Greenpeace og Natur og Ungdom:Saksøker staten for å stanse oljeboring i Arktis

Tankeren Torill Knutsen laster olje fra Goliat-feltet i Barentshavet. Greenpeace og Natur og Ungdom saksøker nå staten for å ha åpnet nye felt Barentshavet for oljevirksomhet. De mener det er i strid med Grunnlovens miljøparagraf. Foto: Jan-Morten Bjørnbakk / NTB scanpix
Tankeren Torill Knutsen laster olje fra Goliat-feltet i Barentshavet. Greenpeace og Natur og Ungdom saksøker nå staten for å ha åpnet nye felt Barentshavet for oljevirksomhet. De mener det er i strid med Grunnlovens miljøparagraf. Foto: Jan-Morten Bjørnbakk / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Greenpeace og Natur og Ungdom saksøker staten for å få stanset tildelingen av oljelisenser i Barentshavet. De hevder tildelingene er i strid med Grunnloven og Parisavtalen.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ifølge miljøorganisasjonene ble Grunnlovens paragraf 112 brutt da nye områder i Barentshavet ble åpnet for olje- og gassvirksomhet i 23. konsesjonsrunde. Den såkalte miljøparagrafen slår fast at staten skal verne om naturen og miljøet for framtidige generasjoner.

– Vi mener staten har brutt med sitt ansvar for framtidige generasjoner ved å åpne opp for massiv oljeutvinning. Skal vi ha en klode å leve på i framtiden, må vi ta klimaendringene på alvor og la oljen bli liggende i bakken, sier Ingrid Skjoldvær, leder i Natur og Ungdom.

Framtidige generasjoner

I tillegg hevder organisasjonene at utlysningene strider med Parisavtalen, som ble vedtatt i fjor.

Avtalen slår fast at den globale oppvarmingen bør holdes under 2 grader, og helst begrenses til 1,5 grader.

Organisasjonene får støtte fra den tidligere NASA-forskeren James Hansen, som var til stede da søksmålet ble presentert i Oslo tirsdag.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Norge ser ut til å være fast bestemt på å sabotere Parisavtalen før den i det hele tatt trer i kraft, skriver han i et åpent brev til statsminister Erna Solberg (H).

NTB har forsøkt å få en kommentar fra Solberg til miljøorganisasjonens søksmål. Statsministerens kontor opplyser at hun ikke har anledning til å uttale seg om saken tirsdag.

Kommunikasjonssjef Ole Berthelsen i Olje- og energidepartementet har imidlertid gjort det klart at regjeringen avviser anklagene om grunnlovsbrudd.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– 23. konsesjonsrunde er forankret i et bredt flertall på Stortinget. Den ble gjennomført innenfor gjeldende lover og regler, sier han i en uttalelse.

Grande forventer at Solberg leverer: – For så dum går det ikke an å være

– Århundrets rettssak

Greenpeace og Natur og Ungdom mener de har et klart juridisk grunnlag for å gå til sak, og regner med at rettssaken vil finne sted neste år.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Samtidig som Erna Solberg signerte Parisavtalen og lovet store utslippskutt, åpnet regjeringen for storstilt ny oljeleting i Barentshavet. Vi ber retten om å ugyldiggjøre disse lisensene ettersom mer olje vil føre til mer utslipp, ikke mindre, sier Truls Gulowsen, leder for Greenpeace i Norge.

Flere jurister har deltatt i forberedelsene av søksmålet, og høyesterettsadvokat Pål W. Lorentzen varslet tidligere i år «århundrets rettssak i Norge».

I et intervju med Bergens Tidende sa han at saken trolig vil pågå i flere år og ende i Høyesterett.

Les også: Frp-topper vil heller ut av regjering enn gå med på klimakrav

– For dårlig utredet

Også jussprofessor Beate Sjåfjell ved Universitetet i Oslo har vurdert mulighetene for et søksmål mot staten.

– Konsekvensutredningene som er gjort i forkant av 23. konsesjonsrunde, tilfredsstiller ikke Grunnlovens krav, sa hun til NRK i forrige måned.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I stevningen til Oslo tingrett argumenterer Greenpeace og Natur og Ungdom for at tildelingene i 23. konsesjonsrunde er ugyldige på grunn av saksbehandlingsfeil – i tillegg til at de bryter Grunnloven. Ifølge stevningen er dette de mest sentrale manglene:

* Det er ikke blitt utredet om tildelingene er forenlige med verdens og Norges behov for å redusere klimagassutslippene.

* Det er ikke gjort noen reell vurdering av lønnsomhet i lys av karbonbudsjettet.

* Det er heller ikke vurdert om eventuelle skadevirkninger på iskanten og særlige verdifull og sårbare områder (SVO) kan rettferdiggjøres.

Les også:

Hareide tenker ikke på mulig regjeringsbrudd

Venstre-fylkesledere ser mulig regjeringskrise