Flertall på Stortinget åpner for større klimautslipp

Et drøyt år etter klimatoppmøtet i Paris bekrefter de største norske partiene at de kan godta mer utslippsvekst – tross det overordnede målet om å få verdens utslipp ned.

– At utslippene kan gå noe opp i Norge, er en del av det europeiske systemet vi har valgt å slutte oss til, sier Aps miljøpolitiske talsperson Terje Lien Aasland.

Han er i hovedtrekk enig med Høyres miljøpolitiske talsperson Tina Bru, som i et intervju med NTB åpnet for økende nasjonale utslipp. Bru satte som betingelse at utslippene må fortsette å falle i det som kalles ikke-kvotepliktig sektor i Norge, og i kvotepliktig sektor i Europa.

Aasland mener det er lite aktuelt å se for seg at Brus betingelser ikke oppfylles.

– Jeg tror EU klarer å gjennomføre dette, sier han til NTB.

Dermed setter partiene på plass hva de egentlig mente om Stortingets eget klimaforlik, som sa at 2/3 av klimakuttene mot 2020 skulle tas innenlands.

Les: Regjeringens statsbudsjett sikrer ikke klimaforliket

Handler klimakvoter

Også Senterpartiets Marit Arnstad slutter seg til Høyres posisjon. Innføres det nye, særnorske utslippskrav for industrien, frykter hun at industri og utslipp flyttes til andre land.

Øyvind Korsberg fra Fremskrittspartiet mener det er akseptabelt at Norges nasjonale utslipp går opp så lenge vi er del av et velfungerende internasjonalt kvotesystem.

Bakgrunnen for partienes posisjon er Norges deltakelse i EUs system for handel med utslippskvoter. Det er først og fremst dette systemet som regulerer utslippene fra kvotepliktig sektor – som omfatter industri og oljenæring.

I tillegg prøver regjeringen å få på plass en ny klimaavtale med EU med et felles utslippsmål for kvotepliktig sektor. Avtalen vil ikke gi oss noe eget, nasjonalt mål for denne sektoren.

Norges utslippsmål i Parisavtalen er et 40 prosents kutt innen 2030. Men dette skal skje sammen med EU, og i teorien kan vi nærme oss målet uten å kutte de samlede norske innenlandske utslippene.

Les også: Erna Solberg forsikret at klimaforliket skulle oppfylles

– Ingen kursendring

Selv om de fire partiene åpner for utslippsøkning, er de opptatt å få på plass tiltak som gjør at utslippene begrenses. Alle understreker viktigheten av utslippskutt innen transport, landbruk og resten av ikke-kvotepliktig sektor.

Ingen av partiene mener de har skiftet standpunkt i dette spørsmålet. Muligheten for økende nasjonale utslipp er en konsekvens av Norges klima-samarbeid med EU, framholder de.

Prinsippet bak den europeiske kvotehandelen er at utslipp som stiger ett sted, skal kompenseres av utslippskutt andre steder. En viktig begrunnelse for systemet er å unngå at industriselskaper flytter fra land med strenge utslippskrav, til andre europeiske land med mindre strenge regler.

Les også: – Klimakvoter nær kollaps som klimatiltak

Håper på utslippsfall

Selv om den nye EU-avtalen gir rom for større samlede norske utslipp, har Stortinget tidligere satt som mål at utslippene skal kraftig ned. Klimaforlikene fra 2008 og 2012 fastsatte mål om store nasjonale utslippskutt innen 2020. Fremskrittspartiet var det eneste partiet på Stortinget som ikke var med på forlikene.

Selv om de største partiene på Stortinget mener det kan være greit at utslippene stiger videre, er ingen av dem klare for å offisielt avlyse 2020-målet.

– 2020-målet står ved lag, bekrefter Aasland.

Korsberg fra Frp lar seg ikke overraske over at Ap, Høyre og Senterpartiet – som altså åpner for nye utslippsøkninger – fastholder målet om et stort utslippsfall.

– I politikken er det ingenting som forundrer meg, sier han.

Mens Norges samlede klimautslipp har steget siden 1990, har de sunket i ikke-kvotepliktig sektor de siste årene. Også Kristelig Folkeparti har tidligere understreket betydningen av å skape nye arbeidsplasser i Norge – selv om det medfører økte klimautslipp.