De som rammes av Trumps pengekutt– Bruker filler med sand som bind

– Kvinner fra Mosambik forteller meg at de bruker blader fra naturen som bind når de menstruerer. Men når det ikke lenger finnes noen vegetasjon på grunn av tørke, bruker de filler som de fyller med sand. Dette er skamfullt å fortelle. Vi må forklare dem at det er uhygienisk, sier Fatouma Zara Soumana.

Hun jobber for hjelpeorganisasjonen Care og er spesialist på kvinnespørsmål under kriser. Nylig besøkte hun den humanitære krisen som nå rammer millioner av mennesker i områdene rundt Tsjadsjøen: Nigeria, Kamerun, Tsjad og Niger. Fattigdom, tørke og matvaremangel har ført til at nesten 11 millioner mennesker her har behov for akutt nødhjelp.

Ekspert: Fatouma Zara Soumana fra hjelpeorganisasjonen Care, hun er spesialist på kvinnespørsmål under kriser. Foto: Tone Vestheim / Dagsavisen

Dagsavisen møter Soumana under giverkonferansen for landene som pågikk i Oslo torsdag og fredag. Hun har jobbet med humanitære kriser siden 1994 og sier det er særlig viktig å gi kvinner en rolle under kriser. Løsningene på konflikten i Tsjad-regionen har så langt kun fokusert på militære løsninger, mener hun.

– Har man ikke fokus på kvinnehelse under kriser som den vi ser nå i Tsjad-regionen, får jeg ikke den tilliten jeg trenger for at kvinnene skal våge å fortelle oss om sine problemer, sier Soumana.

Les også: Derfor trenger Tsjadsjøen hjelp.

Rammes av abortkutt

Kvinner i reproduktiv alder er særlig utsatt under humanitære kriser. Komplikasjoner ved graviditet og fødsel er den vanligste dødsårsaken blant jenter mellom 15 og 19 år i Afrika, ifølge FN. Under kriser blir tilgangen til god mødrehelse enda dårligere.

En av de første tingene president Donald Trump gjorde i sin nye jobb var å gjeninnføre den såkalte «gag rule», munnkurv-regelen, i amerikansk politikk. Den innebærer at det blir ulovlig å bruke amerikanske bistandsmidler til organisasjoner som driver opplysningsarbeid om eller tilbyr abort i utviklingsland. Det vil ramme utviklingsarbeid for mødrehelse og familieplanlegging, sier Soumana. USAs pengestøtte til FN-organisasjonen UNFPA, som jobber med dette, står på spill.

Flere europeiske land har tatt initiativ til en kvinnekonferanse 2. mars i Nederland som svar på Trumps kutt. Giverkonferansen «SheDecides» har som mål å samle inn penger for å erstatte USAs kutt i støtte til kvinners reproduktive rettigheter.

– På kort sikt er det viktig at europeiske land og andre kan stille opp for å fylle dette gapet, sier Soumana.

Les også: Krever sterkere norsk abort-støtte

Les også: Mater abortmotstanderne

Aborter øker

Mens antallet aborter har gått ned i verden de siste 25 årene, er utviklingsland unntaket. I afrikanske land økte antallet aborter i perioden fra 1994 til 2004 fra 33 til 34 per 1000 kvinner, ifølge tall fra Guttmacher Institute som ble publisert i tidsskriftet The Lancet i fjor. Antallet øker til tross for at abort er ulovlig i de fleste afrikanske land.

I landene rundt Tsjadsjøen er abort tabu.

– Når vi driver opplysningsarbeid snakker vi om at kvinner skal la det gå lengre tid mellom fødslene, og vi jobber for å forebygge at unge jenter blir mødre, sier Soumana.

I Niger, der Soumana kommer fra, får kvinner i gjennomsnitt sju barn.

Terror

Krisen i regionen rundt Tsjadsjøen er blitt forsterket av terrororganisasjonen Boko Harams angrep i området. Boko Haram dreper gutter og menn som ikke aksepterer å bli soldater i gruppa. Jenter og kvinner kidnappes for å bli sexslaver. Skulle de bli reddet, får de ofte problemer i lokalsamfunnet og familien, sier Fatouma.

– Kvinnene blir ikke akseptert når de kommer hjem som gravide eller med barn fordi de har blitt voldtatt som sexslaver. Det handler ikke bare om at barna er født utenfor ekteskap, men at de har en opprører til far. Ofte har disse kvinnene selv problemer med å akseptere barnet. Hun kan ikke stole på at familien vil være der for henne. Mange er usikre på om kvinnene har forandret seg og nå holder med Boko Haram, sier Soumana.

Mange kvinner forsøker å skjule at de har blitt voldtatt.

– Men når kvinnene har vært kidnappet, vet alle at de har blitt voldtatt, sier Soumana.

Jenter risikerer å bli giftet bort fordi det sees på som en beskyttelse mot å bli voldtatt eller kidnappet. Jentene kan være så unge som 9 til 12 år.

– Disse unge jentene er ikke biologisk klare for å føde, og får ikke nok hjelp under fødselen. De får ikke tilgang på informasjon om familieplanlegging. Ofte liker de ikke mannen de blir gift med. Det ender ofte med vold i nære relasjoner, sier hun.

Denne saken ble først publisert hos Dagsavisen.no.