Uro rundt deler av norsk-kinesisk avtale
Formuleringen om at Norge ikke skal støtte handlinger som undergraver Kinas interesser, vekker uro. Avtaleteksten kan bli utnyttet av Kina senere, tror PRIO-forsker.
– Denne formuleringen kan lett brukes av Kina for å tolke avtalen. Det er nok denne setningen som har sittet lengst inne for Norge, sier forskningsprofessor Stein Tønnesson til NTB.
Han frykter formuleringen kan bli brukt av Kina til å reagere overfor Norge – hvis Norge skulle foreta seg noe som kinesiske myndigheter mener utfordrer landets kjerneinteresser.
Kinas ambassadør til Norge, Wang Min, skriver i en epost til NTB at Norge har kommet med «viktige og uttrykkelige uttalelser» om temaer knyttet til Kinas «kjerneinteresser og hovedbekymringer».
– Det som er allment kjent som Kinas kjerneinteresser, er at de tre regionene Tibet, Xinjiang og Taiwan tilhører Kina. Man kan ikke støtte uavhengighet for de tre. Hvis du gjør det, går du mot Kinas kjerneinteresser, sier Tønnesson.
Han minner om at det i Kina har vært snakket om å gjøre også Sør-Kinahavet til en kjerneinteresse, men at dette ennå ikke er offisielt bekreftet.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLes også: Forfatter mener Kina rotet seg inn i et hjørne
Istiden over
Den kortfattede avtalen mellom Kina og Norge er grunnlaget for at forbindelsene mandag ble normalisert. Det skjer etter en seksårig stillstand som følge av fredspristildelingen til den kinesiske dissidenten Liu Xiaobo i 2010.
Tønnesson understreker at det ikke står noe i avtalen om at Norge ikke kan kritisere menneskerettsbrudd i Kina eller noe som skulle være til hinder for en norsk handelsavtale med Taiwan.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Det står ikke noe om at Norge ikke skulle kunne motta Dalai Lama. Men Norge ville ikke gjøre det heller, fordi det ville føre til sterke reaksjoner fra Kina, sier den tidligere direktøren ved Institutt for fredsforskning (PRIO).
Tibetanernes åndelige leder utsettes stadig for hard kritikk fra Kinas myndigheter.
Tønnesson tror snarere normaliseringen av forbindelsene vil gjøre det enklere for Norge å ta opp også problematiske forhold med Kina etter seks års isfront.
Artikkelen fortsetter under annonsenDessuten ser han et signal til USAs nyvalgte president Donald Trump i avtalen. Det gjelder ikke minst at Kina har fått Norge til å erklære støtte til «ett Kina»-politikken på et tidspunkt da Trump har sådd tvil om den.
– Der ligger det en politisk interesse fra Kinas side, sier han.
Les også: Isfronten mellom Kina og Norge brutt etter seks år
– Ikke knefall
Amnesty Norges generalsekretær John Peder Egenæs varsler at han vil følge nøye med på om avtalen skaper «et mer servilt forhold til Kina og menneskerettighetene» fra norsk side.
Men i det politiske Norge ble avtalen ønsket velkommen, selv om SVs Bård Vegar Solhjell hever en liten pekefinger.
– Hvis du leser det som står ord for ord, er det betenkelig. De færreste av oss ville skrevet under på en slik tekst, sier han til NTB.
– Men testen ligger ikke i ordene i en slik tekst – testen ligger i hva vi faktisk gjør i viktige veivalg i viktige fora, hvis for eksempel Dalai Lama kommer hit igjen.
Regjeringen avviste mandag at Norge har gjort knefall for Kina og at det nå blir vanskeligere å kritisere landet.
– Vi skal ikke være mer forsiktige, sier statsminister Erna Solberg (H).
Avtalen skaper også jubel i norsk næringsliv, ikke minst innen sjømatnæringene, som ser et stort marked i Kina.