Meny

Senterpartiet og klima:

– Jeg er lei av at miljøeliten stempler oss som klimaverstinger!

UT AV GRØFTA: – Vi havnet i en grøft med kaospreget, smal og smålig klimadebatt i Stortinget i høst. Nå får vi rydde opp og vedta store tiltak allerede i år, sier Marit Arnstad. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

– En miljøelite bidrar til en smal debatt som hindrer faktiske løsninger for klimaet, sier Senterpartiets parlamentariske leder Marit Arnstad, og lister opp tre tiltak som kan gi millionkutt i CO2-utslipp innen 2020. 

– Konkurransen om hvem som er best i klimapolitikken, forstyrrer muligheten til å komme til brede løsninger med forståelse i folket. En smal miljøelite har greid å stemple oss som klimaverstinger. Det er direkte feil, sier Marit Arnstad, Senterpartiets parlamentariske leder og medlem av Stortingets energi- og miljøkomité, til ABC Nyheter.

Da partiene i fjor høst diskuterte statsbudsjettet for 2017, havnet Senterpartiet på bunnen av en rangering senteret for klimaforskning ved Universitetet i Oslo, Cicero, lagde. Beregningene skulle vise hvor store kutt i klimautslippene de ulike partienes budsjettforslag vil føre til.

Og i det siste har Miljøpartiet De Grønne åpnet for å utelukke samarbeid med Sp på grunn av klimapolitikken deres. Så langt gjelder det bare Frp.

Les:   Slik slår partienes statsbudsjett ut på klimakuttene

Tre punkter for millionkutt av CO2

Nå slår Arnstad tilbake ved å presentere tre satsingsområder partiet går inn for som middel til betydelige utslippskutt innen 2020.

– Hvis ikke debatten om klima forandrer seg, tror jeg ikke vi kommer i gang med de store tiltakene vi trenger å komme i gang med, men ender med symbolpolitikk. Det er sørgelig, sier Arnstad.

Hun nevner de forsiktige økningene av drivstoffavgiftene som eksempel på symbolpolitikk.

– Effekten av dem er jo bare 3 promille i lavere utslipp. Jeg vi ha Norge som er offensiv på klimapolitikk. Men uten å øke forskjellene blant folk, og uten å ta i bruk tiltak folket ikke forstår og dermed aksepterer, sier Arnstad.

Tiltaksliste hun og partiet vil ha gjennom allerede når årets statsbudsjett skal revideres til våren, ser slik ut:

  • Et CO2-fond for tungtransporten som kan redusere CO-utslippene med 600.000 tonn innen 2020.
  •  Enighet om 20 prosent innblanding av biodrivstoff, som kan gi 500.000-800.000 tonn i utslippskutt innen 2020.
  • Veiprising der det finnes alternativer i form av kollektivtrafikk.

Ikke minst snakker Marit Arnstad om forutsigbarhet i klimapolitikken. Det var det motsatte Arbeiderpartiet presset gjennom i den rødgrønne regjeringen, med innføring av et avgiftshopp som tok livet av en flunkende ny biodieselfabrikk.

Les:  Uniols triste avgifts-skjebne

– Mer effektivt enn noen få øre

Disse tiltakene har ikke Senterpartiet patent på, understreker Marit Arnstad. Hennes poeng er at politisk uenighet, til tider om bagateller, har hindret vedtak i Stortinget om rask gjennomføring. Og at poenget nå er å skjære gjennom.

Ett eksempel på det, er ideen om et klimafond for tungtransporten som skal fremme en mer klimavennlig bilpark.

– Mange er etter hvert enige i det. Regjeringen sier de er for CO2-fond. Men de skyver det foran seg. Klarer vi å starte med et CO2-fond i år, rekker vi ifølge Transportøkonomisk institutt å redusere  utslippene med 600.000 tonn i 2020, sier Arnstad.

– Hvordan skal det gå til, når statsbudsjettet allerede er bestemt?

– Vi har mulighet til å vedta det i revidert nasjonalbudsjett. Hvis vi vil, svarer Sp-politikeren.

