Stemmer/Politikk:Forskjellene kan reduseres

SV har nylig gitt ut en rapport om økonomiske forskjeller i Norge. Der viser vi at forskjellene har økt de tre siste tiårene, og at de fortsetter å øke. Den fattigste tidelen av husholdningene har fått en stadig mindre andel av inntektene de siste tre tiårene. I motsatt ende av skalaen får den rikeste tidelen en stadig større andel av inntektene.

Ulikheten i formue er enda større. Den rikeste tidelen av husholdningene eier nå halvparten av all nettoformue i Norge. Konsentrasjon av formue er stor på toppen.

Den rikeste prosenten av husholdningene eier 19 prosent, en femdel, av all nettoformue. I overkant av 2000 husholdninger, de 0,1 prosent rikeste, eier nesten en tidel av all formue i Norge.

Samtidig vokser 92 000 barn opp i fattige hjem, og antallet øker. Mens regjeringen øser store skattekutt over dem med de aller største formuene, er budskapet til enslige uføre at de får klare seg med mindre penger fordi regjeringen ikke har råd til å la dem få beholde hele barnetillegget i uføretrygden. Det å vokse opp i en fattig familie handler om å ikke kunne være med på det de andre kan være med på. Fattigdom er en synlig konsekvens av økende ulikhet. Land med store forskjeller har en høyere andel fattige.

Økt ulikhet rammer likevel flere enn de fattigste: unge som blir utkonkurrert av spekulanter på boligmarkedet, ansatte som blir tilbudt nulloppgjør i lønnsforhandlinger samtidig som lederlønningene og utbyttene øker eller kystfiskere som ser at kvotene forsvinner til store selskaper. Og etter hvert som forskjellene øker, vil stadig nye grupper bli rammet.

Riktignok er forskjellene i Norge fortsatt blant de laveste i Europa. Men om forskjellene fortsetter å vokse slik de har gjort de siste tiårene, vil Norge i framtida bli et land med forskjeller på nivå med det vi ser i resten av Europa.

Den aller viktigste kampen mot ulikhet foregår i fagbevegelsen. Kollektive forhandlinger reduserer lønnsforskjellene. Små lønnsforskjeller har også den fordelen at de fleste ender opp med høyere inntekt enn de ellers ville hatt. Men mye må også gjøres fra Stortinget. SV har fremmet en rekke forslag som vil redusere forskjellene. La meg nevne noen.

De aller viktigste tiltakene handler om arbeid. Vi må redusere arbeidsledigheten, øke andelen i fast jobb og sikre folk en anstendig lønn og pensjon.

Arbeidsledigheten har ikke vært så høy siden forrige gang Høyre satt i regjering. Vi må ha en aktiv næringspolitikk som bygger opp morgendagens industri og gjennomføre nødvendige investeringer i infrastruktur. Fast stilling må være hovedregelen. Ett viktig steg vil være å reversere regjeringens svekkelse av arbeidsmiljøloven, der de gjorde det lettere å ansette folk midlertidige. Dette har nemlig ført til at flere har endt opp med midlertidig stilling framfor fast jobb. Det går ut over både økonomisk trygghet og muligheten til å få boliglån. Kampen mot sosial dumping må intensiveres. En viktig årsak til økningen i antall fattige barn er at lønnsnivået til arbeidsinnvandrere fra EU stadig blir presset nedover. Gjennom privatisering av offentlig virksomhet ender ansatte opp med dårligere lønns- og pensjonsvilkår. På alle disse områdene feiler regjeringen.

For det andre må vi ta i bruk de virkemidlene vi vet fungerer. Både Statistisk sentralbyrå og Fordelingsutvalget peker på at barnetrygden er den viktigste overføringen for å redusere forskjellene. At barnetrygden har stått stille siden 1996 er en viktig årsak til at vi får flere fattige barn. Viktigheten av barnetrygden kan illustreres slik: Om barnetrygden hadde blitt justert opp i takt med prisstigningen fra 1996, ville vi hatt 18 000 færre fattige barn i dag. Et vanlig argument mot barnetrygden er at den også går til de rikeste. Men om dette er en bekymring, er det jo langt bedre å øke skattene på de høyeste inntektene. Da kommer de samme pengene inn igjen, og man slipper å ødelegge den universelle og ubyråkratiske barnetrygden.

For det tredje trenger vi et mer omfordelende skattesystem. SV mener at arbeid bør skattes lavere, mens formue, arv og bolig bør skattes mer.

Vi må gjeninnføre arveavgiften med en bedre og mer omfordelende modell. Formuesskatten må økes og gjøres mer progressiv. Ikke minst, må vi redusere subsidiene til boligeiere. I 2015 ble bolig subsidiert med 29 milliarder kroner. Dette bidrar til å fyre opp under den voldsomme prisveksten i boligmarkedet, og øker dermed avstanden mellom de som er innenfor og utenfor. De som leier bolig får ingen subsidier, og ender dermed opp med å måtte finansiere boligeiere over skatteseddelen. Som om ikke dette er nok, går skattesubsidiene i størst grad til dem med de dyreste boligene. Dette er omvendt omfordelingspolitikk, fra fattig til rik. Derfor foreslår vi å øke boligbeskatningen samtidig som vi vil senke inntektsskatten. Det vil de fleste tjene på, særlig de som har minst, og det blir lettere for unge å komme inn på boligmarkedet.

For det fjerde må vi ha en ordentlig integreringspolitikk. De som kommer til Norge som asylsøkere og flyktninger har langt svakere tilknytning til arbeidslivet enn andre. Dette krever en målrettet integreringspolitikk, hvor vi investerer i folk for at de skal kunne komme seg i jobb og bidra med arbeid og skatt til samfunnet. SV har foreslått en kraftig opptrapping av språkopplæringen, en språkmilliard, for å sikre kvalifiserte lærere og nok undervisning. Dette vil være en lønnsom investering for samfunnet. Vi må styrke og videreføre satsninger i områder med høy minoritetsandel, som gratis halvdagsplass i barnehagen og SFO.

Dette er noen av de mest åpenbare grepene som kan gjøres for å redusere forskjellene og sikre at flere kommer seg i arbeid. I stedet for å senke skattenivået med 18,5 milliarder, slik regjeringen har gjort, burde vi brukt 18,5 milliarder på å skape et samfunn med lavere forskjeller og høyere verdiskaping. Slik skaper vi et samfunn der alle har en mulighet til å skape gode liv for seg og sine.

Les også:

Flere frykter å bli arbeidsledige

Vil skjerpe skatt på arv

SV roper varsku om økende forskjeller