Tajik: – Dypt bekymret over at regjeringen setter likestilling på vent

I siste spørretime før kvinnedagen 8. mars stillte Arbeiderpartiet spørsmål til syv ulike statsråder for å belyse det partiet mener er manglende resultater fra regjeringen på likestilling på flere områder. Her er Jonas Gahr Støre (Ap) og Hadia Tajik (Ap) under en tidligere spørretime i Stortinget.
I siste spørretime før kvinnedagen 8. mars stillte Arbeiderpartiet spørsmål til syv ulike statsråder for å belyse det partiet mener er manglende resultater fra regjeringen på likestilling på flere områder. Her er Jonas Gahr Støre (Ap) og Hadia Tajik (Ap) under en tidligere spørretime i Stortinget. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Arbeiderpartiet utfordret syv statsråder på spørsmål om likestilling i spørretimen onsdag.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

I den ordinære spørretimen på Stortinget onsdag måtte syv ulike statsråder svare for det Arbeiderpartiet mener er manglende resultater innen likestilling på deres felt.

– Jeg er dypt bekymret når vi ser at regjeringen setter likestilling på vent på flere ulike områder, sier nestleder Hadia Tajik i Ap til ABC Nyheter.

– En ting er politikken de har ført med kutt i pappaperm kombinert med høyere kontantstøtte, noe vi vet gjør at flere kvinner blir stående utenfor arbeidslivet lenger i forbindelse med fødsler, men vi ser det også på flere andre områder. Vi ser det på lærerutdanningen, hvor bare 1 av 5 søkere som møter opp, er menn. Vi ser det i luftfartsbransjen, hvor 31 av 38 ledere er menn. Og ekstra alarmerende, vi ser det innenfor helse, fortsetter hun.

Les også: Horne vil fjerne ekstrapoeng for menn

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Helsebehov, ikke kjønn, bør styre tilbudet

Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) fikk en rekke spørsmål fra Ap, blant annet om hvorvidt han kommer til å følge de faglige anbefalingene fra Helsedirektoratet og Bioteknologirådet om å åpne for blodprøven NIPT som et mindre risikofylt alternativ til fostervanns- og morkakeprøve, for en gruppe kvinner som har høy risiko for å føde barn med kromosomavvik.

NIPT er nevnt som et eget punkt i samarbeidsavtalen regjeringen har med KrF og Venstre, noe som gjør saken ekstra vanskelig for helseministeren.

– På helsefeltet bør det være dine helsemessige behov som styrer tilbudet du får, og ikke hvilket kjønn du har. Men vi ser også her at spørsmål knyttet til kvinners helse blir gjenstand for helt andre vurderinger og debatter enn tilsvarende for menn, sier Tajik.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Et eksempel er NIPT-prøven, som er tryggere i bruk enn fostervannsprøve for både mor og barn, men som ikke har blitt tatt i bruk, i strid med faglige råd. Jeg tror dette kun er mulig fordi det utelukkende handler om kvinners helse, fortsetter Ap-politikeren.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les mer: – Det er enklere for kvinnen og det er mindre risiko for abort

– Selvfølgelig er dette et spørsmål om likestilling

Helseminister Bent Høie fikk blant annet også spørsmål fra Ap om hvorfor han ikke åpner for å tillate eggdonasjon, «og slik sørger for at kvinner og menn har like rettigheter».

2. nestleder i KrF, Olaug Bollestad, uttrykte nylig bekymring for at flere partier åpner døren på gløtt for eggdonasjon. Bollestad mener eggdonasjon ikke er likestilling.

– Å åpne for dette vil bryte med et viktig biologisk prinsipp, nemlig at den som føder er mor til barnet. Dette handler om barnet sin rett, uttalte Bollestad til Stavanger Aftenblad.

I siste spørretime før kvinnedagen 8. mars stiller Arbeiderpartiet spørsmål til syv ulike statsråder for å belyse det partiet mener er manglende resultater fra regjeringen på likestilling på flere områder. Her er Jonas Gahr Støre (Ap) og Hadia Tajik (Ap) under en tidligere spørretime i Stortinget. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix
I siste spørretime før kvinnedagen 8. mars stiller Arbeiderpartiet spørsmål til syv ulike statsråder for å belyse det partiet mener er manglende resultater fra regjeringen på likestilling på flere områder. Her er Jonas Gahr Støre (Ap) og Hadia Tajik (Ap) under en tidligere spørretime i Stortinget. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix

– Kvinner blir et middel. Dessuten flytter vi en grense, for dersom enslige kvinner skal få slik hjelp, så blir neste steg å hjelpe menn i lignende situasjon. Hvem skal i så fall bære fram dette barnet, fortsatte Bollestad.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Arbeiderpariet mener eggdonasjon er et likestillingsspørsmål. Hvorfor det?

