Thorvald Stoltenberg – gammel, men ingen gubbe

Folk som kysser i politikken? Diplomater på ville veier? Ekteskapsråd?

– Åh, da har jeg en god historie. Eller – jeg har to! sier Thorvald Stoltenberg og legger tilfreds til:

– En av gledene ved å bli gammel er at du ikke lenger trenger å holde deg til saken når noen spør om noe!

Litt bekymret

Han loser Dagsavisens team inn på det etter hvert så legendariske kjøkkenet på Frogner. Stoltenbergs tid som frokostvert er sagnomsust, med frokosten med Mandela som absolutte høydepunkt.

– Vi hadde møttes i Cape Town da jeg var høykommissær for flyktninger. Da jeg ble utenriksminister og han ble valgt til president i Sør-Afrika ble han invitert til Norge. Da han mottok programmet skrev han: «PS, har Stoltenberg sluttet med sine frokoster?» Så da ringte de og spurte om jeg ville lage frokost til han. Og det gjorde jeg, selvfølgelig.

– Det er ikke lett å toppe det der.

– Nei, det måtte i så fall bli med vår herre, og jeg håper ikke han har tenkt å dukke opp så brått.

(Saken fortsetter under)

For noen uker siden annonserte Thorvald Stoltenberg at han ønsket å trekke seg fra sin plass i Oslo bystyre. Men betyr det at han har tenkt å gi seg med politikk?

– Nei!!! nærmest roper han. – Snarere tvert imot! Når får jeg tid til å drive med den politikken jeg er mest opptatt av: utenrikspolitikk som jeg føler jeg kan. Og narkotikapolitikk som jeg har lært mye om.

– Men hvorfor vil du ikke sitte i Oslo bystyre?

– Det er fordi jeg ble bedt om å stille på lista og sa ja forutsatt at jeg ble stående nederst. Jeg har ikke kapasitet til både å være både fullverdig medlem av bystyret og drive med alt det andre jeg gjør. Men så fulgte jeg ikke så godt med, og plutselig fikk jeg gratulasjoner over at jeg var kommet på 14. plass. Samtidig ble jeg sjuk med podagra, det er virkelig smertefullt og jeg kunne ikke gå uten krykker. Heldigvis fikk jeg strålende behandling på Diakonhjemmet og ble frisk. Men jeg vil heller bruke tida på å holde foredrag og selvsagt skal jeg delta i valgkampen. Da bli jeg ekstra ivrig.

Han har hatt så mange politiske roller og verv opp gjennom årene at det går trill rundt for en vanlig bladfyk, men han har aldri sett noe poeng i å uroe seg i tide og utide. Nå er han ikke lenger så sikker.

– Jeg er ganske sjelden bekymret, men en ting som bekymrer meg er at vi nå har en ledelse i Europa og USA som ikke har erfart krig. Husk, den generasjonen som bygget opp fredsinstitusjonene vi har i dag hadde opplevd annen verdenskrig, noen til og med første. Dagens ledelse har ikke det. Jeg frykter at det er sånn at man må oppleve noe selv for å skjønne det.

– Du har stort sett fått mye skryt, men også kritikk for deler av din innsats som utenriksminister. Hvordan tar du det?

– Mange ganger føler du at du får urettferdig kritikk, men etter hvert som du blir eldre vil du også innse at du av og til har fått urettferdig ros også. Det gjør det lettere. Jeg har tatt kritikk alvorlig men aldri følt meg knust av det. Balanse er viktig. Det er tøffere og tøffere å være politiker.

– Hva tenker et utenrikspolitisk dyr som du om at USA har valgt en mann som er helt ko-ko til å styre landet?

– Vei, det demokratiske partiet burde vært tidligere ute enn Trump til å skjønne at de burde konsentrert seg mer om de som følte seg utafor, folk som har mistet jobbene sine og så videre. Og så burde de hatt en annen kandidat enn Hillary. Men det gjorde de ikke. Så ble det som det ble. At man skal gå rundt å uroe seg for valgresultater i Europa er også nytt, og bekymringsfullt. Vi får håpe franskmennene tar til vettet og går for han Macron, sier han og legger raskt og spøkefullt til at han for øvrig elsker makronfyll i wienerbrød. Og at han har noen gode historier fra Frankrike som han kan ta siden.

– Men om du skal være superbekymret – hva er verst akkurat nå?

– Jeg bekymrer meg mye for de store spørsmålene som fattigdom og klima. Mitt håp for framtida er at vi vil være villige til å gi avkall på noe av våre egne goder for å kunne bidra til å løse disse store globale utfordringene.