Hun påpeker at Miljøpartiet De Grønne (MDG)  foreslår en betydelig økning av CO2-avgiften bransjen allerede betaler, og som Senterpartiet vil øremerke til det nye fondet. Arnstad vil heller at staten skal spytte i 1 milliard kroner som grunnkapital.

Transportselskapene skal så kunne søke om midler fra fondet til å fornye bilparken sin.

– Næringstrafikken står for en stor del av utslippene i transportsektoren. Dette er et mer effektivt tiltak enn de få ørene på diesel og bensin, sier Arnstad.

Les også:  Utslipp av superkraftige klimagasser skal kuttes

En tiendedel av Sverige

Det neste punktet på Senterpartiets liste er altså at 20 prosent av drivstoffet vi bruker, innen 2020 må være biodrivstoff. En slik innblanding var de fleste partiene på Stortinget enige om i prinsippet.

– De ulike partiene fremmet ulike modeller i sine budsjettforslag. I energi- og miljøkomiteens innstilling klarte vi rett og slett ikke å skrive oss sammen om en felles modell for biodrivstoff. Det er for «gæli», framholder Arnstad.

Igjen er det revidert nasjonalbudsjett som er hennes mål for enighet om konkret vedtak.

– Neste målestasjon er revidert. Vi har ikke råd til å skyve dette spørsmålet foran oss! utbryter hun.

Fra annet hold er det kjent at de faglige diskusjonene reiser mye tvil om bærekraften og de kortsiktige klimavirkningene av en kraftig økning av skogs- og annet plantemateriale til drivstoffbruk.

– Ja, og det var diskusjoner i komiteen om hvilke kriterier vi skal ha for bærekraft, svarer Arnstad, som mener Norge har mye å gå på:

– I dag produserer vi 185 millioner liter biodrivstoff. Sverige har det tidobbelte. 

Les også:   Storsatsing på biodrivstoff uroer miljøvernere

Senterpartiet verst av alle?

Endelig går Arnstad og Senterpartiet inn for å ta mer betalt av bilister som vil kjøre inn til byer der det finnes alternativ i form av kollektivtrafikk.

– Veiprising er et godt alternativ til generelle avgifter på drivstoff. Da får du ikke slagsiden med sosiale og geografiske forskjeller, sier Arnstad.

Senterpartiets forslag om veiprising ble stemt ned, kan hun fortelle.

Men partiets modell for store klimakutt, fikk altså tommelen ned fra klimaautoritetene, i skikkelse av klimaforskningssenteret Cicero.

Ifølge deres raske beregninger ga Senterpartiets forslag til statsbudsjettet aller minst klimakutt.

Det syns Marit Arnstad er ute på jordet.

Les også:   NAF vil ha veiprising for å få ned trafikken

Møtes til omkamp hos Cicero

– Problemet med Cicero var at de ikke så på noen av forslagene vi fremmet. De så bare på avgiftene, de, sier hun.

Nå har Cicero-sjef Kristin Halvorsen invitert samtlige partier på et møte førstkommende tirsdag for å få tilbakemeldinger om beregningene.

En av de som sto bak, seniorforsker Hans Asbjørn Aaheim, forteller at partibarometeret var en kjapp øvelse.

– Jeg ble spurt om å gjøre dette fredag morgen, og resultatet skulle være ferdig samme ettermiddag. Tanken var å lage en gjennomsiktig og lett forståelig beregning av virkningene av budsjettforslagene til partiene, sier han til ABC Nyheter.

– Nå er meningen å gjøre dette mer forutsigbart. Dette gikk så fort at vi var åpne for tilbakespill fra partiene, sier Aaheim - som fastholder den strenge dommen over Senterpartiet.

– Vi tok ikke inn alle deres tiltak, som bioenergi. Effektene av det kommer over veldig lang tid, er usikre og det er stor krangel blant forskere om dette er bra, eller ikke, sier forskeren.

– Senterpartiet havnet nederst i klimarankingen deres. Står du fast ved at klimapolitikk deres er så dårlig?

– Jeg tror plasseringen av Senterpartiet grovt sett ga et ganske riktig bilde av partiets innspill til statsbudsjettet, sier Aaheim.

Les også:  To måneder siden Trine Skei Grande roste Frps klimaprofil

Populært