Meny

Navarsete ber om mer åpenhet rundt Norges kamp mot IS

Liv Signe Navarsete vil ha en offentlig debatt og klare svar. Foto: Jan Kåre Ness / NTB scanpix

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

– Det er ikke tilfredsstillende at Stortinget ikke vet noe, sier Liv Signe Navarsete (Sp) og savner en reell debatt om Norges bidrag i Syria. 

Fra mai i 2016 har rundt 60 norske soldater trent syriske opprørsgrupper i grenseområdet mellom Jordan, Irak og Syria, som en del av operasjonen Inherent Resolve.

Gjennom to skriftlige spørsmål til forsvarsminister Ine Marie Eriksen Søreide (H), håpet Liv Signe Navarsete at hun skulle få svar på hvem norske soldater trener i krigen i Syria og om grupperingen støtter våpenhvileavtalen. 

På grunn «av sikkerheten til egne styrker» kan ikke forsvarsministeren svare Navarsete og offentligheten på hvem norske soldater gir opplæring i Syria.

Det eneste Søreide bekrefter i svaret, er som tidligere kjent at norske soldater bidrar med trening, rådgivning og operativ støtte til lokale syriske grupper som kjemper mot IS. 

– Svaret er akkurat så lite oppklarende jeg fryktet det skulle bli, sier en skuffet Liv Signe Navarsete til ABC Nyheter.

Bakgrunn: Tåkete svar om norskstøttede grupper støtter våpenhvile:

Søreide: – Kampen mot IS omfattes ikke av våpenhvileavtalen

Forvirring rundt våpenhvile

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide er taus om hvem Norge støtter i Syria. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Som svar på om de norskstøttede grupperingene er omfattet av våpenhvilen i landet, svarer Søreide at Norge ikke er en part i den interne konflikten mellom Assad-regimet og opposisjonen.

– Det er en forutsetning at styrkene som mottar norsk støtte bekjemper ISIL. Våre partnere tar således del i kampen mot ISIL, og denne omfattes ikke av våpenhvileavtalen og de politiske forhandlingene, skriver forsvarsministeren. 

– Hva ligger i det svaret? Støtter de våpenhvilen? Svaret kan tyde på at de ikke gjør det, sier Navarsete. 

– Ikke mulig å få svar

Senterparti-politikeren mener svaret på store utenrikspolitiske spørsmål, som for eksempel denne saken, bør være kjent i det offentlige rom. 

– Det er ikke tilfredsstillende at vi ikke vet noe, og at det ikke er mulig å få svar. Det er ganske opplagte spørsmål å stille når vi trener en styrke i utlandet. Jeg synes svaret er særdeles lite tilfredsstillende og tillitsvekkende, sier Navarsete. 

– Dette er så vesentlig at det burde belyses i det åpne rom, mener Senterparti-politikeren.

I svaret til Navarsete i Stortinget, skriver Søreide at hun vil informere en utvidet utenriks- og forsvarskomite. 

– Jeg kan love at jeg stiller de samme spørsmålene også i den utvidede komiteen, men jeg mener det også bør være en del av en demokratisk debatt. Det som skjer nå er at regjeringen kommer og forteller hva som skal skje. Alt er forhåndsdefinert, men jeg tenker at Stortinget burde engasjeres mer enn det vi gjør. 

Les også: – Kan skifte maktbalansen i Syria

– Ingen reell debatt

– Mener du Stortinget holdes utenfor?

– Det er en veldig snever del av Stortinget som holdes informert i lukkede rom. Det er ingen reell debatt om viktige utenrikspolitiske spørsmål. Er man heldig får man svar, men det forandrer ingenting. Ergo er det et slags demokrati, men det er et veldig spesielt demokrati. Regjeringen har avklart ting på forhånd, sier Navarsete.

Den tidligere Senterparti-lederen understreker at hun ikke mener Stortinget skal overta regjeringens rolle. Men at for eksempel rapporten som viste at Norges innsats i Afghanistan ikke bidro til å endre utviklingen i landet, bør føre til mer åpenhet rundt nåværende og kommende norske bidrag. 

– Det er naturlig, spesielt etter Afhanistan-rapporten, at spørsmålene rundt Syria hadde en åpnere debatt, sier Navarsete. 

Les også: Brende holder tett om at Norges venner i Syria brøt fredsforhandlingene

Norges Fredsråd er bekymret

Etter at Navarsete sendte spørsmålene til Søreide 14. februar, uttrykte også Norges Fredsråd sin bekymring i en pressemelding. 

Hedda B. Langemyr, Norges Fredsråd Foto: Privat

Ifølge daglig leder i Norges Fredsråd, Hedda Langemyr, uttrykte organisasjonen sin bekymring allerede i mai.

– I mai stilte Norges Fredsråd en rekke spørsmål rundt det norske Syria-engasjementet i et brev til Forsvarsdepartementet, men har fortsatt ikke mottatt svar, sier Langemyr som er bekymret.

– Ni måneder senere vet vi fortsatt lite om det norske militærbidraget. At regjeringen fortsatt ikke kan gjøre ordentlig rede for hvem vi støtter eller om de norskstøttede grupperingene er omfattet av våpenhvilen i landet, understreker at våre bekymringer i mai var berettiget.

Langmyr mener det er åpenbart at Norge burde støtte opp om våpenhvilen.

– Det er åpenbart at også Norge burde støtte opp om våpenhvilen og de pågående fredsforhandlingene, og ikke under noen omstendigheter støtte grupper som ikke omfattes av våpenhvilen, sier Langemyr.

Norsk ekspert: – IS kan gjenoppstå etter Mosuls fall

Populært