– Selvfølgelig er dette også et spørsmål om likestilling, i tillegg til at det et viktig spørsmål for barnløse. Bollestads standpunkt reduserer jo fars betydning vesentlig, dersom det kun er det å føde som fastslår biologisk opphav, svarer Tajik.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Ikke det samme som sæddonasjon

Høie svarer i spørretimen at han mener Ap forenkler og overser viktige spørsmål ved å gjøre eggdonasjon til et ensidig likestillingsspørsmål:

– Eggdonasjon og sæddonasjon er ikke det samme, verken medisinsk eller etisk. Medisinsk innebærer eggdonasjon at man utsetter en person som ikke har behov for medisinsk behandling, for medisinsk behandling med den risiko og belastning det innebærer, sier Høie.

Han forklarer at man for å være eggdonor må gå gjennom hormonbehandling.

– Det er noe man ikke etisk tar lett på i helsetjenesten på andre områder, nemlig å utsette friske mennesker for behandling som de ikke har behov for.

Artikkelen fortsetter under annonsen

For det andre innebærer eggdonasjon at barnet som blir født, ikke bare har en biologisk tilknytning til kvinnen som føder barnet, men også til kvinnen som har donert egget, forklarer helseministeren.

– Det lager en helt ny situasjon for barnet. Dette er forhold som ikke gjelder ved sæddonasjon, sier Høie.

Les mer: Bollestad: Eggdonasjon er ikke likestilling

Likestilling i politiet

Tajik, som er leder for justiskomiteen på Stortinget, stilte selv spørsmål til justis- og beredskapsminister Per Willy Amundsen (Frp) om hva som gjøres med kultur, ledelse og likestilling i politiet .

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) fikk spørsmål fra Ap om hvordan kvinner som blir sykemeldt etter vold og trusler om vold i helse- og sosialsektoren vil kunne rammes av eventuelle endringer i sykelønnsordninger.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen fikk spørsmål om hva som gjøres for å sikre bedre kjønnsbalanse i lærerutdanningen og næringsministeren Monica Mæland (H) fikk spørsmål om hun tror hun kommer til å få gjort noe med likestilling i næringslivet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg er alltid glad for å få spørsmål knyttet til likestilling. Og så er jeg glad for at Arbeiderpartiet og nå blir opptatt av likestillingsspørsmål, det var jo ikke noe som sto på dagsorden da de satt i regjering i åtte år, sier Mæland.

Hun viser til et topplederbarometer fra Core som ble lagt frem tidligere denne måneden, som viste at blant de 200 største selskapene har 92,5 prosent menn i stillingen som administrerende direktør. Dette er ikke tall regjeringen er fornøyd med, understreker Mæland.

Hun mener næringslivets organisasjoner og bedrifter har en veldig viktig rolle og et ansvar for bevisst å arbeide med likestillingsspørsmål og målrettet rekruttere og beholde dyktige kvinner, og at denne jobben må skje i næringslivet og i regi av næringslivet.

– Det betyr også at de kontrollerer de viktigste virkemidlene i den anledning. Derfor er jeg overfor næringslivet veldig tydelig på at dette er en situasjon som næringslivet ikke er tjent med, sier Mæland og fortsetter:

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Man går altså glipp av veldig mye god kompetanse når man velger å velge bare fra halvparten av befolkningen, gitt at vettet er ganske jevnt fordelt i hele befolkningen, sier Mæland.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hun viser også til at regjeringen har forsterket forventningen til likestillingsarbeid i de statlige selskapene og at dette følges opp blant annet i eierdialogen.

– Jeg har og møter med styrelederne for å få informasjon om hvordan det jobbes med det. Jeg ser en stor endring bare de siste to årene på hvordan flere og flere selskaper jobber målrettet med dette, sier hun.

Solberg lover å fylle på etter Trumps kutt

Ap stilte også spørsmål til utenriksminister Børge Brende (H) om det de mener er manglende initiativ fra regjeringen til å rette opp Trumps kutt i bistand til organisasjoner som tilbyr eller gir informasjon om abort . Siden spørsmålet ble sendt inn har statsminister Erna Solberg lovet å fylle på med norske penger der Trump kutter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi mener at kvinner har kontroll over sin egen kropp og ikke får barn for tidlig, er ekstremt viktig for å fremme kvinners likestilling. Så når et land kutter, forsøker vi å fylle opp, uttalte Solberg til VG forrige uke.

– Regjeringen varsler allerede nå, som statsministeren har slått fast i helgen, at støtten innenfor bistandsbudsjettet økes med 85 millioner kroner til aktører som rammes av den såkalte munnkurvregelen som representanten også referer til. Dette gjør vi sammen med en rekke andre land, sier Brende etter å ha fått spørsmål fra Ap-politiker Marit Nybakk.

– Takk for svaret som var relativt positivt. For det vakte virkelig oppsikt utover landets grenser at Norge ikke i utgangspunktet var med på det europeiske initiativet, etter at Trump-administrasjonen kutter bevilgninger til FNs arbeid med abortveiledning og seksuelle og reproduktive rettigheter, sier Nybakk.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hun følger opp med å spørre Brende om han har tenkt til at Norge også skal være med i fortsettelsen på dette arbeidet.

– Til det siste kan jeg si ja, svarer Brende.

Han mener det beror på en misforståelse at Norge ikke skulle være med på dette initiativet fra starten.

Bakgrunn: Trump stanser bistand til grupper som forteller om abort