Meny

Norges forhold til Syria:

Uvisst om Norge støtter syriske opprørsgrupper som ikke vil ha våpenhvile

HOLDER TETT: Utenriksminister Børge Brende (H) ønsker ikke å si om opprørsgruppene i Syria som Norge samarbeider med militært, er med i våpenvhvileavtalen eller ikke. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Utenriksdepartementet vil ikke opplyse om Norges militære samarbeidspartnere blant opprørerne i Syria deltar i våpenhvilen, eller ikke.

Våpenhvilen Tyrkia og Russland klarte å forhandle fram før jul, utløste ikke noen støtteuttalelse på det norske Utenriksdepartementets hjemmeside. Nå opprettholder UD et hemmelighetens slør over Norges spill i det krigsherjede landet.

– Avtalen inkluderer ikke alle opprørsgrupper. Norge holder hemmelig hvilke opprørsgrupper Norge støtter militært. Kan dere bekrefte om grupper Norge støtter, er delaktig i våpenhvilen eller ikke?

Spørsmålet går fra ABC Nyheter til Utenriksdepartementet.

Men kommunikasjonssjef Frode Overland Andersen gjør torsdag klart at Utenriksdepartementet nekter å avklare om de syriske opprørerne Norge støtter støtter militært, er med på våpenhvilen.

Flytende grenser, usikre venner

Våpenhvileavtalen omfatter nemlig bare deler av den mangslungne floraen av opprørsgrupper i Syria. Mer og mindre «moderate» opprørsgrupper er med, men ikke IS og andre som betraktes som jihadistiske terrorister.

Norges offisielle mål med støtte til opprørere mot statsmakten i Syria, er at de skal bekjempe IS. Men grensene er kjent for å være flytende og alliansene uvarige i det syriske opprørslandskapet.

Opprørsgrupper som er «innenfor» har også reist tvil om de vil stille i de fredsforhandlingene som ifølge våpenhvileavtalen skal starte i Kasakhstans hovedstad Astana 15. januar.

I april 2016 reagerte heller ikke utenriksminister Børge Brende på at opposisjonsgrupper Norge støttet, den gang brøt fredssamtaler.

Les: Brende holder tett om at Norges venner i Syria brøt fredsforhandlingene

UD: Så langt, og ikke lenger

– Fra norsk side håper vi våpenhvilen holder, selv om det dessverre er rapportert om noen brudd. Våpenhvilen vil være et viktig tillitsbyggende tiltak i forkant av møtet i Astana og de politiske forhandlingene som skal starte i Genève 8. februar i regi av FN, skriver kommunikasjonssjef Andersen til ABC Nyheters spørsmål.

– Det er avgjørende at partene returnerer til forhandlingsbordet for å finne poliske løsninger på konflikten. Sikkerhetsrådet har lagt rammene for slike forhandlinger. Det er viktig at disse legges til grunn fremover, fortsetter Frode Overland Andersen.

Han gjør det klart at dette er alt Utenriksdepartementet vil si til våre spørsmål.

Les også:  Ingen norsk jubel for at IS ble jaget fra Palmyra

Syrisk myndighet? Ukjent

ENSTEMMIG: Våpenhvileavtalen Russland og Tyrkia fikk i stand i Syria, ble 31. desember 2016 enstemmig tiltrådt av FNs sikkerhetsråd. Der overtok for øvrig Sverige ledelsen fra 1. januar. Foto: Sveriges FN-delegasjon

Våpenhvileavtalen ble enstemmig anerkjent av FNs sikkerhetsråd i en resolusjon nyttårsaften 2016. Den sa utenriksminister Børge Brende seg tilfreds med i en twittermelding samme dag.

Det burde indikere at Norge ikke samarbeider med krefter utenfor våpenhvileavtalen. Men det ønsker myndighetene altså ikke å bekrefte.

Samtidig er det slik at Norge ikke anerkjenner en av de viktige partene i fredsforhandlingene, nemlig det statsbærende Assad-regimet i Damaskus, som en legitim representant for det syriske folket. Assads regime er det som representerer landet i FN.

Hvem Norge mener er de legitime myndigheter i Syria, fortsetter Utenriksdepartementet å holde hemmelig.

Kommunikasjonssjef Frode Overland Andersen svarer ikke på ABC Nyheter spørsmål om det.

Allerede den rødgrønne Stoltenberg-regjeringen fastslo at Norge ikke lenger anerkjente den eksisterende statsmakten. I stedet fortalte daværende utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) at Norge den gang anså den såkalte Nasjonalkoalisjonen som «folkets rette representant i Syria.»

Den koalisjonens rolle da og nå innad i Syria er høyst uklar.

Ifølge NRK har Norge tidligere betalt for sykehus som behandler IS-krigere.

Les også: Norges allierte i Syria kan være oppløst

Assad har ambassade til Norge

Trass i Norges avvisning av Assads myndighet over Syria, anerkjenner Utenriksdepartementet på sin liste over akkrediterte diplomatiske forbindelser Den Syriske Arabiske Republikks ambassade i Stockholm som landets offisielle forbindelse til Norge. Det er selvsagt det statsbærende Assad-regimets ambassade.

Professor i internasjonale relasjoner ved London School of Economics, Iver B. Neumann, som også er seniorforsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt, NUPI, har en forklaring på Norges holdning til den syriske statsmakten.

– Hvordan kan det ha seg i internasjonal folkerett, at et regime som FN anerkjenner, ikke blir anerkjent av Norge?

– Gitt utviklingen i internasjonal humanitærrett de siste 25 årene, stilles det også krav til hvordan et regime behandler sin befolkning. Dersom en stat som Norge for eksempel anser et regime for å ha begått folkemord, kan man med henvisning til denne folkeretten også trekke tilbake anerkjennelsen av staten, svarer Neumann.

– Dette vil selvfølgelig alltid være et vurderingsspørsmål og kontroversielt, legger han til.

– Bør Norge i et slikt tilfelle oppgi en annen myndighet som legitim?

– Det er det umulig å stille krav om. Denne typen ting vil skje i situasjoner der suvereniteten i et slikt land er utfordret, sier professoren.

Populært