Les også: Oslo-oppvekst: Damene i Nordahl Bruns gate

(Saken fortsetter under)

Bildet er tatt i mars 1970, da Stoltenberg begynte i ny stilling som sekretær i LO's internasjonale kontor. Foto: Ivar Aaserud / Aktuell / Scanpix

Sosial fyr

Utenfor kjøkkenvinduet på Frogner skinner sola. Stoltenberg insisterer på at de kan se to solnedganger hver dag, både den ordentlige og når den speiler seg i Hydrobygget i Bygdøy allé.

– En fabelaktig utsikt her. På fine dager kan jeg se helt til Beijing, sier han og skjenker opp kaffe. Forteller hvordan han kjøpte leiligheten for 750.000 kroner for mange år siden mens kona Karin var på konferanse i Mexico. At hun ble fly forbanna, men at det gikk over etter ett år. Da elsket også hun leiligheten, der de praktiserte åpen dør-prinsippet og rommene alltid var fulle av folk. Og dyr. Blant dem en hund, en katt, en skilpadde, et marsvin og en hvit mus som bodde i skrivemaskinen til Jens Stoltenberg. Om natten kunne de høre den løpe over tastene, så det hørtes ut som om noen satt og skrev. Til jul kom slekta med sine respektive, både fraskilte og andre.

– Karin og jeg satt grensa ved to forhenværende ektefeller hver, det fikk holde.

Thorvald Stoltenberg sammen med datteren Nini i forbindelse da professor Ole Fyrand mottok Boothprisen i 2002. Foto: Erlend Aas / Scanpix

I 2012 ble han enkemann. To år senere døde datteren Ninni. I den store leiligheten der det hadde yret av liv senket stillheten seg i alle rom.

– Det var helt jævlig. Jeg passer ikke til å bo alene, jeg og var redd for alt mulig. For det første var jeg vant til at det alltid var mye folk her, og for det andre var jeg vant til å ha mye å gjøre. Så da jeg ble alene ble jeg livredd for at det skulle bli slutt på alle gjøremålene også, at jeg skulle ble nødt til å gå rundt her og vente på telefoner som aldri kom. Men det skjedde ikke.

Og – nærmest på bestilling – ringer telefonen. Han tar en rask beskjed og fortsetter:

– Selv når telefonen ser helt dau ut så ringer det. Jeg tror det er fordi den vet at jeg liker det. Når jeg av og til klager over at jeg har for mye å gjøre, så vet mine barn at nå har’n det bra. Jeg har daglige samtaler med Camilla, smiler han.

– Hører du noe særlig fra han generalsekretæren i NATO, da?

– Hver dag.

– Hver dag?

– Ja. Vi er jo venner. Jeg har kjent han hele livet, sier han og ser våre himmelfalne uttrykk.

– Ja, det er ikke sånn at Jens ringer og spør om råd. Da han ble statsråd første gang sa jeg: Jeg har ikke noe råd å gi deg, når du står midt oppe i noe er det bare de du har rundt deg som kan gi deg råd. En kar som sitter utenfor slik jeg gjør kan komme med helt gale råd. Det står jeg fortsatt ved.

Les også: Øystein Greni – Norsk noir

Ekteskapsrådgiver

Som foredragsholder er han fullbooket med helt fram til januar neste år.

– Det er ikke noe rart jeg er i godt humør, sier han.

– Det er deilig å være populær?

– Jeg har ikke truffet noen som ikke liker det. Jeg opplevd at noen synes det er anstrengende, men jeg synes ikke det heller, jeg. Folk spør meg: «Er det ikke plagsomt å gå på gaten og så kommer det vilt fremmede mennesker bort og prater til deg?» Nei. Jeg elsker det. Jeg syns det er hyggelig og tar det som en stor tillit at folk kommer med spørsmål om alle mulige ting.

Folk har aldri kviet seg for å spørre om noe. Som den gangen Thorvald Stoltenberg var utenriksminister, og gikk bortover Drammensveien. Han skulle på jobb i UD, og På veien kom en mann bort til han og spurte: «Kjære Thorvald Stoltenberg, synes du jeg burde gifte meg med Ester?»

– Jeg sa: «Jeg kan ikke råde deg, jeg kjenner jo ikke Ester.» Og da sa han: «Ja, men kan jeg ikke overtale deg til å møte henne?» Og jeg svarte «Nei, det har jeg ikke tid til.» Men – så er jeg mye flinkere til å si ja enn til å si nei og til slutt gikk jeg med på at de fikk komme på kontoret mitt. Det skapte bruduljer i sekretariatet til UD, de hadde en kjempejobb med å få lagt møtekabalen min som det var, og plutselig kom det et vilt fremmed par som trengte ekteskapsråd.

