Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Dublin-avtalen:
* Omfatter 32 land: de 28 EU-landene samt EFTA-landene Norge, Island, Sveits og Liechtenstein.
* Norge ble tilknyttet i 2001.
* Dagens regler tilsier at en asylsøker kun har rett til å få behandlet søknaden i ett Dublin-land. I hovedsak skal det første medlemslandet asylsøkeren kommer til, behandle søknaden.
* EU-kommisjonen ønsker reform av systemet og foreslår å opprette en krisemekanisme som skal slå inn om land mottar flere migranter og flyktninger enn sin «rettferdige andel». Det vil da skje en automatisk fordeling av asylsøkere de andre Dublin-landene imellom.
* Kommisjonen legger inn en mulighet for fritak fra fordelingen for land som betaler 250.000 euro, over 2,3 millioner kroner etter dagens kurs, per fordelte asylsøker de avviser.
* Forslaget debatteres nå både blant EU-landene og i EU-parlamentet. Norge må enten godta endringene som til slutt vedtas, eller gå ut av Dublin-samarbeidet.
(Kilder: EU, NTB)
Asylsøkere skal ikke lenger få søke om asyl ved eller innenfor EUs grenser. De må sende sin søknad fra land utenfor.
Slik er det nye asylsystemet den nye danske regjeringen går inn for i sitt regjeringsgrunnlag som ble lagt fram mandag.
«Vi skal fjerne grunnlaget for menneskesmuglere og samtidig lette presset på Europas ytre grenser.», heter det i regjeringserklæringen.
«Vi skal vekk fra et system som gir fortrinn til asylsøkere som har penger og krefter, og som understøtter menneskesmuglernes kyniske forretningsmodell.», skriver Danmarks regjering.
Men så langt som Danmark, vil ikke innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) gå i asylpolitikken.
– Et bredt flertall på Stortinget har anmodet regjeringen om å ta et internasjonalt initiativ til en gjennomgang av internasjonale konvensjoner, svarer statssekretær Vidar Brein-Karlsen (FrP) på ABC Nyheters spørsmål, i en epost.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Regjeringen vil i første omgang kartlegge statens handlingsrom under de gjeldende internasjonale forpliktelser, gjør statssekretæren klart.
Dermed får ikke Danmark følge av Norge i dette framstøtet.
Les også: Listhaug åpen for kvotesystem
Varselet fra den nye danske regjeringen kommer idet flyktninger og migranter hoper seg opp i Hellas og Italia, mens tusener andre drukner i Middelhavet på vei fra Libya til Italia, og Norge og andre land i Europa har gjeninnført midlertidig grensekontroll.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenForhandlingene i EU om en løsning, der også Norge som medlem av Schengen-avtalen og Dublin-avtalen deltar, har ikke ført noen steds hen.
– Det ser ikke ut til å foreligge noen løsning på forhandlingene i EU om omplassering av asylsøkerne i Italia og Hellas, selv om spørsmålet kommer opp på EUs toppmøte i desember.
Artikkelen fortsetter under annonsenDet forteller avdelingsdirektør Siw Lexau i Justis- og beredskapsdepartementets innvandringsavdeling.
Onsdag var hun blant talerne da Den norske Atlanterhavskomité hadde Europas og Norges håndtering av flyktninger og migranter oppe til drøfting.
Les også: – Folkeretten er et gudssubstitutt i Norge
En løsning krever endringer av Dublinavtalen (se faktaboks) om håndtering av asylsøkere.
Men nå har forhandlingene om Dublin stoppet, mens EU dette halvåret ledes av Slovakia, får ABC Nyheter opplyst fra en kilde i Justis- og beredskapsdepartementet.
Norge, som har sluttet seg til EUs Dublin- og Schengen-avtaler, deltar i forhandlingene.
Slovakia er kjent som ett av de innvandringsskeptiske landene i EU.
Dublin-forhandlingene kan muligens komme i gang igjen når vesle Malta, som ligger midt i migrantstrømmen fra Afrika, overtar formannskapet i EU fra nyttår av.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: UDI-sjefen vil oppheve dagens asylrett
Ett kontroversielt tema det er uenighet om, er om Dublin-avtalen også skal innebære en permanent ordning for å fordele asylsøkere på de ulike landene som er med.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Norges posisjon er at man må ha en viss byrdefordeling, forteller avdelingsdirektør Lexau.
Én ting som er vedtatt, er at 120.000 av asylsøkerne som i lenger tid har vært strandet i Hellas og Italia, skal «relokaliseres», det vil si omplasseres til andre land etter en plan.
Men heller ikke dette går på skinner. Så langt er bare 7000 asylsøkere klargjort for relokalisering. Norge har påtatt seg å ta imot 1500 av dem i løpet av 2016 og 2017. Så langt har 20 fra Hellas, 20 fra Italia ankommet landet, opplyser Lexau.
– Det er klart det er utfordringer sikkerhetsmessig med noen av gruppene som skal relokaliseres.
Artikkelen fortsetter under annonsenIfølge den britiske avisa Express blir ikke planene fulgt av flyktningene selv. Flesteparten av de få asylsøkerne som har blitt relokalisert til baltiske land, har valgt å flytte videre til land innen Schengen-området de heller ønsker seg.
Les også: Migrasjonsforsker Joakim Ruist vil heller ha flyktningekvoter enn flyktningekonvensjon
