Solberg til Kina for å åpne dører

Statsminister Erna Solberg reiser til Kina som første norske statsminister på ti år.
Statsminister Erna Solberg reiser til Kina som første norske statsminister på ti år. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Statsminister Erna Solbergs (H) offisielle besøk til Kina neste uke betyr at forholdet mellom de to landene er gjenopprettet på toppnivå etter seks års isfront.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hovedformålet med besøket er å møte den kinesiske toppledelsen og gjenopptakelse av det politiske og økonomiske samarbeidet.

– Jeg er glad for at vi nå normaliserer vårt diplomatiske og politiske forhold til Kina. Besøket viser at begge land ønsker å gjenetablere et langvarig, bredt og framtidsrettet samarbeid, sier Solberg.

– Direkte kontakt med det kinesiske lederskapet er viktig for et solid og forutsigbart forhold preget av gjensidige interesser, tillit og forståelse, legger hun til.

Under besøket skal Solberg møte både Kinas statsminister Li Keqiang, president Xi Jinping og parlamentspresident Zhang Dejiang.

Første på ti år

Statsministerbesøket blir det første på ti år, og Solberg ledsages av både utenriksminister Børge Brende (H) og næringsminister Monica Mæland (H). Dessuten skal tidenes største delegasjon med representanter fra norsk næringsliv være med.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Kina frøs forbindelsene til Norge etter at Nobelkomiteen ga fredsprisen til den kinesiske dissidenten Liu Xiaobo i 2010. Men etter årelangt arbeid fra norske diplomater kunne Brende rett før jul i fjor legge fram en politisk felleserklæring. Den er grunnlaget for at forbindelsene nå gjenopptas.

I norsk næringsliv brøt jubelen løs da erklæringen ble kjent, men den ble også møtt med betydelig skepsis.

– Norge har gitt etter

Kina-kjennere beskrev overfor NTB formuleringen om at Norge lover å ikke støtte handlinger som undergraver Kinas kjerneinteresser, som problematisk.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Denne formuleringen kan lett brukes av Kina for å tolke avtalen, sa forskningsprofessor Stein Tønnesson ved PRIO.

Forfatter og tidligere NTB-journalist Kjell Arild Nilsen ga i fjor ut boken "Kina vs. Norge" sammen med Helge Øgrim.

– Helheten i erklæringen etterlater et klart inntrykk av at her er det bare Norge som har gitt etter. Kina beklager ingenting og gir ingen innrømmelser, sa han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Harald Bøckman, som er gjesteforsker ved London School of Economics, understreket at det er for tidlig å si hva som ligger i at Norge skal gjøre sitt beste for å unngå å påføre de tosidige forbindelsene skade i fremtiden. Samtidig la han til:

– Det betyr for eksempel åpenbart at Stortinget eller regjeringen aldri mer vil motta Dalai Lama offisielt.

Enormt marked

For norske myndigheter er det imidlertid svært viktig igjen å kunne føre en dialog med verdens nest største økonomi. Kinas vekst betyr at landet er blitt en global stormakt, enten temaet er fattigdomskamp, handel eller klimaendringer.

Samtidig har norske bedrifter vært fortvilet over stillstanden i den politiske kontakten med Kina, som med nesten 1,4 milliarder mennesker utgjør et enormt marked.

På et NHO-seminar nylig inviterte Brende 250 de bedriftslederne som var til stede, med på statsministerens besøk.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Utenriksministeren håper forhandlingene om en frihandelsavtale med Kina nå blir tatt opp igjen, og at en avtale kan komme på plass senest i løpet av neste stortingsperiode, men helst før, ifølge NHO.

Etter det NTB forstår, vil hensikten med Solbergs besøk først og fremst være å åpne dører for norske bedrifter. Det tas derfor sikte på flere norske statsrådsbesøk til Kina i løpet av våren for å jobbe videre med et utvidet næringslivssamarbeid.

Les også: Reagerer på Solbergs klima-spark til SV: – Gal sammenligning

Norges forhold til Kina:

* Nobelkomiteen tildeling av fredsprisen for 2010 til den fengslede, kinesiske dissidenten Liu Xiaobo, vakte svært krasse reaksjoner i Kina.

* Kina kalte tildelingen «uanstendig», og beskyldte Norge for å belønne en dømt «kriminell.»

* Kineserne avviste det norske argumentet om Nobelkomiteens politiske uavhengighet, og mente at den norske regjeringens håndtering av saken viste at den støtter tildelingen.

* 30. november 2010 ble det kjent at Kina utsatte forhandlingene om en handelsavtale med Norge på ubestemt tid.

* Kina avviste etter dette enhver politisk kontakt på høyt nivå med Norge. Flere planlagte møter er blitt avlyst uten begrunnelse.

* Norske bedrifter i Kina fikk problemer med visum til sine ansatte og har også møtt andre utfordringer i landet. En periode etter fredsprisutdelingen var det forbigående problemer med salg av norsk fisk til Kina.

* UD og Kina kom i desember med en felles uttalelse om at forholdet skulle normaliseres og at forhandlingene om en frihandelsavtale blir gjenopptatt.