Meny

EU setter opp sperringer for norsk klimasnarvei

Klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
Klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

EU-kommisjonen ser med skepsis på regjeringens forslag om å holde klimasamarbeidet med EU utenfor de ordinære EØS-rammene. 

Regjeringen har foreslått å ta i bruk EØS-avtalens protokoll 31 når Norge skal bli en del av EUs klimaplan for sektorer som transport, landbruk, bygg og avfall.

Protokoll 31 er en snarvei som skal gjøre det mulig å få samarbeidet raskere på plass, samtidig som Norge unngår å utvide EØS-avtalens virkeområde på en slik måte at spesielt landbruket blir bundet til EU i større grad enn før.

Nå viser det seg at det kan bli vanskeligere for Norge å få gjennomslag for denne løsningen enn hva regjeringen hadde ønsket.

Negative reaksjoner

NTB har vært i kontakt med flere sentralt plasserte kilder på EU-siden om saken. De forteller at de ikke er spesielt lystne på å ta i bruk protokoll 31. I stedet ønsker de å følge ordinær prosedyre.

I klartekst betyr det at EU-kommisjonen vil ha klimaplanen inn i vedleggene til EØS-avtalen.

– Advokatene våre foretrekker definitivt den normale måten å gjøre ting på, sier én av kildene til NTB.

Kilden understreker at spørsmålet fortsatt er oppe til diskusjon.

– Diskusjonen går fram og tilbake, også for at vi skal få en bedre forståelse av hva som er den spesifikke grunnen til at protokoll 31 skal tas i bruk.

Ikke overrasket

Klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) sier han ikke er overrasket over reaksjonene. Han står likevel fast på at en protokoll 31-løsning er realistisk å få til.

– På politisk nivå er det åpenhet for dette, slik jeg har oppfattet det, sier Helgesen til NTB.

Ideen om å ta i bruk protokoll 31 ble lagt fram av de norske forhandlerne i fjor sommer. Løsningen kom på bordet fordi EU-kommisjonen nektet å gå med på Norges opprinnelige ønske, som var å holde klimasamarbeidet helt utenfor EØS og inngå en bilateral avtale i stedet.

Bilaterale avtaler må ratifiseres i samtlige medlemsland og er derfor svært tidkrevende å få på plass.

Frykter presedens

I Norge er saken politisk sensitiv fordi EUs klimaplan kan skape presedens for framtidige reguleringer på feltet hvis den innlemmes i vedleggene til EØS-avtalen.

Frykten er at vi skal bli tvunget til å lystre ordrer fra Brussel på områder der vi så langt har bestemt selv.

De norske forhandlerne mener det vil være bedre å legge klimaplanen i protokoll 31 fordi dette ikke vil binde Norge i samme grad til å godta framtidige reguleringer. Protokoll 31 er en ordning for frivillig samarbeid på områder som i utgangspunktet ikke er dekket av EØS-avtalen.

Uvanlig løsning

Det aller meste av Norges eksisterende samarbeid med EU på klima- og miljøfeltet er tatt inn i EØS-avtalens vedlegg XX. Bare noen få rettsakter er plassert i protokoll 31 i stedet.

CICERO-forsker Elin Lerum Boasson sier det tidligere har vært vanskelig for Norge å få på plass slike unntak.

– Historikken på klima- og miljøfeltet tilsier at EU kommer til å presse veldig hardt for å få det inn i EØS-avtalen, sier hun.

Den nye klimaplanen skal gjelde fra 2021 til 2030. Den gjelder de sektorene som ligger utenfor EUs system for handel med klimakvoter. Norge er allerede med i kvotesystemet.

Populært