Venstre-fylkesledere ser mulig regjeringskrise

Finansminister Siv Jensen (Frp) og Venstre-leder Trine Skei Grande i Vandrehallen etter fremleggelsen av regjeringens forslag til statsbudsjettet 2017 torsdag. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
Finansminister Siv Jensen (Frp) og Venstre-leder Trine Skei Grande i Vandrehallen etter fremleggelsen av regjeringens forslag til statsbudsjettet 2017 torsdag. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Flere av Venstres fylkesledere tror regjeringens forslag til statsbudsjett kan ende med regjeringskrise. I ytterste konsekvens kan regjeringen bli felt av støttepartiet.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

13 av 18 fylkesledere i Venstre sier til VG at de vil felle regjeringen dersom det endelige statsbudsjettet ikke gjør det vesentlig dyrere å forurense enn det som er tilfelle i forslaget regjeringen la frem torsdg.

– Budsjettet er syltynt og et klart løftebrudd fra regjeringen. Det er viktigere for Venstre å sørge for at Norge når sine klimamål, enn å bevare denne regjeringen. Med dette budsjettet har regjeringen bedt om avløsning, sier Sjur Skjævesland, fylkesleder i Hedmark Venstre til VG.

Partileder Trine Skei Grande var torsdag svært tydelig på at miljøprofilen i forslaget til statsbudsjett ikke er god nok. Ultimatumet om bensin- og dieselavgiftsnivået er vanskelig å forholde seg til, mener hun.

– Hvis regjeringen sier at dette ikke er noe å forhandle om, så har de et kjempestort problem. Regjeringen kan ikke regne med Venstres støtte dersom de ikke er villige til å forhandle, sier Grande.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Fylkesleder i Oppland, Roger Granum, sier regjeringens standpunkt innebærer en reell fare for regjeringskrise. Han får støtte fra flere partifeller, skriver både VG og NTB.

– Det går noen smertegrenser

Likevel mener Høyres parlamentariske leder Trond Helleland at det vil løse seg når forhandlingene kommer i gang. Partene har alltid vist seg konstruktive, påpeker han. Den optimismen deler Frps finanspolitiske talsmann Hans Andreas Limi.

– Utgangspunktet er alltid at «dette skal vi løse». Men det er klart at det går noen smertegrenser, erkjenner han.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

De to er klare på at grensen for bilavgiftene går ved en økning på 15 øre for bensin og 35 øre for diesel, slik regjeringen foreslår. Men de er villig til å forhandle om helheten, også for andre temaer som berører det grønne skiftet.

Les også: Statsbudsjettet 2017: Dette vil det bety for din lommebok

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Ikke godt nok

Uttalelsene er neppe egnet til å berolige Venstre-leder Trine Skei Grande, som ikke er særlig oppløftet av nivået på norske utslippskutt i budsjettforslaget.

– Vi har en Parisavtale som sier at vi i løpet av 13 år skal kutte 40 prosent. Det budsjettet sier, er at vi kutter 2,1 prosent, sier hun.

– Dette er ganske enkelt ikke bra nok. Det burde regjeringen ha skjønt, mener Grande.

KrFs finanspolitiske talsmann Hans Olav Syversen viser til at regjeringen i fjor inngikk en avtale med KrF og Venstre om å få ned utslippene i betydelig grad.

– Der tror jeg ikke vi er i mål, for å si det forsiktig, sier han.

For regjeringen holder det med støtte bare fra KrF, men Syversen sier at partiet står last og brast med Venstre i de kommende forhandlingene.

Les også: Skattebetalerne sparte 1,2 milliarder på lavere oljevirksomhet

Artikkelen fortsetter under annonsen

Rekordmye oljepenger

Regjeringen foreslår å bruke 3 prosent av oljefondets verdi, tilsvarende 225,6 milliarder kroner. Det er ny rekord i rene kroner, og en ytterligere økning fra årets statsbudsjett, hvor andelen lå på 2,8 prosent.

Tross flere lyspunkter understreker Jensen at det er for tidlig å friskmelde økonomien. Derfor ligger det inne forskjellige tiltak som skal bidra til aktivitet og bekjempe ledighet Sør- og Vestlandet til 4 milliarder kroner.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Veksten i ledigheten vil bremse helt opp neste år, anslår regjeringen.

Les også: Regjeringen får skryt fra Flyktninghjelpen

6,5 milliarder i skattelette

Regjeringen foreslår også omfattende skattelettelser – selv om den lar formuesskattesatsen ligge neste år. Bunnfradraget blir økt fra 1,40 til 1,48 millioner kroner, hvilket i praksis vil bety en viss skattelette, for eksempel for boligeiere.

Artikkelen fortsetter under annonsen

De samlede endringene i skatte- og avgiftsopplegget innebærer totalt 6.446 millioner i skattelette over statsbudsjettet for neste – såfremt det blir vedtatt slik regjeringen foreslår. Dermed blir de samlede skattelettene over fire år med Høyre/Frp-regjeringen 25 milliarder kroner.

Selskapsskatten senkes videre til 24 prosent, og regjeringen innfører en egen finansskatt som skal gi en beregnet inntektsøkning på 1,8 milliarder kroner.

Les også: Arbeiderpartiet skuffet over et «ikke-eksisterende grønt skifte»

Økonomer gir tommel opp

Flere økonomer mener regjeringens budsjett er fornuftig, balansert og vil bidra til økt sysselsetting, mens andre er bekymret over oljepengebruken.

Arbeiderpartiet, Sp, SV og fagbevegelsens hovedkritikk går på at regjeringen ikke prioriterer kampen mot arbeidsledighet sterkt nok. Ap hevder regjeringen har kuttet over én milliard kroner i arbeidsmarkedstiltak sammenlignet med i år.

Les også:

– Frp fikk ikke bevist at skattelette gir vekst

Siv Jensen: - Høyre får svare på sykehusløftene sine selv