Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Støttepartiene vender tommelen ned for regjeringens forslag til modell for finansskatt, ifølge Dagens Næringsliv. Opplegget skal gi 1,8 milliarder kroner i inntekter på forslaget til statsbudsjett for neste år.
– Alt tyder på at finansskatten er direkte distriktsfiendtlig. Den kan true mange små sparebanker med ansatte rundt omkring i landet, sier finanspolitisk talsperson Terje Breivik i Venstre.
Les også: Venstre vil hindre kutt i regionale midler
Regjeringen vil legge en ekstraskatt på 5 prosent av lønnsgrunnlaget i finanssektoren. I tillegg foreslås det at satsen på alminnelig inntekt for sektoren ikke reduseres til 24 prosent, men videreføres på 25 prosent.
I sitt alternative budsjett som legges fram tirsdag, foreslår Venstre å droppe den ekstra arbeidsgiveravgiften, og heller innføre en høyere skatt på overskuddet. Hvis den alminnelige skattesatsen senkes som planlagt til 23 prosent vil finansnæringen få en skatt på 26,5 prosent, etter Venstres forslag.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Hvis man først skal pålegge finansnæringen en skatt så er det bedre å gjøre denne avhengig av bedriftenes resultat, samtidig som statskassen får inn de 1,8 milliardene regjeringens statsbudsjettforslag forutsetter for 2017, sier Breivik.
Les også: Støttepartiene tilbake i forsvarsforhandlingene
Arbeiderpartiet og KrF deler innvendingene og støtter forslaget fra Venstre.
– Vi har i vårt alternative budsjett for 2017 også lagt opp til en slik innretning av finansskatten, blant annet med tanke på å motvirke en skjevfordeling i finansnæringen, sier finanspolitisk talsmann Hans Olav Syversen i KrF.
Les også:
Grande vil ikke ha US marines på Værnes
