asylfiaskoen på russergrensa

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden