Stemmer:

Ulven - en del av Norge

Den norske ulven er uglesett av mange. Leder for NOAH for dyrs rettigheter mener den har en plass i naturen. Illustrasjonsfoto.
Den norske ulven er uglesett av mange. Leder for NOAH for dyrs rettigheter mener den har en plass i naturen. Illustrasjonsfoto. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Den første stortingsmeldingen om ulv ble publisert i sommer, og den slår fast at Norge har juridisk forpliktelse til å bevare ulven. Likevel er det nå vedtatt en politikk med uttalt mål om å holde denne arten på et minimum - fortsatt i kategorien kritisk truet på rødlista.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Stemmer: Siri Martinsen
Veterinær

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Hvorfor blir egentlig ulven ansett for å være så problematisk at noen ikke vil se den innenfor landets grenser? At politiske partier går inn for en politikk som man neppe ville godtatt med andre kritisk truede arter? Det mangler ikke på høylytte svar på dette spørsmålet.

Fortsatt nevnes husdyrhold som grunn til at noen ikke ønsker ulv i Norge. Statistisk presenterer dette argumentet et paradoks man ikke kan komme forbi. Svært mange sauer dør i løpet av beitesesongen av andre årsaker enn antatte rovdyrangrep.

Totaltapet av sauer på beite er over 100.000 årlig. Cirka 20 – 30.000 sauer (voksne og lam) blir erstattet som tatt av store rovviltarter. Antallet sauer erstattet som tatt av ulv er sjelden men en 1000-2000. Sauer erstattet som tatt av ulv utgjør dermed cirka fem prosent av totalt antall sauer erstattet og cirka 2 prosent av det totale antallet dyr forulykket på beite.

Det er ingen grunn til å bagatellisere lidelsene for sauer tatt av rovdyr, heller ikke for sauer som er dødd av sykdom og skade på beite - eller for den saks skyld skysset avgårde til slakteriet. Men det er grunn til å spørre hvorfor man krever ulvene fjernet på grunnlag av disse tallene.

Ett av Senterpartiets hovedargument i debatten synes å være at ulvene ikke er «norske», men «hører til den finsk-russiske ulvestammen».

Argumentet er vikarierende; det har trolig alltid vært naturlig kontakt mellom ulvepopulasjonene i Skandinavia og Russland.

Naturmangfoldloven fra 2009, paragraf fem, sier at: «Målet er at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder.»

Nasjonalitet er en kunstig enhet i en slik sammenheng; Norge er del av det naturlige utbredelsesområdet til ulvene og har dermed plikt til å legge til rette for det. På samme måte som trekkfuglene har «nasjonaltilhørighet» i flere land, er også dyr som streifer over store arealer naturlig tilhørende i flere land.

Ulven har «ingen nytte»

Det argumentet som trer frem dersom man studerer debatten fra rovdyrmotstandernes side er imidlertid en grunnleggende holdning til ulven som et «dårlig dyr». Uviljen synes å skyldes at ulvene ikke er ses å være til noe gavn for menneskene - de kan ikke «brukes» til noe. Men hva verre er; de bidrar til at man selv kanskje må ta noen hensyn i sin fremferd.

Et av slagordene mot ulven brukt av organisasjoner som vil den til livs, er « en trygg utmark – for alle» . «Alle» betyr i denne sammenheng mennesker og de dyr som eies av mennesker - ville dyr er unntatt fra tryggheten.

Hvorfor er det særlig ulvene som skaper utrygghet? Jakthunder blir skadet av rovdyr, men både jegerne selv og trafikken er langt større trusler mot hundene.

En sammenstilling fra Forsikringsselskapet Agria i Sverige viser at det i løpet av femårsperioden 2000 – 2005, ble utbetalt erstatning for 7238 hunder skadet eller drept av bil, 135 hunder skadet eller drept av vådeskudd, 84 hunder skadet eller drept av rovdyr og 51 hunder skadet eller drept av andre viltarter. Faren for mennesker er minimal, i ngen er drept av vill ulv i Skandinavia siden 1881.

Angrep fra ulv, særlig fra frisk ulv, er svært uvanlig. Også andre dyr kan skade mennesker i gitte situasjoner - og mennesker skader selv med den største selvfølgelighet andre dyr som kommer i vår vei.

