Europa vinker farvel til Obama-epoken

AVSKJED: Avtroppende president Barack Obama og Tysklands øverste leder Angela Merkel har hatt et godt forhold, tross en avlyttingsskandale og tøffe forhandlinger.
AVSKJED: Avtroppende president Barack Obama og Tysklands øverste leder Angela Merkel har hatt et godt forhold, tross en avlyttingsskandale og tøffe forhandlinger. Foto: Fabrizio Bensch / Reuters
Artikkelen fortsetter under annonsen

Europeiske statsledere lovte fortsatt samarbeid da de tok farvel med USAs president Barack Obama, vel vitende om at de går vanskeligere tider i møte.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det internasjonale samarbeidet må bevares, også i NATO, var budskapet da Tysklands statsminister Angela Merkel var vertskap for et avskjedsmøte med USAs president Barack Obama der også Storbritannias statsminister Theresa May, Frankrikes president François Hollande, Spanias statsminister Mariano Rajoy og Italias statsminister Matteo Renzi var med.

Obama oppfordret sine europeiske kollegaer til å samarbeide med USAs påtroppende president Donald Trump og hans administrasjon for å finne løsninger på felles problemer – «på grunnlag av kjerneverdiene som kjennetegner USA og Europa som åpne demokratier».

Alt blir vanskeligere

Det blir neppe enkelt. Europeiske ledere er smertelig krav over at årene med Trump blir noe annet enn årene med Obama.

Trump har gått hardt ut mot frihandel og samtidig kommet med en rekke uttalelser som har skapt tvil både om hans vilje til å komme europeiske allierte til unnsetning, og om hvordan han vil forholde seg til Russland og president Vladimir Putin.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Trump og Putin har allerede snakket sammen og blitt enige om å forsøke å normalisere båndene.

I Berlin var det derimot enighet mellom Obama og hans fem europeiske kollegaer om at sanksjonene mot Russland må opprettholdes så lenge situasjonen i Ukraina er som den er, opplyser Det hvite hus i en pressemelding.

Statslederne ga også uttrykk for dyp bekymring for situasjonen i Aleppo. De krevde umiddelbar stans i bombardementet, også fra russisk side.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Venter

Hvilken linje Trump vil følge overfor Russland og overfor Syria, gjenstår å se. Men det som regnes som nærmest sikkert, er at han vil stå knallhardt på et krav om at europeiske land nå må begynne å ta en større del av regningen i NATO.

Dette ble også understreket av NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg i Brussel fredag.

– Det er ingen hemmelighet at USA har bedt europeiske allierte om å bruke mer penger på forsvar. Det har vi hørt mange ganger fra mange amerikanske ledere – fra president Barack Obama, fra påtroppende president Donald Trump, og fra enhver senator og kongressrepresentant jeg har møtt siden jeg ble generalsekretær, sa Stoltenberg på et arrangement i regi av German Marshall Fund.

Ifølge kjennere har Trump en rekke verktøy i verktøykassen som han nå kan ta i bruk for å øke presset. Det inkluderer potensielle trusler om å trekke tilbake milliarder av dollar i bidrag til styrkeoppbygging i NATO-land som grenser til Russland i øst.