Historisk dag i volds- og borgerkrigsherjede Colombia:Søndag er dommens dag for krig eller fred i Colombia

HISTORISK HÅNDTRYKK: Colombias president Juan Manuel Santos (til venstre) og leder av geriljabevegelsen FARC, Timoleon «Timosjenko» etter at de undertegnet fredsavtalen seg i mellom i Cartagena 26. september. Utenriksminister Børge Brende var blant de tilstedeværende.
HISTORISK HÅNDTRYKK: Colombias president Juan Manuel Santos (til venstre) og leder av geriljabevegelsen FARC, Timoleon «Timosjenko» etter at de undertegnet fredsavtalen seg i mellom i Cartagena 26. september. Utenriksminister Børge Brende var blant de tilstedeværende. Foto: Luis Acosta / AFP/NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Etter 52 års borgerkrig går colombianerne i dag til stemmeurnene for å si ja eller nei til fredsavtalen mellom presidenten og geriljagruppa FARC. Utfallet er ikke gitt, ifølge Flyktningehjelpens ekspert.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Fakta om fredsavtalen

* Den venstreorienterte geriljabevegelsen Fuerzas Armadas Revolucionarias de Colombia (FARC) har kjempet mot myndighetene i Colombia siden 1964.

* Siden november 2012 har FARC og Colombias regjering ført fredsforhandlinger i Havanna med Norge og Cuba som tilretteleggere.

* 24. august kunngjorde partene at de er enige om en fredsavtale, som skal signeres i 26. september. Avtalen skal legges ut for folkeavstemning 2. oktober.

* Myndighetene forplikter seg til å gjennomføre en jordreform, legge om sin strategi mot narkotikaproduksjon og øke innsatsen i deler av landet som lenge har vært overlatt til seg selv. Ofre for konflikten skal få kompensasjon.

* Motstandere av avtalen kritiserer president Juan Manuel Santos for ettergivenhet på flere punkter: Medlemmer av geriljaen som tilstår forbrytelser, skal få slippe fengsel og i stedet dømmes til opptil åtte års samfunnstjeneste. Ledende FARC-medlemmer vil få plass i nasjonalforsamlingen. FARC vil være sikret fem plasser i underhuset og fem i senatet i to valgperioder, fram til 2026.

* Etter at avtalen er undertegnet skal geriljaen trekke seg tilbake til 31 soner spredd ut over landet. Etter 90 dager skal de begynne å levere inn sine våpen til fredsobservatører fra FN. (©NTB)

– En blodig og grusom konflikt som har kostet minst 260.000 mennesker livet, fordrevet 6,8 millioner mennesker internt og gitt minst 370.000 flyktninger i nabolandene. 45.000 er forsvunnet og mange har blitt skadet av miner.

Flyktningehjelpens Colombia-veteran Richard Skretteberg beskriver et land som har vært gjennomsyret av vold og drap lenge før konflikten med FARC-geriljaen startet for 52 år siden.

Han har med jevne mellomrom besøkt landet siden 1988 og var utstasjonert der av Flyktningehjelpen fra 2003 til 2005.

Nå har det utrolige skjedd at Colombia har fått en president som heller tyr til forsoning enn dødsskvadroner, og en geriljaleder som har fått sine folk med på en fredsavtale.

Norge har bistått med forhandlingene som har foregått på Cuba.

Les også: Brende: – Et sterkt og historisk øyeblikk

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Ja til fred ingen selvfølge

Som mange andre ser Skretteberg med spenning mot folkeavstemningen søndag - for eller imot fredsavtalen som det endelig lykkes å få til mellom president Juan Manuel Santos og FARCs leder Timoleón «Timosjenko» Jiménez.

Man skulle tro at alle begeistret ville si ja til fred. Men så enkelt er det ikke:

– Flertallet er ikke gitt. Det har hele tida vært sterke krefter som motarbeider fredsprosessen av ulike årsaker, sier Richard Skretteberg og oppsummerer:

  • Det ekstreme høyre er imot. Kretsen rundt foregående president Álvaro Uribe leder an. Han har advart mot at Colombia blir et nytt Cuba.
  • Andre i eliten frykter på sikt for radikale jordreformer. Ifølge USAa «Norad», USAID, eies 62 prosent av den beste jorda av 0,4 prosent av befolkningen.
  • Noen få innen FARC er imot.
  • De som har vært sterkest involvert i narkohandelen, er sterkt imot fredsprosessen.
  • En annen og mindre geriljabevegelse, ELN, har ikke undertegnet en fredsavtale.