– Hva sa du til dem?

– «Ikke gift dere», sa jeg. Jeg syntes rett og slett ikke at de passet sammen, han var som en forskremt mus og hun skravlet i vei. De gråt av takknemlighet fordi jeg var så ærlig. Og så gikk de. Etter to år fikk jeg vite at de hadde giftet seg, fått ett barn og at nummer to var på vei. De var lykkelige. Det er siste gang jeg kommer med ekteskapsråd, for der har jeg åpenbart ikke peiling, ler han.

Les også: Aps omstridte oljegruppe lever i beste velgående

Så kom Anja

– Hallo! roper en kvinnestemme fra gangen. Det er Anja Breien, som kommer innom på kaffe. De insisterer på å kalle seg kjærester.

– Kjempefint ord, kjæreste, og spesielt norsk, de har ikke det samme på engelsk, da blir det venn liksom, sier Anja Brien og Thorvald nikker.

– Nei, venn er for nøytralt, skyter Thorvald Stoltenberg inn. Mistress, det er fint det og. Men det forbindes med noe annet. I want you to meet my mistress, liksom? Ja, da har jeg en god historie. Eller, jeg har to! sier han. Og drar noen historier om tidligere utenlandske kollegaer som han insisterer ikke egner seg på trykk.

– Jeg liker å fortelle. Hvis dere blir lei, må dere bare gå. Det er jeg vant til. At folk går altså. Mange orker jo ikke å høre på dette hele tida. Men jeg blir ikke skuffa for det, bare ikke lag noe nummer av det. Jeg er en mester i å snakke om alt annet enn det temaet du spør om. Det er en av gledene ved å bli gammal.

Les også: Banjo-Karis bekjennelser

(Saken fortsetter under)

Thorvald Stoltenberg og Anja Breien under filmfestivalen i Haugesund i 2015. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

– Er Norge et bra land å bli gammel i?

– Jeg har bare min egen erfaring, og da må jeg svare et klart ja. Men jeg leser mye i avisene som ikke er bra, så det er opplagt mye å gjøre på det området. Noe jeg ikke er så begeistret for er denne framstillingen av det å bli eldre som fantastisk festlig. Moro, fint og gøy og lett, folk som går Birkebeineren og sånn. Det er å forføre folk. Du skal være glad om du er såpass sprek at du greier å gjennomføre et noenlunde normalt liv. Og hjelpe deg sjæl. Det hadde gått dårlig med meg om jeg ikke hadde hatt kjæreste, sier han og ser på Anja Breien med kjæresteblikk.

– Det som ikke snakkes så mye om når det gjelder eldre, men som er en realitet for meg er – min verden bygges langsomt ned. Det kan gå på at de jeg gikk på skole med er mange borte, aspirantkurs i DU sammen med er mange borte. Da vi bodde i Berkley pleide Karin og jeg å gå ut når barna hadde lagt seg om kvelden og da hendte det at vi gikk på en bar og hørte på Pete Seger. Da han døde så følte jeg at – der forsvant ennå en bit av min verden. Da jeg var ung trodde jeg at min verden alltid ville eksistere, inklusive mine foreldre. Når man etter hvert oppdager at sånn er det ikke så går det innpå meg. Det er blant det som gjør at det IKKE er morsomt å bli gammel.

– Hvis du ikke hadde valgt politikk, hva hadde det blitt til tror du?

– Drosjesjåfør kanskje. Da treffer du mange mennesker. Og det er mennesker som er nøkkelen til at jeg ble så interessert i politikk. Jeg liker mennesker, være sammen med mennesker og lytte til mennesker. Jeg innbiller meg at mye av dette opplever du som drosjesjåfør også. Du står opp om morgenen og aner ikke hvem du vil komme til å møte eller hvor du ende opp ved dagens ende. Nå er jeg politiker uten ansvar, men bare med glede. Det er luksus for en som alltid har følt stort ansvar, sier Stoltenberg

– Hvordan er du blitt så ansvarsbevisst?

– Jo, det vet jeg godt. Under krigen ble far arrestert og sendt til Tyskland mens mor var igjen med meg og min nyfødte søster. Jeg var 11 år, og far kom bort til meg, la hånden på skulderen min og sa: «Thorvald. Nå må du ta ansvar». Den hånda ligger der ennå.

