Stemmer:

Da Høie møtte seg selv i døra

Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) kritiseres av Aps helsepolitiske talsmann.
Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) kritiseres av Aps helsepolitiske talsmann. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Ingen minister før Bent Høie har brukt så mye tid, ressurser og verdifull kompetanse på å foreslå, utrede og innføre nye systemer som ikke har gitt pasientene et bedre tilbud.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Stemmer: Torgeir Micaelsen
Helsepolitisk talsmann, Arbeiderpartiet

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Landsmøtesesongen er i gang. Tiden der egen politikk skal utvikles, delegater og tillitsvalgte skal få sin stemme hørt og ledere i partiet får anledning til å fortelle om hva de har oppnådd. Nestleder i Høyre, helseministeren, brukte sin tilmålte taletid på å snakke om Arbeiderpartiet.

I stedet for å snakke om hvordan norske pasienter skulle få bedre og tryggere behandling angrep han Arbeiderpartiet med meningsløse påstander om at det var vi, ikke han, som har fått systemer på hjernen.

I snart fire år har vi sett en helseminister som har brukt mesteparten av sin tid på å utvikle systemer som ingen vil ha.

De kjennetegnes ved at de er overflødige, de koster samfunnet store utgifter i økt byråkrati og hverken fagfolk, kommuner eller pasienter vil ha dem.

Fellestrekket er at de ikke gir pasienter og brukere tilgang på mer eller bedre behandling, de bidrar ikke til å styrke omsorgstilbudet i kommunene, og de gir ingen nye rettigheter, selv om Høie ser ut til å tro det selv.

La oss ta en titt på disse «systemene» til Høie.

«Høie-system 1»

Privatiseringsreformen Fritt behandlingsvalg (FBV) er statsrådens prestisjeprosjekt. Høie lanserte reformen før valget i 2013 og lovet at den skulle løse en rekke utfordringer. Den skulle i det ytterste føre til at behovet for private helseforsikringer ville bortfalle. Dette er glemt. Reformen ligner ikke det spor på det han lovet. Og Høies politikk har ført til en kraftig vekst i private helseforsikringer.

FBV- reformen gir ikke «økt valgfrihet for pasientene». Den valgfriheten dagens pasienter har, kom allerede i 2001 med Jens Stoltenberg og Fritt Sykehusvalg. Det FBV-reformen først og fremst gjør, er å skaffe flere private klinikker tilgang til det offentlige helsebudsjettet. Og det skjer på en måte som fratar felleskapet den helt nødvendige prioriteringen og styringen. Reformen kan i sin egentlige form vise seg å bli en kostnadsbombe.

Helsedirektorat og helseøkonomene advarte mot akkurat dette før innføring.

Men Høie valgte å ikke lytte. De økonomiske interessene til de private tilbyderne veide tyngre enn eget fagdirektorat. Eksperter og fagfolk var ikke nok til å stanse privatiseringsiveren.

FBV-reformen har tappet de offentlige sykehusene for 40 millioner kroner i rene administrasjonskostnader, og har ikke behandlet fler enn i underkant av 2000 pasienter. Flertallet av disse i sentrale strøk og rundt de store byene. Spørsmålet Bent Høie burde besvare er hvor mange pasienter som kunne blitt behandlet for de samme pengene i regi av de offentlige sykehusene? Jeg er helt sikker på at svaret er langt flere.

Når Ap tar over makten til høsten vil vi prioritere våre felles offentlige sykehus. De avtalene som blir videreført med private og de ideelle, er de som setter pasienten først.

«Høie-system 2»

Statlig finansering av eldreomsorgen er Frp sitt drømmeprosjekt. Denne modellen har de fleste organisasjoner og aktører i helse-Norge advart kraftig mot. Jeg mistenker at Høie innerst inne er enig i at dette er feilslått politikk. Da er det nesten enda verre at han mot bedre viten bruker tid, ressurser og penger på å få ordningen på plass.

Alle landets kommuner ble invitert til å søke seg inn i det nye systemet. Tjue skulle være heldige å få delta. Da innretningen på ordningen ble kjent, trakk en rekke kommuner seg, og det er nå kun seks kommuner er igjen i prøveprosjektet.

