Meny

Framtiden i våre hender: – Vi spiser 60 prosent for mye

Vi spiser for mye kjøtt i forhold til hva jorda tåler, ifølge Framtiden i våre hender. Foto: AP Photo/Matthew Mead/NTB Scanpix

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Hver nordmann spiser mat fra 3300 kvadratmeter matjord, mens det er bare 2000 kvadratmeter tilgjengelig per person i verden, viser organisasjonens beregninger.

Med en omlegging av matvaner slik at vi spiser mindre kjøtt, kunne Norge vært selvforsynt med mat, ifølge Framtiden i våre hender (FIVH).

– De siste årene har vi kastet bort masse god jord for å dyrke gress som brukes i kjøttproduksjon som vi i stedet kunne brukt til kornproduksjon, sier Arild Hermstad, leder i FIVH til NRK.

Han får støtte fra seniorforsker Erik Joner ved NIBIO, som sier det er uproblematisk å lage nok mat, dersom folk spiser ting man kan dyrke mye av.
Joner mener mye av arealet som i dag brukes til å dyrke gres, kunne blitt brukt til å dyrke belgvekster, enten som erstatning for kraftfor eller som mat.

– Erter og bønner er gode proteinkilder og burde vært fokus i et sunt og klimavennlig kosthold, sier Joner til NRK.

Hermstad mener regjeringen må slutte å gi kjøttlandbruket det meste av subsidiene, mens korn- og grønnsaksbønder bare får en liten andel.

Joner foreslår at man kan fjerne momsen på grønnsaker og doble den på kjøtt, for å vri forbruket.

Les også: Klimaministeren vil ikke ta kjøttmiddagen fra deg

– Lite vits i å moralisere

Førsteamanuensis Eirik Romstad ved Handelshøyskolen i Ås (NMBU), mener forbruket vil regulere seg selv når u-landenes forbruk av kjøtt øker og presser prisene opp. Han sier til NRK at det er lite vits i å moralisere og tvinge på omstillinger før de er nødvendige.

Hermstad i Framtiden i våre hender er ikke enig. Han mener markedet historisk har gjort en dårlig jobb med å motvirke miljøproblemer.

Les også: Venstre vil ikke støtte lov mot å kaste mat

– Importen vil gå opp

Statssekretær Terje Helleland i Landbruks- og matdepartementet sier 13 prosent av budsjettstøtten over jordbruksavtalen går til korn- og grøntsektoren.

– Hvis vi reduserte støtten til kjøttproduksjon, ville importen gå opp. Det er ingen hjelp i å redusere kjøttproduksjonen, med mindre forbruket også blir dreid mot mer planteføde, sier Helleland til NRK.

Når det gjelder forslaget om momsendringer, sier han det kan hjelpe noe, men kaller det «svært byråkratisk og administrativt krevende».

Les også: Helgesen ønsker CO2-merking av kjøtt

Populært