Les også: Teledronningen Berit Svendsen

(Saken fortsetter under)

Sju om Thorvald

Vi spurte sju kjente mennesker som har eller har hatt et nært personlig og/eller profesjonelt forhold til Thorvald Stoltenberg:
«Hva har han betydd for politikken?»
«Hva har han betydd for deg?»

Gro Harlem Brundtland

– Thorvald har en enestående evne til å kombinere sine positive og tillitvekkende personlige egenskaper med de sentrale politiske oppgavene han har vært ansvarlig for.

– Han har vært en nær venn og en av de mest sentrale politiske medarbeiderne gjennom hele mitt politiske virke.

Kåre Willoch

– Jeg har satt stor pris på Thorvald, og alt han har betydd spesielt i utenrikspolitikken. Og når jeg nå tenker tilbake, så har jeg også inntrykk av at vi stort sett har vært ganske enige i utenrikspolitiske spørsmål.

– Han er en tvers igjennom saklig mann, og i tillegg til hans dyktighet har jeg også satt stor pris på hans vennlighet.

Jonas Gahr Støre

– Thorvald har en gang sagt at kompromiss er det vakreste ordet i norsk politikk. Og Thorvald er en utrettelig forkjemper for det gode kompromisset, der folk blir hørt, sett og verdsatt. For Thorvald gjelder det både i norsk og internasjonal politikk og i små og store lokalsamfunn.

– Jeg har lært mye av Thorvald som internasjonal politiker og utenrikspolitiker. Men aller mest har jeg lært av Thorvald da han var president og jeg generalsekretær i Norges Røde Kors. Da kom jeg tett på Thorvalds ekte engasjement for medmennesker.

Anne Enger, tidligere leder i Senterpartiet

– Thorvald er en veldig spesiell person, vennlig, varm og nær – selv når vi har vært dypt uenige politisk, som i EU-striden, har han vært like blid og imøtekommende.

– I tillegg til vennligheten og nærheten merker du også at han kan være beinhard når det gjelder. Det liker jeg. Å bli spurt av Arve Tellefsen å overta som styreleder i Oslo Kammermusikkfestival etter Thorvald opplever jeg som ærefullt.

Martin Kolberg, stortingsrepresentant

– Thorvald Stolenberg har betydd mye, spesielt for utenriks- og forsvarspolitikken. Gjennom holdninger og virke har han vist at han har et sosialdemokratisk gen som stikker dypt.

– Med sin omgjengelighet og åpne, sosiale profil har han kommet i kontakt med mange mennesker han ellers kanskje ikke ville kommet i kontakt med. For meg personlig har han alltid vært der, og han er der fortsatt, med sitt store engasjement.

Yngve Hågensen, tidligere LO-leder

– Jeg kjenner Thorvald helt tilbake fra han var internasjonal sekretær i LO. Da var jeg distriktsekretær og vi deltok sammen i kampen om EU-avstemningen i 1972.

– Jeg kjenner han også godt fra det voksne liv, og han er en ryddig, skvær og ordentlig person som alle rundt han setter stor pris på. En positiv kraft.

Camilla Stoltenberg, datter og direktør for Folkehelseinstituttet

– Det er vanskelig for meg å si hva Thorvald har betydd for politikken, men det er enkelt å svare på hva han har betydd for mitt politiske grunnsyn: Svært mye! Vi må aldri gi opp arbeidet mot fattigdom, urettferdighet og krig. Vi må aldri gi opp arbeidet for fred, demokrati og frihet. Det handler om mennesker, og det handler om hele verden.

– Personlig betyr han kolossalt mye for meg: Han er en strålende demonstrasjon av livsglede, pågangsmot, lekenhet, engasjement, nysgjerrighet, menneskekjærlighet blandet med en liten, men nødvendig dose selvbedrag.

Fem favoritter

Bok: Ian Buruma: «Their promised Land», en berettelse om hans besteforeldres kjærlighet i krig og fred.

Film: «La vita è bella» av Roberto Benigni – om en far som bruker sin fantastiske fantasi til å beskytte sønnen mot krigens resler mens de sitter i konsentrasjonsleir.

Musikk: Arve Tellefsen. Og Oslo kammermusikkfestival.

Sted: Hjemme her på Frogner

Mat: Laks eller ørret

Les også:

Ulf André «Uffe» Andersen: Store Vennlige Kjempe

Wencke Mühleisen – frihetskjemperen

Vidar Helgesen om ulven, døden og Ari Behn

Intervjuet er opprinnelig publisert på Dagsavisen.no