Valgutfallet i Nederland kan bli et gjesp

Høyrepopulisten Geert Wilders (t.h.) og statsminister Mark Rutte møttes til sin første partilederduell i valgkampen mandag.
Høyrepopulisten Geert Wilders (t.h.) og statsminister Mark Rutte møttes til sin første partilederduell i valgkampen mandag. Foto: Yves Herman / AP

Koalisjonsforhandlinger som kan trekke ut i uker og måneder, men ingen store politiske endringer. Det er spådommen før nederlenderne går til valgurnene onsdag. 

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det kan bli nødvendig å samle både fire og fem partier for å stable en levedyktig koalisjon på beina etter valget i Nederland.

Etter alt å dømme ligger det derfor an til langdryge forhandlinger mellom partiene som er samlet i sentrumsgryta i nederlandsk politikk. Noen politiske omveltninger er neppe i vente.

Bakteppet er et partilandskap som er svært fragmentert. Hele 28 partier deltar i valget, og ifølge de siste meningsmålingene ligger 15 av dem an til å komme inn.

Rutte i tet

Det er statsminister Mark Ruttes parti VVD som ligger best an. Oppslutningen ligger på rundt 17 prosent, noe som vil gi partiet mellom 24 og 28 av de 150 setene i andrekammeret. Det er et kraftig tilbakeslag sammenlignet med de 41 mandatene VVD fikk i valget i 2012, men likevel nok til å sikre at VVD blir størst.

Nummer to på lista er Geert Wilders og hans parti PVV på ytre høyre, som ligger an til å få en oppslutning på rundt 14 prosent og mellom 20 og 24 mandater.

Samtidig har kristendemokratiske CDA, det grønne partiet GroenLinks og progressive D66 gått markant opp siden forrige valg, mens sosialdemokratiske PvdA har gått kraftig ned.

Les også: Tyrkia truer med å slippe løs flykningestrøm igjen

Wilders kan fortsatt bli størst

Målingene viser at Wilders fortsatt har mulighet til å slå Rutte. Men selv om han blir størst, vil det bli vanskelig for ham å finne noen å regjere med. De store partiene har vært klare på at de ikke ønsker å samarbeide med ham.

Valgseier vil likevel ha stor symbolsk betydning for Wilders.

Valget i Nederland framstilles som den første store lakmustesten i 2017 for populistbølgen som skylte over vestlige land i fjor. Valget blir en viktig temperaturmåler etter brexit og Donald Trumps seier i presidentvalget i USA – og før presidentvalget i Frankrike.

Les også: Erdogan vil klage Nederland inn for menneskerettighetsdomstolen

Diplomatisk krise

Et viktig usikkerhetsmoment er den diplomatiske krisen som har brutt ut mellom Nederland og Tyrkia. Krisen kan føre til økt oppslutning for Wilders, som har markert seg med beinhard retorikk mot Tyrkia. Men den kan også gagne Rutte hvis velgerne sier seg fornøyd med måten han har håndtert krisen på.

Tyrkia ble et viktig tema da Wilders og Rutte møttes til debatt mandag kveld. Wilders mente Rutte hadde latt seg ta som "gissel" av Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan.

– Vi må svare. Vi må utvise Tyrkias ambassadør og hans stab, sa Wilders ifølge nyhetsbyrået AFP.

– Det er forskjell på å tvitre fra sofaen og styre et land. Når du leder et land, må du handle fornuftig, svarte Rutte.

Les også:

Nederland advarer sine borgere i Tyrkia

Vi går inn i en viktig makrouke

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden