Kommentar:Ungarsk folkeavstemning utfordrer vårt demokratisyn

HVA ER DEMOKRATISK? Ungarns omstridte statsminister Viktor Orbán idet han søndag morgen avga sin stemme i folkeavstemningen.
HVA ER DEMOKRATISK? Ungarns omstridte statsminister Viktor Orbán idet han søndag morgen avga sin stemme i folkeavstemningen. Foto: Vadim Ghirda / AP/NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Alle kjefter på folkeavstemningen om flyktningekvoter i Ungarn i dag. Men hva ville du svart?

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Folkeavstemningen i Ungarn 2. oktober 2016:

EUs innenriks- og justisministre har besluttet at 160.000 asylsøkere skal relokaliseres fra Hellas og Italia til andre medlemsland i EU med bindende kvoter.

Den ungarske regjeringen avholder 2. oktober folkeavstemning over følgende spørsmål:

«Vil du tillate EU å avgjøre at ikke-ungarske borgere skal flyttes til Ungarn uten at nasjonalforsamlingen godkjenner det?»,

* Hittil er 5.671 personer blitt relokalisert gjennom ordningen. Av disse er 4.455 relokalisert fra Hellas og 1.196 fra Italia.

* EU skal i tillegg ta imot 22.000 flyktninger som skal relokaliseres til EUs medlemsland fra land utenfor EU. Så langt har EU tatt imot 10.695 personer gjennom denne ordningen.

* Norge deltar i de to programmene og har tatt imot 1.769 flyktninger som er relokalisert fra land utenfor EU. Norge har så langt ikke mottatt asylsøkere fra Hellas og Italia.

(Kilde: NTB, EU-kommisjonen)

Paradoks: Et stort flertall av innbyggerne i alle europeiske land ville trolig svart det samme som ungarerne etter alt dømme vil si i dagens utskjelte folkeavstemning. Likevel blir både spørsmål og svar fordømt i europeiske media.

«Vil du tillate EU å avgjøre at ikke-ungarske borgere skal flyttes til Ungarn uten at nasjonalforsamlingen godkjenner det?», lyder spørsmålet.

I norsk og europeisk opinion blir det ansett som ufint å be om befolkningens syn på noe sånt. For innbyggernes mening er i strid med EU-fasiten. EU-toppene har nemlig besluttet, men ikke fått gjennom så langt, at Brussel skal bestemme hvor mange asylsøkere og migranter hvert medlemsland skal ta imot – med eller uten deres egen vilje.

Altså spørsmålet om overnasjonale organer i Brussel skal bestemme innvandringspolitikken til de enkelte nasjonalstatene.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

At organer i Brussel skal avgjøre ditt lands folketall og hvem som skal flyttes dit over hodet på landets parlament, må jo være ett av de mest dramatiske inngrepene man kan tenke seg i et system med nasjonalt demokrati. Et stort skritt videre mot en overnasjonal føderasjon.

Og det er dette søndagens folkeavstemning i Ungarn dreier seg om.

«En slik formulering kan vel bare noen få glødende føderalister svare annet enn nei til. Opposisjonen håper derfor på lavt oppmøte.», skriver Aftenpostens journalist Ingrid Brekke 5. august om spørsmålet i folkeavstemningen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Brekke har nok rett. Trolig ønsker også nordmenn flest at Stortinget skal ha et ord med i laget i norsk asylpolitikk.

Men burde det ikke da klinge en liten alarmklokke for demokratiet i Europa?

For opinionsledere i EU og Norge går i sin kritikk av folkeavstemningen i Ungarn stikk imot folkeviljen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Man ønsker seg en høyere makt som skal fatte de «korrekte» beslutningene som visse eliter definerer. Betegnende er også det Ingrid Brekke oppsummerer om opposisjonen i Ungarn: At de ivrer for lavest mulig valgdeltakelse framfor å kjempe som besatt for en høy oppslutning om å overlate landets asylpolitikk til EU.

Folkeavstemninger blir sett på som skitne populistiske grep.

«Populistisk». «Tullete». Dette er ord som brukes her hjemme om folkeavstemningen i Ungarn.

Et viktig poeng noen trekker fram, er at det ville være uredelig av ungarerne ikke å føye seg etter vedtak i EU, all den stund de med fynd og klem meldte seg inn i Unionen. Landet har fått mange fordeler, men må også ta forpliktelsene. Vil de ikke la EU bestemme hvor mange asylsøkere landet skal bosette, får de melde seg ut – slik britene gjør.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Statsminister Viktor Orbán sier tvert imot. Han er veldig for EU-medlemskap, men sier at folkeavstemningen dreier seg om hva slags EU det skal være.

Galopperende overføring av makt fra medlemslandene til Brussel er et kjennetegn ved EU, som også vi kjenner deler av fra EØS-avtalen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hvorvidt overtakelse av makt over asylpolitikken er hjemlet i EUs gjeldende traktater eller ikke, er et vanskelig juridisk spørsmål. Ungarn har reist det for EU-domstolen.

Uansett hva EU-jussen sier i denne saken, viser debatten om Ungarns folkeavstemning i dag et viktig trekk ved utviklingen av folkestyre i Europa:

Det som til nå har vært folkevalgte politikeres veivalg, blir i større og større grad tatt i form av juridiske avgjørelser i Brussel, mens folkelig deltakelse blir stigmatisert som populisme.

Kan framveksten av ytterliggående partier som vi ikke liker, ha noe å gjøre med at de foraktede folkemassene har oppdaget at nesten alle de tradisjonelle partiene syns det er slik utviklingen bør dirigeres?

Les også:

Ungarske muslimer er skeptiske til folkeavstemningen

Ungarn vil ha gigantleir for flyktninger i Libya

– Ungarn bør kastes ut av EU

Viktor Orbán: – Ingen kristne kan ha anti-muslimske holdninger