Norsk patrulje fra 6.-divisjon som kjempet ved Narvik i 1940. Forsvarsdepartementets historikere mener de fikk like mye heder som f.eks. 4. divisjon som kjempet i Valdres. Foto: Forsvarsmuseet
Forsvarsdepartementets krigshistorikere:«Dekoreringer tilfeldige og lite rettferdige»
Historikerne som ikke vil tildele norske krigshelter flere medaljer, svarer nå sine kritikere: «Det er ikke mulig å fastslå nøyaktig hvem som gjorde hva», skriver de blant annet.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
For tre uker siden bestemte regjeringen seg for at ingen flere norske krigshelter skulle dekoreres for innsatsen mot nazistene under andre verdenskrig.
Bak beslutningen lå fem års arbeid fra tre historikere. Samtidig med at regjeringen avslo hele 1300 personer som var foreslått, ble det offentliggjort en 186 siders rapport fra historikerne.
Rapporten og historikerarbeidet har blitt kritisert av en rekke fagfolk i ABC Nyheter.
Tidligere har lederen av Historikerprosjektet i Forsvarsdepartementet (FD), Kjetil Henriksen, avslått å kommentere kritikken. Men nå har han og Sindre Weber som også er med på anbefalingen til regjeringen, skrevet et svar til ABC Nyheter på kritikken.
Her kan du lese hele innlegget fra Henriksen og Weber:
De konkluderer med at «Det er ikke mulig å fastslå nøyaktig hvem som gjorde hva, og eventuelle dekoreringer ville derfor bli tilfeldige og lite rettferdige».
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen«Ikke mulig å dokumentere»
Men kritikken forstummer neppe. De fire historikere Henriksen og Weber som omtaler i sitt skriv, har fått lest deres innlegg og holder alle fast ved kritikken
De to FD-ansatte historikerne er ikke bare kritisert for konklusjonen, men også for det historiskfaglige arbeidet samt at man forbigår motstandsarbeidet i Nord-Norge, kommunistene og partisanenes innsats.
Les også: Kritiserer regjeringens historikere
Henriksen og Weber mener det ikke kan påvises at myndighetenes praksis ved utdeling av medaljer etter krigen viser noen «forfordeling av innsats i én bestemt landsdel», og at «studiene av de relevante kildene ... viste klart at det ikke er mulig å dokumentere hver enkelt motstandsmann- eller kvinnes innsats i detalj».
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Underslår sentrale spørsmål
– Det er ubegripelig at de sier det ikke finnes dokumentasjon. For en del folk finnes det mer enn nok, sier historieprofessor Torgrim Titlestad til ABC Nyheter etter å ha lest deres innlegg.
Artikkelen fortsetter under annonsenHan viser blant annet til at NKP-lederen Peder Furubotn styrte 8-10.000 motstandsfolk under krigen, og var etterlyst at de nazistiske okkupantene allerede i 1940 - men at han likevel ikke er dekorert for sin betydelige innsats.
– Sentrale spørsmål om vår motstandshistorie blir underslått, konkluderer Titlestad.
– Hvor detaljert mener Henriksen og Weber det bør være? Krever de en større bevisføring enn det det tyske sikkerhetspolitiet under krigen - og norske domstoler etter krigen - behøvde for å idømme lovens strengeste straffer?, spør forfatteren Ingeborg Solbrekken retorisk.
Les også: – Forsvarsministeren ført bak lyset
– Hovedbegrunnelsen deres er at vedtaket i etterkrigsorganet «Hjemmestyrkenes Råd» fra 1946, var bindende for alle. Men her har de dessverre ikke tatt hensyn til siste setning, sier historikeren Arvid Petterson og siterer: «De som falt for landet, vil dog bli innstillet til Krigsmedaljen Post Mortem».
Artikkelen fortsetter under annonsen
Erklæringen fra Hjemmestyrkenes råd sommeren 1946. – Den kommunistiske motstandsbevegelsen ikke fikk delta i rådet, sier historikeren Lars Borgersrud. Foto: Norsk Hjemmefrontmuseum
– Henriksen og Weber svarer ikke på de utfordringene de har blitt stilt overfor, men velger retoriske løsninger, konkluderer forfatter og historiker Lars Borgersrud som selv satt i en ekstern referansegruppe for FDs Historikerprosjekt, sammen med blant annet Petterson.
Artikkelen fortsetter under annonsen– At vedtaket i 1946 i Hjemmestyrkenes Råd skulle være bindene for den kommunistiske motstandsbevegelsen har vi gang på gang stilt spørsmål om, all den tid den kommunistiske motstandsbevegelsen ikke fikk delta i rådet eller ble spurt om dette, sier Borgersrud.
Les også: Historiestrid rundt bokprosjekt om glemte krigshelter
Den eksterne referansegruppa mente Historikerprosjektet hadde konkludert feil og ba om at et utvalg med historikere uten bindinger til Forsvaret skulle få i oppdrag å lage en ny innstilling, basert på de 1300 innsendte forslagene.
Stortingspolitikeren Kåre Simensen (Ap) fra Finnmark har sagt at han vil ta saken opp med forsvarsministeren i Stortinget.
Her kan du lese hva FDs historikere mener om kritikken mot dem:
