Krangler om «skjult» prestestøtte

Når skillet mellom kirke og stat gjennomføres må tilskuddet til presters pensjon skje åpent. Andre tros- og livssynssamfunn protesterer mot at det de mener er en tidligere urett, forstsetter. Illustrasjonsfoto: Marit Hommedal/ NTB scanpix
Når skillet mellom kirke og stat gjennomføres må tilskuddet til presters pensjon skje åpent. Andre tros- og livssynssamfunn protesterer mot at det de mener er en tidligere urett, forstsetter. Illustrasjonsfoto: Marit Hommedal/ NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Statens utgifter til pensjoner for prestene har i snart 50 år vært en «skjult» overføring til Den norske kirke. Nå protesterer andre trossamfunn mot at regjeringen ønsker at ordningen skal fortsette etter skillet mellom kirke og stat.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det brygger opp til strid om utgiftene til presters pensjon etter at skillet mellom stat og kirke er fullført ved årsskiftet.

Striden kommer frem i en høring om et forslag til lovendring for de norske tros- og livssynssamfunn. Kulturdepartementet mener at Kirken fortsatt skal få dekket allerede opparbeidede pensjoner uten at dette tilskuddet inkluderes i det samlede tilskuddsbeløpet.

Blant de som protesterer, er paraplyorganisasjonen STL (Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn).

– Det var en ulikebehandling mens denne var skjult og - hvis forslaget går gjennom - også en ulikebehandling nå, sier STLs leder Ingrid Rosendorf Joys, til ABC Nyheter.

– Et naturlig skille

Direktør i Kirkerådet, Jens-Petter Johnsen, er uenig og mener departementets forslag fornuftig.

– Vi tror departementets forslag om å lage et skille mellom de pensjoner som er opptjent før 1.1.2017 og den nye tid, er et naturlig skille. At det tidligere ikke har vært innregnet i beregningsgrunnlaget, er vedtak fattet av andre før. At man nå tar ansvar for det nye, det synes vi er naturlig, sier Johnsen til ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Samarbeidsrådets leder Ingrid Rosendorf Joys reagerer på at statens pensjonsutbetalinger til prester, ikke inkluderes når støtten til andre livssynsorganisasjoner beregnes. Foto: trooglivssyn.no
Samarbeidsrådets leder Ingrid Rosendorf Joys reagerer på at statens pensjonsutbetalinger til prester, ikke inkluderes når støtten til andre livssynsorganisasjoner beregnes. Foto: trooglivssyn.no

– Når det ikke har vært med i beregningsgrunnlaget tidligere, vil det være underlig å gi det tilbakevirkende kraft, sier kirkerådsdirektøren.

Han viser til at pensjonsforpliktelsene er fra tiden før skillet, og at det fra årsskiftet er det naturlig å regne de nye pensjonene inn.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Nordiske kirker i Norge må bevise medlemstall

Johnsen tror det nå handler om å få avklart prinsippene, og at gnisningene mellom de ulike trossamfunnene vil gli over. Han vektlegger at forslaget vil skape trygghet for de 1600 ansatte som berøres av at Kirken blir et eget rettssubjekt.

– Vi er ikke imot at prestene i Den norske kirke skal få pensjon. Men utgangspunktet er dette er en del av utgiftene til de ansatte - på samme måte som hos andre tros- og livssynssamfunn, sier STL-leder Joys.

Redusert støtte til andre

– For de små vil det ikke utgjøre mange kroner, mens det for de større - som Islamsk råd, Den katolske kirke og Human-Etisk Forbund, kan det bli noe mer. Men dette handler om prinsipper, og ikke om kroner og øre, påpeker Ingrid Rosendorf Joys.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Kirkerådets direktør Jens-Petter Johnsen støtter Kulturdepartementets forslag om at opptjente pensjonsforpliktelser ikke skal være en del av beregninger for støtte til andre trossamfunn. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
Kirkerådets direktør Jens-Petter Johnsen støtter Kulturdepartementets forslag om at opptjente pensjonsforpliktelser ikke skal være en del av beregninger for støtte til andre trossamfunn. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

I Kulturdepartementets høringsnotat fremkommer det at Den norske kirke mottar 1,8 milliarder kroner i 2016 fra staten. Men i tillegg kommer pensjonsforpliktelser på noe under 150 millioner kroner, noe som har vært skjulte utgifter og ikke inkludert i beregningsgrunnlaget siden 1969 med loven om trossamfunn.

Les også: 15.000 har meldt seg ut av Kirken på fire dager

Ved årsskiftet skal skillet mellom kirke og stat være gjennomført. Også etter den tid vil bevilgningene til kirken påvirke hvor mye støtten til alle de andre tros- og livssynssamfunnene i Norge skal være.

De får overført midler per medlem, og dette beløpet beregnes ut fra hvor mye blir gitt kirken. Enkelt forklart er det slik at jo større beløp kirken får, jo større blir summen pr medlem tilknyttet de andre organisasjonene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Tilskuddet til presters pensjoner har vært en «skjult» overføring som ikke har gått direkte. Beløpet har derfor heller ikke blitt regnet inn i potten som de andre tro- og livssynssamfunnene får sine tilskudd beregnet ut fra.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Med skillet mellom kirke og stat har støtten blitt «åpen», og nå må det lovendring til for å opprettholde det gruppene utenfor Kirken opplever som en ulikebehandling.

«Helt uakseptabelt»

Blant de enkeltorganisasjonene som har reagert direkte overfor departementet, er Den katolske kirken i Norge. I en egen uttalelse har de sagt at de mener departementets forslag om ekstrabevilgningene til å dekke prestenes pensjoner før 2017 ikke skal være med i fremtidens beregningsgrunnlag, er «helt uakseptable».

Les også: Kirkeflukt øker støtten til andre trossamfunn

Også flere av frikirkene, deriblant Pinsebevegelsen, baptistene og Metodistkirken, protesterer. De reagerer mot at deres medlemmer i praksis fortsatt må være med på å betale pensjonsforpliktelsene til Den norske kirkes prester, i tillegg til å betale pensjonskostnader for sine egne ansatte.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi skjønner jo at Den norske kirke har en spesiell historisk og kulturell plass i Norge. Det er det ingen som er uenig i. Og vi skjønner også at en skilsmisse vil koste penger. Derfor aksepterer vi at det overføres et engangsbeløp som kan holdes utenfor beregningsgrunnlaget. Det er en praktisk løsning, selv om det prinsipielt kan synes galt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Men når vi er raus på det punktet, så må de langsiktige ordningene være basert på likebehandling, mener Ingrid Rosendorf Joys som representerer Den katolske kirke i STL.

Kan ende med rettssak

Advokat Knut Rognlien på vegne av STL vurdert forslaget opp mot både den Europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) og FNs konvensjon for sivile og politiske rettigheter. Han mener departementets forslag bryter med de internasjonale avtalene på flere punkter.

– Jeg synes Rognliens betenkning er god, sier Joys.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Strid om prest til taterne

Hva STL og eventuelt andre vil gjøre hvis Kulturdepartementets forslag blir vedtatt, er ikke klart.

– Vi har ingen plan B på det nåværende tidspunktet, sier lederen av Samarbeidsrådet.

Om det skulle ende med en rettssak, er Kirkerådets direktør klar på at det i så fall vi være statens ansvar å møte:

– Vi registrerer at lovavdelingen i Justisdepartementet uttaler seg anderledes enn denne advokaten. Vi har ingen annen mening enn at vi registrerer det, og at det blir statens problem å takle en eventuell sak rundt dette, sier Jens-Petter Johnsen.