Søreide: – Missilforsvaret er ikke rettet mot Russland

Missilforsvaret er ikke rettet mot Russland, understreker statsråden. Behovet for et slikt forsvar handler om at trusselen fra ballistiske missiler, øker.

– Det kan komme fra ulike land og regioner, og missilforsvaret er ikke rettet mot noe bestemt land, sier Søreide til NTB.

Klassekampen har den siste tiden skrevet flere saker om at Norge vurderer et norsk bidrag til rakettskjoldet, og den russiske ambassaden reagerer.

– I tilfelle rakettforsvarssystemer blir utplassert på norsk territorium, blir vi nødt til å reagere for å forsvare vår sikkerhet, skriver presseattaché Maxim Gurov ved ambassaden til avisen.

– De vet hva dette er og hva det ikke er. Vi har hele veien lagt vekt på god dialog med Russland om den generelle sikkerhetspolitiske utviklingen. Det er en dialog vi kommer til å fortsette med, sier Søreide til NTB.

Hun understreker at missilforsvaret vil være et rent defensivt system og en viktig del av NATOs kollektive forsvar. At NATO skal ha et slikt system og at Norge er en del av alliansen, er ikke noe nytt, konstaterer hun.

Les også: Amerikanske soldater ruller inn i Polen til Putins forargelse

Tillerson sier Russland har krenket USAs interesser

Tekniske muligheter

Søreide viser til at Stortinget allerede i 2010 ga full tilslutning til NATOs missilforsvar. Regjeringen har informert Stortingets organer en rekke ganger, blant annet i forkant av NATO-toppmøtet i 2014, om at et norsk bidrag skal utredes, påpeker hun.

Patriot raketter PAC-3 testes ut i Kadena i den amerikanske basen i Okinawa i sør-Japan. Foto: Itsuo Inouye / AP

Regjeringen har ikke tatt noen beslutning om hvorvidt Norge skal delta og i så fall med hva, understreker hun. I løpet av året skal imidlertid Forsvarsdepartementet komme med en vurdering av hva Norge kan bidra med.

– Det er en kartlegging av hvilke tekniske muligheter som foreligger.

Statsråden påpeker at Norge ikke har den type kapasitet i dag og dermed eventuelt må vurdere nyanskaffelser. Sensor-systemer og radarer er blant mulighetene, bekrefter hun. Det er foreløpig ikke mulig å si noe om kostnadene.

Ifølge Klassekampen er det aktuelt for Norge å stille med radarer på fregattene og Globus II-radaren i Vardø. Søreide vil ikke kommentere disse opplysningene

Kartleggingen av kapasiteten og muligheten vil følges av vurderinger av hva behovet er i NATO og hva andre land kan og vil bidra med. Det er også økonomiske hensyn å ta.

Men utviklingen i forholdet mellom Russland, Europa og USA er ikke en del av vurderingen. Prinsippbeslutningen om behovet for NATOs missilforsvar ligger fast. Den eneste endringen Søreide mener er relevant, er at trusselen fra langtrekkende missiler fra ulike regioner bare øker, særlig på grunn av den teknologiske utviklingen.

Les også: Russland planlegger ti rakettester i år

NUPI-forsker advarer Norge mot NATOs rakettskjold

Nærmere USA?

NUPI-forsker Julie Wilhelmsen er blant dem som advarer Norge.

– Et bidrag til rakettforsvaret vil bli sett på som en del av en trend der Norge ikke lenger er et balanseland mellom øst og vest, men mye sterkere knyttet til et USA som de ser på som offensivt overfor Russland, sa Wilhelmsen til Klassekampen mandag.

Søreide viser til at Norge fortsatt har dialog og samarbeid med Russland på flere områder, og at nabolandet også har vært invitert til dialog om missilforsvaret.

– Det har ikke Russland ønsket. NATO må kunne gjøre sine vurderinger av hvordan man skal beskytte sitt territorium og sine innbyggere mot en stadig voksende trussel fra langtrekkende missilsystemer.

Les også: NATO og Russland fortsatt dypt uenige

– Trump vil bli kvitt NATOs nestsjef