Colombianerne forbereder seg til valgdagen søndag. Se video under:

Les også: Geriljagruppe legger ned våpnene under folkeavstemning

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

52 mislykkede år

FRA VOLD TIL FRED: Flyktningehjelpens Richard Skretteberg håper det beste foran søndagens folkeavstemning i Colombia. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter
FRA VOLD TIL FRED: Flyktningehjelpens Richard Skretteberg håper det beste foran søndagens folkeavstemning i Colombia. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter

– Det er også en del vanlige folk som er skeptiske, blant annet fordi strafferammen for de grove forbrytelsene som er begått, er for lav ifølge fredsavtalen.

Men, som de fleste meningsmålingene tyder på, tror også Skretteberg det blir et ja.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Man ser at 52 år med mislykket krig ikke har ført noe sted hen, sier han, og oppsummerer historien slik han har observert den:

Fra 1964 og i 30 år pågikk konflikten i Colombia nesten uten internasjonal oppmerksomhet. Først på slutten av 90-tallet kom tunge FN-organisasjoner inn.

Den norske Flyktningehjelpen kom før dem, – i 1991.

– Flyktningehjelpen satte i gang humanitær assistanse til mennesker drevet på flukt. Den colombianske staten ante da ingenting om de internt fordrevne, sier Skretteberg.

Fra 1998 til 2002 pågikk nye fredsforhandlinger president Andrés Pastrana og FARC.

– FARC fikk et område på størrelse Sveits som de administrerte, med garantier om ikke å bli angrepet mens forhandlinger pågikk. FARC utnyttet dette ved å bygge seg opp militært. Det endte med brudd i forhandlingene, foreller Skretteberg.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Nå starter fredsarbeidet på bak ken i Colombia

Vold, vold, vold, vold

Richard Skretteberg oppsummerer at Colombia i mange år har vært herjet av fire voldsnivåer:

En brutal stat, politisk motvold, kriminell vold og den strukturelle volden i det colombianske samfunnet.

Paramilitære grupper oppsto og samarbeidet med narkotikakartellene, men ble også uformelt bruk av militære og politiet for å eliminere folk man ikke likte.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Men hele tida var politisk motiverte drap høyere enn narkomotiverte drap. Narkotrafikken kompliserte situasjonen, men skjøv også de reelle problemene i bakgrunnen, sier Skretteberg.

Den største opposisjonsgruppa, FARC-geriljaen, prøvde en annen vei midt på 80-tallet. De dannet partiet Union Patriotica. De fikk erfare at bare krig nyttet.

– I løpet av tre-fire år hadde 3000 av deres medlemmer, inkludert to presidentkandidater, blitt drept. I stor grad ble drapene gjennomført av paramilitære grupper, sier Skretteberg, som i ettertid har lest interne rapporter om hendelsene hos USAs utenriksdepartement.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Selv de ragerte. Militære omringet landsbyer, slapp inn paramilitære grupper med våpen, slapp dem ut igjen og trakk seg bort.

Les også: EU suspenderer FARC fra terrorlista

Uribe kriget da, mot fred nå

Høsten 2002 tok president Uribe makten og gikk til en voldsom militær opptrapping, med massiv amerikansk støtte.

– USAs «Plan Colombia» var angivelig innrettet mot narkotrafikken, men ble brukt i kampen mot geriljaen. Lite gikk til humanitære formål, ifølge Skretteberg.

Uribe bedret sikkerheten i byene, men det hadde enorme humanitære konsekvenser.

– FARC innså etter hvert at en militær seier var umulig. Det samme spørsmålet begynte noen etter hvert også å stille til regjeringen. Men Uribe holdt fast på kampen mot «terroristene».

Så stilte dagens president Santos opp og vant valget i 2010. Det viste seg raskt at han hadde andre planer.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

«Jeg har nøkkelen til fred i min lomme», sa Santos.

– Den nøkkelen har Santos vist at han var i stand til å bruke. Raskt merket man en helt annen tone, sier Skretteberg.

Santos nerkjente at det pågikk en væpnet konflikt, ikke bare en kamp mot terror. I 2011 fikk han vedtatt ofrenes lov. Alle som var fordrevet, skulle få jorda tilbake. Presidenten viste han var innstilt på dialog og var interessert i ofrenes situasjon.

Den norske Flyktningehjelpen har hele tiden vært til stede og har nå 15 feltkontorer i Colombia og nabolandene som gir assistanse til de fordrevne.

Siden 2005 har organisasjonen skaffet 70 millioner dollar i hjelp til 500.000 ofre for konfliktene i Colombia.