Høyrestyrte Stavanger ville ikke bli med, de ville tapt hundrevis av millioner. Siste kommune som hoppet av, var borgerlige Tønsberg. Rådmannen anbefalte politikerne å trekke seg da de sto ovenfor et tap på 25 millioner. Selv Frp stemte mot systemet de har fremsnakket i en årrekke.

De som sitter igjen med regningen for systemet, er norske skattebetalere.

I år skal 50 millioner kroner brukes på bare byråkrati. Samtidig vet vi at regjeringen bruker samme sum på skattelette til de som har mest fra før – hver dag. Regningen denne regjeringen etterlater seg, begynner å bli uoverskuelig høy. Man kunne fått mye eldreomsorg for regjeringens tapte millioner.

Gjennomføringen av Frps system er blitt en fiasko for Høie og H/Frp regjeringen.

Arbeiderpartiet vil heller bruke de 50 millionene på aktivitet og innhold i eldreomsorgen, og har foreslått at prosjekter som «Livsglede for eldre» får muligheten til å etablere seg i alle landets kommuner.

«Høie-system 3»

H/Frps «rettighetsfesting av sykehjemsplasser» har blitt kritisert fordi det ikke skaffer en eneste ny sykehjemsplass, men pålegger kommunene økte kostnader for å administrere nok et skrivebordssystem fra Høyre.

De fleste høringsinstanser, som legeforeningen og pasientombudene, mente ordningen ikke gav eldre noen nye rettigheter, men tvert om var så forvirrende at den ville skape mer usikkerhet om hva som faktisk var rettigheter og ikke!

Våre eldste pasienter har mange gode rettigheter, men kommunen trenger nok ressurser til å yte den hjelpen folk har krav på.

Derfor vil Ap gi kommunene mer penger. Med Aps budsjett ville kommunene i år hatt tre milliarder mer å rutte med enn det regjeringen har bevilget.

«Høie-system 4»

Noe av det første Høie gjorde, var å innføre pålegg til sykehusene om å kjøpe behandlinger fra private helseaktører. Det måtte de selv om sykehusene hadde et tilsvarende godt tilbud og kapasitet i egen klinikk. Man må spørre seg om det var pasienten eller det private helsemarkedet som sto i fokus når helseministeren tok slike avgjørelser?

Når et norsk sykehus får beskjed fra eieren sin om at andre skal ta over deler av virksomheten, tror jeg det oppleves som manglede tillit til arbeidet man gjør. Vi trenger mer tillit, ikke mindre ved landets sykehus.

Sykehusene må i tillegg betale de private aktørene fra egne eksisterende budsjetter. Det fører til at sykehusene må kutte i egen virksomhet og avlyse planlagt økt aktivitet.

På toppen av dette ligger H/Frp-regjeringen 3 mrd kr bak løftene for å innfri på sykehusbudsjettet. I tillegg påførte regjeringen landets offentlige sykehus et ekstra kutt på en halv milliard kroner etter budsjettforliket med Venstre og KrF før jul.

Jeg skal avslutte med å svare på spørsmålet Bent Høie stilte oss i Arbeiderpartiet. Nei, systemene dine er ikke viktigere enn pasientene, derfor vil vi erstatte dem med blant annet:

  • økte bevilgninger til sykehus og kommuner
  • økt kvalitet i eldreomsorgen, en handlingsplan for bedre ernæring, styrking av den kulturelle spaserstokken og mer aktivitet i de eldres hverdag.
  • tillitsreform for å kutte skjemavelde i hjemmetjenestene og gi fagfolk tiden tilbake
  • konkrete tiltak for å forebygge uhelse og å bedre folkehelsen: gratis frukt i skolen, skolemåltid, fysisk aktivitet og kunnskap om psykisk helse

Vi trenger en helse- og omsorgstjeneste som setter befolkningen foran ideologisk tro på privatisering, markedstenkning og milliarder i skattekutt til landets rikeste.

Les flere kommentarer, tips, råd og analyser her

Les også:

Ein latstokk som ikkje gidd vera i arbeid

Skolepenger skaper mer byråkrati - ikke bedre kvalitet

Personvernpolicy