– Å gi sitt liv var ikke nok, mener forsvarsministeren

Onsdag spurte finnmarksrepresentanten Kåre Simensen (Ap) forsvarsministeren hvorfor det ikke var dokumentasjon god nok å gi sitt liv når departementet vurderte medaljer og heder for krigsinnsatsen.

Ine Eriksen Søreide (H) henviste til at mer enn 44.000 nordmenn ble arrestert og og at 10-11.000 mistet livet som følge av krigshandlinger under okkupasjonen 1940-45.

– Alle som kjempet for frihet den gang fortjener vår anerkjennelse, respekt og takknemlighet, uavhengig av om de deltok i militær eller sivil side, sa forsvarsministeren.

– Det var ikke nok å ha gitt sitt liv for landets frihet. Det å kjempe og om nødvendig falle var og er noe landet krevde av alle vernepliktige kvinner og menn, fortsatte hun.

Hun minnet også om at en tildeling post mortem forutsatte at vedkommende hadde deltatt i handlinger som ville alene gitt medalje før de døde, i tillegg til en del andre kriterier. Søreide sa at 4500 fikk krigsmedaljen post mortem, og at krigsdekorasjon bare er en av mange måter å gi anerkjennelse.

Les også: 1.300 ukjente helter holdes hemmelige

– Regjeringen har ønsket en bredere anerkjennelse, sa Søreide og nevnte at 1100 har fått regjeringens minnemedalje etter at denne ble innført i 2015.

Forsvarsdepartementets negative beslutning har fått sterk kritikk. I går ble det blant annet kjent at Norske Reserveoffiserers Forbund (NROF) ba statsråden om å endre sin beslutning.

– Pinlig, flaut og skammelig

Kåre Simensen var ikke overbevist over svaret som han mente var «som forventet»:

– Pinlig, flaut og skammelig, var hans oppsummering av statsrådens beslutning om å si nei til noen ytterligere tildelinger.

– De 1300 som er spilt inn, blant annet på statsrådens oppfordring, og selv om de ga livet for Norges frihet, burde fortjent å få en krigsmedalje - ut over det å bare få gode ord.

– Byråkratiske hensyn vektlegges som viktigere enn forventninger fra tusener av etterlatte og andre som forventet at uretten endelig skulle rettes opp. Men den gang ei, sa Simensen og henviste blant annet til innsatsen fra Alta-bataljon, de sivile som ble drept på Hopseide og Osvald-gruppa.

Saken fortsetter under videoen

Les også: – Regjeringens medaljenekt provoserer veldig

Forsvarsministeren mente Simensens oppsummering av hennes beslutning var «voldsom», og understreket at det aldri hadde blitt gitt noen garanti for dekorering av de det ble sendt inn forslag om.

Hun mente Historikerprosjektet har avdekket at det ikke er begått systematiske forskjeller når medaljene ble delt ut etter andre verdenskrig.

– Det er ikke byråkratiske hensyn som ligger til grunn, avviste Søreide som også mente det ville være historiskfaglig etisk tvilsomt å endre det hun mente var praksis.

Blitt et bokprosjekt

Simensen mente dette hadde blitt endret til et bokprosjekt.

– Det er ikke bare en, men også ytterligere en ny bok skal komme ut. Det har gått fra at man vurderte innsats, til å bli et kommersielt prosjekt. Mange reagerer på at noen få historikere har fått eksklusiv tilgang til all informasjon.

Det Simensen henviste til var at tre historikere i Forsvarsdepartementet allerede har gitt ut en bok på et privat forlag, og at lederen av Historikerprosjektet også har fått 1,3 millioner kroner til å skrive nok en bok basert på de innsendte forslagene.

– Dette er en dreining - og en endring - av et mandat som gitt. Det er vanskelig å forstå, sa han.

Les også: Harry er én av de glemte veteranene

Forsvarsministeren mente på sin side at dette var «en helt urimelig kritikk».

- Det ville vært veldig rart om ikke alt som var gjort over fem år hvis det ikke ble samlet mellom to permer og bli gjort tilgjengelig for offentligheten, sa Søreide.

Hun sender for tiden ut et eksemplar av boken «Norske krigsdekorasjoner for innsats under andre verdenskrig» til de som har nominert kandidater.

Her blir også den enkelte spurt om de vil reservere seg mot at å bli brukt i den planlagte boken som skal skrives av Kjetil Henriksen. ABC Nyheter har bedt om innsyn i hvem de nominerte er, men fikk tidligere denne uken avslag på dette innsynskravet.