Statens vegvesen forhåndsbestilte anmeldelser før storaksjon

Kontrollvirksomheten til Statens vegvesen gir resultater.
Kontrollvirksomheten til Statens vegvesen gir resultater.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Under flere aksjoner i november ble 51 bilverksteder anmeldt for ulovlig drift. Fremgangsmåten høster kritikk i egne rekker. 

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

I november i fjor slo Statens vegvesen, politiet, Arbeidstilsynet, Skatteetaten og en flere andre etater til i den første landsdekkende aksjonen mot ulovlige verksteder.

Av 153 virksomheter som ble besøkt, ble 51 verksteder anmeldt og 24 tilsynsrapporter ble forfattet.

– Vi antok at det ville være mye å ta tak i før aksjonen, og det viste seg å stemme, sa leder for krimenheten i Statens vegvesen, Jon Molnes, i en pressemelding i november.

Forhåndsbestilte anmeldelser

I en intern rapport ABC Nyheter har fått innsyn i, viser det seg at Statens vegvesen forhåndsbestilte et antall anmeldelser av distriktene i en storaksjon mot ulovlige verksteder.

Et av distriktene som deltok i storaksjonen er kritiske til fremgangsmåten.

«Grunnlaget for antall anmeldelser må vurderes i hvert tilfelle» skriver et av distriktene.

I rapporten kommer det frem at det kun i noen regioner tidligere har vært ført dokumentert tilsyn med ulovlig verksteddrift, mens i andre var arbeidet fraværende og ikke prioritert.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Vegvesenet: – Tar med oss tilbakemeldingen

Leder i Vegvesenet krimenhet, Jon Molnes, ledet aksjonene mot verkstedene i november.

Han sier Statens vegvesen helt bevisst ønsket å stramme inn reaksjonene mot ulovlige verksteder. Ifølge rapporten har ordinære tilsyn med disse aktørene liten effekt.

Jon Molnes leder Krimenheten i Statens vegvesen. Foto: Pressefoto/Henriette Erken Busterud
Jon Molnes leder Krimenheten i Statens vegvesen. Foto: Pressefoto/Henriette Erken Busterud

– Det som blant annet kommer frem i rapporten er at vi ønsker å stramme grepet om hvordan vi følger opp ulovlige verksteder. Der det tidligere ble gitt advarsler, gjerne i flere omganger, vil vi i fortsettelsen anmelde der man ikke innretter seg etter de regler som gjelder.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Oppfølgingen av ulovlige verksteder har ikke tidligere vært prioritert av vegvesenet, kommer det frem i rapporten.

– Historisk har det ikke vært måltall for reaksjoner mot ulovlige verksteder. Målet med aksjonen var å sette fokus på ulovlig verksteddrift og problemene som følger med denne næringen, og anmelde aktører der hvor det var grunnlag for det. Det var et helt bevisst valg, og et kriterium at vi skulle velge de verkstedene vi visste ikke hadde oppfylt pliktene tidligere. Det vil si at vi tidligere har vært på besøk og gitt råd og veiledning og mulighet til å søke om godkjenning, men hvor man ikke har etterkommet dette. Det neste steget er da anmeldelse. At det brukes ulike måltall er formålstjenlig, sier Molnes.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er rettet kritikk mot at dere forhåndsbestilte anmeldelser, er det problematisk?

– Det er ikke riktig å si at det ble gjort en forhåndsbestilling av anmeldelser. Derimot var aksjonen målrettet ved at det ble lagt bestemte kriterier for hvilke verksteder som skulle besøkes, hvilket kunne være uvant for noen. Kriteriene var slik at dersom det under aksjonen ble dokumentert ulovlig arbeid, så skulle forholdet anmeldes. At aksjonen resulterte i mange anmeldelser tyder på at det var gjort et godt forarbeid med tanke på å velge riktige verksteder å besøke, sier Molnes.

Men hva er forskjell på et måltall og forhåndsbestilling?

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Begrepet forhåndsbestilling er et enkeltutdrag fra en region, og vi tar med oss denne tilbakemeldingen til neste gang.

– En dødsfelle

Da Statens vegvesen i november aksjonerte mot ulovlige verksteder, kalte de verkstedene dødsfeller.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Molnes sier aksjonene fører til trygghet.

– Arbeidet mot ulovlige verksteder er viktig fordi det gir ulike konkurransevilkår, den godkjente delen av næringen er underlagt myndighetskrav som disse aktørene velger å ikke bry seg om. Det bidrar til svart økonomi, det er eksempler på sosiale dumping og arbeidslivskriminalitet. Som forbruker kan du miste reklamasjonsmulighetene, og det bryr ikke de ulovlige verkstedene seg om. Men viktigst av alt, vi ser at slike verksteder i mange tilfeller mangler både verktøy og kompetanse, hvilket kan ha direkte betydning for din og andres sikkerhet, sier Molnes til ABC Nyheter.

Hva er et ulovlig verksted?

Alle steder som utfører bilreparasjoner i Norge skal være godkjent av Statens vegvesen. Et godkjent verksted må blant oppfylle minimumskrav til fagkompetanse, utstyr og lokale. Verksteder som ikke har denne godkjenningen er ulovlige og ofte knyttet til flere andre kriminelle forhold, som svarte penger, sosial dumping osv.

Statens vegvesen har registrert 320 ulovlige verksteder, men vi vet at det reelle tallet er høyere. Aksjoner som denne bidrar også til at vi får bedre oversikt over situasjonen.

KILDE: Statens vegvesen