Ber regjeringen dekorere døde helter

Sven-Erik Grieg-Smith, den første lederen av Historikerprosjektet som skulle vurdere dekorasjoner av glemte helter, bryter tausheten og ber regjeringen snu og i det minste dekorere de som ga sine liv i kampen mot nazistene.
Sven-Erik Grieg-Smith, den første lederen av Historikerprosjektet som skulle vurdere dekorasjoner av glemte helter, bryter tausheten og ber regjeringen snu og i det minste dekorere de som ga sine liv i kampen mot nazistene. Foto: NTB scanpix

Historikeren som først ledet Forsvarsdepartementets arbeid med medaljer for «glemte helter», ber regjeringen tenke seg om og dekorere de som døde for Norges sak.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I 2011 ble Sven-Erik Grieg-Smith tilsatt som Historikerprosjektets første leder.

Han skulle på vegne av Forsvarsdepartementet (FD) styre arbeidet med å finne glemte krigshelter og vurdere om de fortjente medalje for sin innsats.

I begynnelsen av januar kom konklusjonen fra den nye politiske ledelsen av FD: Ingen flere medaljer skulle deles ut.

Nå reagerer Grieg-Smith som mener man i arbeidet har oversett en viktig del:

– Jeg har full forståelse for at det har vært en vanskelig oppgave, men jeg mener at de som falt for Norges sak burde kunne dekoreres post mortem, sier Historikerprosjektets første leder, til ABC Nyheter.

Håper regjeringen snur

Historikeren er nå pensjonist i hjembyen Bergen, og ønsker ikke å kommentere andre sider av rapporten og arbeidet som er utført av de tre historikerne i departementet.

Men han synes de har oversett et viktig poeng når de ikke tar opp de som falt. Grieg-Smith fremhever at man kan kryssjekke opplysninger om norske som døde eller ble drept i konsentrasjonsleire og tysk fangenskap med de som allerede har fått dekorasjoner.

Les også: Avslår å hedre flere krigshelter

Sult og tungt fysisk arbeid var blant metodene som ble brukt for å ta livet av fangene i nazistenes konsentrasjonsleire, som her i Buchenwald. De norske som døde i slike leire bør dekoreres for sitt offer i kampen mot nazismen, mener Historikerutvalgets første leder. Foto: AP
Sult og tungt fysisk arbeid var blant metodene som ble brukt for å ta livet av fangene i nazistenes konsentrasjonsleire, som her i Buchenwald. De norske som døde i slike leire bør dekoreres for sitt offer i kampen mot nazismen, mener Historikerutvalgets første leder. Foto: AP

– For en rekke kategorier er det nok ikke enkelt å avgjøre, mens det er enklere å vurdere de som falt.

– Vi har råd til å være så rause. Ingen vil diskutere det. Man burde kunne bli enige om alle de som døde i konsentrasjonsleir, ble skutt, begikk selvmord i tysk fangenskap eller henrettet, de burde dekoreres, sier han.

– Det bør også gli inn hos regjeringen, håper Grieg-Smith.

Dødsleirene

Historikeren mener at de nazistiske dødsdommene og rapportene burde være dokumentasjon god nok, også for de som havnet i ulike dødsleire i de tyske områdene, både de norske jødene og alle andre fiender av nazismen.

– Vi har jo oversikt over de som arbeidet seg i hjel og som det ikke engang var meningen komme tilbake, minner han om.

Grieg-Smith minner også om at den daværende forsvarssjefen Jens Christian Hauge, som var Milorgs leder da Tyskland kapitulerte, i 1946 åpnet opp for at av også de av Milorgs styrker som døde skulle dekoreres post mortem, slik at familiene fikk sitte igjen med et minne.

Les også: «Dekoreringer tilfeldige og lite rettferdige»

Han understreker at man arbeidet illegalt og i en hemmelig organisasjon hvor ikke alle visste alt, og at heller ikke alt ble rapportert inn etter krigen.

Som eksempel på at praksisen slo ulikt ut, nevner Grieg-Smith en mann som arbeidet illegalt og begikk selvmord ved å hoppe ut av et vindu, men ikke ble dekorert. Hans bror var soldat og tilknyttet Milorg-basen Bjørn West. Han ble skutt og fikk derimot medalje for sin innsats.

– Å ta sitt liv i fengsel krever vel så mye mot, mener historikeren som også nevner flere andre som tok sine liv i Gestapos ulike fengsler, fordi de fryktet å sprekke under tortur.

Klare kriterier for krigsseilerne

Fra 1986 ble en rekke krigsseilere dekorert for sin innsats i den norske handelsflåten.

Da ble det satt opp strikte kriterier for hvor lang fartstid man måtte ha for å få enten Frihetsmedaljen (54 måneder) eller Krigsmedaljen (18 måneder).

Les også: – Regjeringens medaljenekt provoserer veldig

For annen innsats i motstandskampen er det ikke like lett å sette opp kriterier, mener Grieg-Smith.

– Det er jo ikke alltid like lett å dokumentere innsatsen hos for eksempel en lagfører under kampene ved Narvik, så jeg har forståelse for vanskelighetene rundt dette, sier han.

Personvernpolicy