Les også: Høyre- og Frp-støtte til å fjerne ulv fra beiteområder

Mange arter rammes

Menneskets egentildelte eiendomsrett i naturen og ønsket om å ha kontroll over den, står sentralt i ulvedebatten. Noen synes å mene at naturen skal tilrettelegges maksimalt for vår aktivitet. Denne holdningen rammer mange ulike arter, men ulven synes å være i en særstilling, og negative karakteristikker brukes hyppig for å underbygge og forsvare den negative særstillingen for dette dyret.

Motstanden mot ulven synes å ha blitt et symbol på synet at naturen skal tilpasses menneskene og ikke omvendt.

Er ulven et symbol som vil bli byttet ut med en annen art hvis ulvene blir borte?

Det finnes også mange svar på spørsmålet om hvorfor det er viktig å bevare ulv innenfor norske grenser. Plikten til å forholde seg til internasjonale avtaler om bevaringer en fremtredende grunn. Det internasjonale ansvaret oppfattes som særlig viktig for et land som Norge; for hvordan skal man forholde seg til at fattigere land forventes bruke store ressurser på beskyttelse av truede rovdyr, mens et av verdens rikeste land skal insistere på å velge dem bort nettopp av næringsmessige hensyn?

Å bevare helhetlige økosystemer er en annen viktig grunn til å bevare store rovdyr. Vi mennesker har tross alt ikke full oversikt over hva vi gjør når vi fjerner arter som er naturlig forekommende i et miljø.

Noen undersøkelser peker også på at store rovdyr skaper mer mangfold i økosystemene de var en del av, dersom de reetablerer seg på steder hvor de har vært utryddet. Når jegerinteresser på den ene siden ønsker ulven bort fordi den konkurrerer med dem, og på den andre siden argumenterer for jakt med at hjorteviltbestander «må reguleres», er det en innrømmelse av ulvens naturlige plass i økosystemet. Og samtidig en avsløring av ønsket om å fortrenge den av egne interesser.

Les også: Rovviltnemnda i Hedmark venter lisensjakt på ulv

Villmarken er vill

Mange peker også på at rovdyr øker naturopplevelsen for mennesker. Ulvene oppfattes som berikende, et tegn på at villmarken fortsatt er vill. Opinionsmåling av NINA og TNS Gallup viser at et betydelig flertall i befolkningen vil ha bestander av alle fire store rovdyrarter, som er minst på dagens nivå. Også i distrikts-Norge sier et flertall at de vil ha bestander som er på dagens nivå eller høyere.

Enkelte ser også økonomiske muligheter ved å drive rovdyr-turisme. På samme måte som hvalsafari i andre deler av verden har erstattet hvalfangst og kombinerer hensyn til frittlevende dyr med menneskers ønske om økonomiske utbytte fra naturen, presenterer økoturisme med skandinaviske rovdyr seg som en alterantiv næringsvei hvor næringsdrivende ønsker at rovdyrene skal leve også av økonomiske hensyn.

Vi må ta hensyn

For NOAH at det viktigste argumentet for ulvenes eksistens deres egne interesser. For vi eier ikke «våre skoger» mer enn alle de andre som også ser på dem som sine hjem. Dyrene bor her, de som oss. Og et av alle de dyr som bor sammen med oss, i nærheten av oss, rundt oss og i områder som overlapper med våre, er ulvene.

Deres interesser som individer og art teller på linje med alle andre dyr - og vi mennesker må ta hensyn til ville dyrs interesser, fordi vi dessverre har makt til å ødelegge for dem. Men med ulven har vi nå en sjanse: Vi kan bruke det engasjement faren for utrydning kan skape, til å lære oss å ta hensyn og løse konflikter med dyr på andre måter enn rå overmakt.

Vi kan gjennom å leve sammen med ulver i norsk natur, begynne å lære oss at det er vi som både kan og må tilpasse oss de andre dyrene. Begynner vi først å åpne øynene for hensynsfullt naboskap med ville dyr, kan vår innsikt komme flere dyr til gode.

Les også:

Nye hyl om ulv på Stortinget

Miljøorganisasjon utlover dusør for tips om død ulv

Personvernpolicy