PST: Ekstreme islamister er fortsatt den største terrortrusselen mot Norge

PST presenterte sin trusselvurdering mot Norge. Islamistisk terror er en av hovedutfordringene.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Ekstreme islamister utgjør fortsatt den største terrortrusselen mot Norge, skriver PST i sin årlige trusselvurdering.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) la onsdag fram sin trusselvurdering for 2017.

Ekstreme islamister nevnes som den «største terrortrusselen mot Norge». Det vurderes som «like sannsynlig som usannsynlig» at det vil bli gjennomført terrorangrep i Norge det kommende året, men andre europeiske land regnes som mer utsatt.

Det ventes at antallet som radikaliseres fortsatt vil være svært lavt, og at svært få vil reise fra Norge for å slutte seg til terrorgruppa «Den islamske stat» (IS/ISIL/ISIS) i Syria og Irak. Om lag 40 personer med tilknytning til Norge oppholdt seg i ISIL-kontrollerte områder ved inngangen til 2017, ifølge PSTs opplysninger. Her har det vært en nedgang.

«Både ISIL og [al-Qaida] anser Norge som et legitimt, men ikke prioritert mål for terrorangrep», skriver PST i vurderingen;

«Nedgangen i antall nye, radikaliserte personer kan blant annet skyldes at flere sentrale personer fra det som var et aktivt miljø på Østlandet, straffeforfølges. I tillegg er flere personer som var aktive da, drept i Syria. (…).» PST er bekymret for den radikaliseringen som kan foregå i fengsel, der det i dag sitter flere norske syriafarere. PST forventer også utfordringer knyttet til radikalisering blant asylsøkere, migranter og personer uten lovlig opphold i Norge.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Tysk politi gjennomførte onsdag en rekke razziaer og pågripelser mot mistenkte islamister. Her fra en aksjon i Frankfurt der en tunisisk mann ble pågrepet, mistenkt for å ha rekruttert til «Den islamske stat». Foto: Boris Roessler / AFP
Tysk politi gjennomførte onsdag en rekke razziaer og pågripelser mot mistenkte islamister. Her fra en aksjon i Frankfurt der en tunisisk mann ble pågrepet, mistenkt for å ha rekruttert til «Den islamske stat». Foto: Boris Roessler / AFP

Les også: – Europa står overfor en ny flyktningebølge

«Lite sannsynlig» med høyreekstrem terror

PST anser det som «lite sannsynlig» med høyreekstrem terror i Norge i 2017, og «svært lite sannsynlig» at venstreekstreme vil gjennomføre terrorhandlinger. «Høyreekstremisme gir imidlertid grunn til økt bekymring på grunn av tilvekst, bedre organisering og forhøyet aktivitetsnivå i en mindre del av miljøet».

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

«Innvandringsmotstand vil fortsatt stå sentralt i de høyreekstremes fiendebilde. Denne motstanden underbygges ofte med konspiratoriske ideer om at innvandring og islam truer det norske samfunnet, vår kultur og levemåte eller ‘den hvite rase’.»
Les hele trusselvurderingen på PSTs hjemmesider.

Les også: PST: Vekst i høyreekstreme miljøer i Trøndelag

– Norge utsettes for spionasje

«Det anstrengte sikkerhetspolitiske forholdet mellom Russland og Vesten skaper behov for etterretning om det norske forsvaret(...)», skriver PST i sin årlige trusselvurdering. Her fra øvelsen Joint Viking 2015 i Finnmark. Foto: Ole-sverre Haugli/hæren/forsvarets Mediesenter / NTB scanpix
«Det anstrengte sikkerhetspolitiske forholdet mellom Russland og Vesten skaper behov for etterretning om det norske forsvaret(...)», skriver PST i sin årlige trusselvurdering. Her fra øvelsen Joint Viking 2015 i Finnmark. Foto: Ole-sverre Haugli/hæren/forsvarets Mediesenter / NTB scanpix

PST mener Norge og norske interesser utsettes for fremmed etterretningsvirksomhet som kan ha stort skadepotensial. Blant målene som nevnes er politiske beslutningsprosesser, kartlegging av viktig infrastruktur og ren industrispionasje for å lære om norsk teknologi.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Metodene PST forventer er både dataangrep og «tradisjonelle metoder». Særlig Russland blinkes ut som aktør: «Det anstrengte sikkerhetspolitiske forholdet mellom Russland og Vesten skaper behov for etterretning om det norske forsvarets installasjoner, virksomheter og personell.»

Også politiske flyktninger kan være etterretningsmål på norsk jord, ifølge PST.

Artikkelen fortsetter under.

VIDEO: – Russisk spionasje har stort skadepotensial.

Les også: Vil straffe de som tar bilde av hærens aktiviteter

Nettroll som nyttige idioter

Norge har de senere årene brukt store ressurser på å «utvikle kapasitet innen digital spionasje». Russiske og kinesiske aktører har ifølge trusselvurderingen forsøkt å ramme datasystemer hos virksomheter som forvalter «nasjonale verdier og store kommersielle interesser.» PST slår fast at det vil bli gjennomført avanserte datanettverksoperasjoner mot norske interesser også i 2017.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Norsk infrastruktur er blant målene utenlandsk etterretning finner det interessant å kartlegge. Foto: Erik Johansen / NTB scanpix
Norsk infrastruktur er blant målene utenlandsk etterretning finner det interessant å kartlegge. Foto: Erik Johansen / NTB scanpix

«Vi ser at etterretningstjenester spiller en rolle i planleggingen og utførelsen av påvirkningsoperasjoner ved å plante falske dokumenter, støtte nettrollaktivitet og bidra til falske nyhetsoppslag i andre land.» Norge kan bli utsatt for denne typen virkemidler i 2017, mener PST.

Flere stater har ifølge dokumentet etterretningspersonell i Norge: «Mange opererer under diplomatisk dekke ved ambassader og konsulater. I tillegg vil enkelte land også benytte stillinger i kommersielle virksomheter».

PST beskriver hvordan vervingen av kilder og agenter i Norge i større grad skjer via sosiale medier, men også ved bruk av trusler og press fra andre lands etterretningsorganisasjoner.

Les også:

PST: – Russisk operasjon skulle påvirke Nobelkomiteen

E-sjefen: Avgjørende med digitalt grenseforsvar