Meny

Stoltenberg og Trump med felles pengekrav til Europa

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Europeiske land må bruke mer penger på forsvar. Det var budskapet da NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg fikk USAs påtroppende president Donald Trump på telefonen.

– Den nyvalgte presidenten og jeg snakket om viktigheten av NATO og hvordan alliansen tilpasser seg den sikkerhetspolitiske situasjonen, forteller Stoltenberg etter telefonsamtalen fredag ettermiddag.

Han betegner det som en god samtale.

– Jeg viste til at han under valgkampen hadde tatt opp behovet for økte forsvarsutgifter og understreket at dette har vært min førsteprioritet siden jeg ble generalsekretær i 2014, sier han.

Krever mer

De to var enige om at det er gjort viktige framskritt i arbeidet for en bedre byrdefordeling mellom USA og Europa, men at det fortsatt må gjøres mer, heter det i NATOs referat fra samtalen.

Stoltenberg rakk også å gratulere Trump med valgseieren og ønske ham velkommen til NATOs neste toppmøte i Brussel i 2017.

Trump har tidligere kommet med flere uttalelser som har skapt tvil om hans vilje til å komme europeiske land til unnsetning hvis de ikke begynner å legge mer penger på bordet i forsvarsalliansen.

Men utspillene har gått i flere retninger.

– Trump har også sagt at han er en «stor fan» av NATO, påpekte Stoltenberg på et arrangement i Brussel tidligere fredag.

«Grunnleggende urettferdig»

Ifølge Stoltenberg er det en kjent sak at USA mener europeiske land må ta større ansvar for egen sikkerhet.

– Vi har hørt dette budskapet fra president Barack Obama, og jeg har hørt det fra alle senatorer og kongressmedlemmer jeg har møtt i Washington siden jeg ble generalsekretær. De syns det er grunnleggende urettferdig at USA står for 70 prosent av NATOs forsvarsutgifter, dobbelt så mye som Europa. Derfor er det en veldig klar melding fra både den sittende presidenten og den innkommende presidenten at dette må endres, sier Stoltenberg til NTB.

Ifølge ham er NATO midt inne i en stor omstilling som ennå ikke er ferdig.

– Vi må hele tida greie å levere troverdig avskrekking og sterkt forsvar, men samtidig unngå å unødvendig øke spenning og konflikt. Det er en viktig oppgave for NATO å balansere disse hensynene. Det blir det viktig å diskutere med USAs nye president, sier Stoltenberg.

Prosentmål

NATO-landene vedtok i 2014 at forsvarsbudsjettene skal økes til 2 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) i løpet av et tiår.

Bare fem NATO-land har nådd målet. Norge er ikke ett av dem.

Hvis alle medlemsland hadde brukt 2 prosent av BNP på forsvar, ville det ha gitt 100 milliarder dollar ekstra i året, ifølge Stoltenberg. Summen tilsvarer omtrent de samlede forsvarsbudsjettene til Storbritannia og Frankrike, de to landene i Europa som bruker mest på forsvar.

Stoltenberg viser til at han selv var med på å kutte forsvarsbudsjettene da han var finansminister i Norge på 1990-tallet.

– Den gang gikk spenningen ned etter den kalde krigen. Men jeg var også med på å øke forsvarsutgiftene som statsminister etter Russlands militære maktbruk mot Georgia, sier Stoltenberg til NTB.

Han står fast på at pengebruken må øke.

– Hvis man tar forsvarsutgiftene ned når spenningen går ned, må man også evne å ta dem opp når spenningen går opp, sier han.

Populært