Arbeiderpartiet avviser Venstre og KrFs asylbarn-bønn

ABC Nyheter omtalte onsdag de rekordmange midlertidige oppholdstillatelsene som er gitt de to første månedene i 2017.

I 2013, 2014 og 2015 var det bare henholdsvis 17, 21 og 15 mindreårige som fikk stemplet «midlertidig» i sin oppholdstillatelse. I 2016 var tallet 316, og på to måneder i 2017 har 169 får en tidsbegrenset oppholdstillatelse.

Stein Erik Lauvås og Arbeiderpartiet er bekymret, men vil ikke endre regelverket.

Nå er Arbeiderpartiet bekymret for den utsrakte bruken.

– Regjeringen må bruke sitt handlingsrom slik at midlertidighet blir begrenset så mye som mulig, sier Aps innvandringspolitiske talsperson, Stein Erik Lauvås, til ABC Nyheter.

– Utstrakt bruk av midlertidig opphold er ikke ønskelig, fordi det skaper usikkerhet for de det gjelder å ha en uavklart situasjon. Vår grunnleggende holdning er derfor at de som har krav på beskyttelse i Norge skal få det, mens de som ikke har rett til beskyttelse skal få raskest mulig avslag og dra ut av landet så raskt det lar seg gjøre, sier Lauvås.

KrF, Venstre og SV har lenge ønsket å skrote ordningen.

For to uker siden ba KrF-leder Knut Arild Hareide og Venstre-leder Trine Skei Grande Arbeiderpartiet om å snu i saken.

– Vi vet at denne innstrammingen overfor barn ble innført av Stoltenberg-regjeringen og håper Arbeiderpartiet har endret syn siden den gang slik at vi unngår at regjeringen og Arbeiderpartiet nok en gang finner sammen om et tiltak som rammer både barn og integreringen, sa Skei Grande til ABC Nyheter i februar.

Les også: Skei Grande mener Listhaug ikke viser respekt for kunnskap

Arbeiderpartiet vil ikke snu

Lauvås avviser Venstre og KrFs bønn om at Arbeiderpartiet vil snu og skrote regelverket.

– Ordningen med midlertidig opphold for enslige mindreårige asylsøkere mellom 16 og 18 år er utelukkende begrenset til personer som ikke har krav på vår beskyttelse, men som får bli i Norge til de fyller 18 år når man ikke finner omsorgsperson i hjemlandet. Vi mener derfor det er riktig å beholde denne ordningen, fordi det til syvende og sist handler om å forbeholde asyl til de som har rett til det. Det er imidlertid helt uaktuelt å utvide ordningen til også å omfatte enslige mindreårige asylsøkere under 16 år, slik regjeringen foreslo i fjor, sier Lauvås.

Venstres Trine Skei Grande og KrFs Knut Arild Hareide håpet at Arbeiderpartiet skulle snu. Det kommer ikke til å skje, sier Lauvås. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Midlertidige oppholdstillatelser til enslige mindreårige asylsøkere ble vedtatt under den rødgrønne regjeringen, mot SVs vilje, i 2008 og innført i 2009, men ikke før i 2016 ble det slik at mange fikk midlertidig opphold.

Det skyldes at rimelighetsvilkåret ved henvisning til internflukt i utlendingsloven ble fjernet i 2016.

Enkelt forklart kunne man tidligere ta hensyn til om en mindreårig asylsøker er mer sårbar enn voksne, og for eksempel om asylsøkerens sosiale nettverk og helsemessige forhold, når internflukt ble vurdert. Dette vilkåret ble trukket tilbake fra og med 1. oktober i fjor.

– Selv om rimelighetsvilkåret er fjernet fra utlendingsloven, skal det fortsatt gjøres vurderinger av barns beste. Det er regjeringens ansvar å sikre at ingen blir returnert til et land eller område der det er utrygt. Vi legger til grunn at regjeringen til enhver tid fører en politikk innenfor rammene av våre folkerettslige forpliktelser og at det heller ikke foreslås noe som kan komme i konflikt med disse, sier Lauvås.

Les også: UDI bekymret for enslige mindreårige - flere selvmordsforsøk

– Skal fortsatt vurdere barnas beste

En annen årsak til den økende bruken av midlertidige opphold er at norske myndigheter endret sin sikkerhetsvurdering av Afghanistan i 2016. De fleste enslige mindreårige kommer fra Afghanistan.

Per i dag mener UDI at det ikke er noen provinser i Afghanistan som er så utrygge at alle som kommer derfra har et beskyttelsesbehov.

Ved å heve terskelen ble mange av de områdene som tidligere ble ansett som generelt utrygge ikke lenger vurdert utrygge.

– Jeg har selv stilt spørsmål ved de sikkerhetsvurderingene regjeringen baserer returpolitikken til Afghanistan på, og registrerer at UDI har foreslått endringer i dagens praksis. Jeg forventer at regjeringen vil basere beslutningene på faglige råd, sier Lauvås som mener det bør gjøres mer for de enslige mindreårige.

– Alle som sitter i mottak skal bli behandla på en skikkelig og verdig måte. Advarslene fra UDI gir grunn til uro for at det ikke alltid er slik i dag. Regjeringen må ta advarslene på alvor og bidra til trygghet for disse barna mens de er her. Barn uten håp, utgjør en fare, først og fremst for seg selv, sin familie og sin framtid, men også for samfunnets sikkerhet. Veien fra desperasjon til aggresjon er kort, sier Ap-politikeren.

Lauvås mener regjeringen bør bedre forholdene på mottakene mens de mindreårige asylsøkerne er i Norge. Blant annet trekker Lauvås frem at den barnefaglige kompetansen i mottaksarbeidet bør styrkes, og ber regjeringen foreta en gjennomgang av helsetilbudet og styrke den psykiske oppfølgingen.

Les også: Regjeringen avviser råd i bestilt rapport