Energistreik kan forsinke utbedring ved strømstans

Arbeidstakere i 16 energibedrifter går ut i streik fredag morgen. Foto: Erik Johansen / NTB scanpix
Arbeidstakere i 16 energibedrifter går ut i streik fredag morgen. Foto: Erik Johansen / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Streik blant 230 arbeidstakere i 16 energibedrifter kan gjøre at mørklagte gater og hus senere enn normalt får strømmen tilbake.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– I verste fall kan for eksempel skoler og butikker måtte holde stengt dersom strømmen går, fordi montører flere steder i landet er i streik. Men energibedriftene vil gjøre sitt ytterste for å begrense virkningene for kundene, sier administrerende direktør Bjørg Ravlo Rydsaa i KS Bedrift til NTB.

KS Bedrift organiserer de 16 energiselskapene som nå er rammet av streik etter at meklingen med EL & IT-forbundet, Fagforbundet, Delta og Parat brøt sammen fredag.

– Våre medlemsbedrifter har informert lokale myndigheter om situasjonen og følger den tett med tanke på hendelser som kan true liv og helse, sier Ravlo Rydsaa.

Skulle en slik situasjon oppstå vil staten kunne gripe inn med tvungen lønnsnemnd og avslutte streiken.

To avtaler

Striden står om avspaseringsordningen i overenskomsten, den såkalte energiavtale I.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi går nå i konflikt for å beholde de hviledagene vi har i dag, og som våre kollegaer i energiselskapene i NHO for lengst har fått tariffestet. Det er totalt urimelig at arbeidsgiver vil frata oss nødvendig hvile, sier Bjørn Fornes, forhandlingsleder for EL og IT Forbundet.

KS Bedrift vil i stedet følge arbeidsmiljølovens bestemmelser om avspasering ved vakt utenom arbeidstid, noe det ble enighet om i meklingen om den såkalte energiavtale II.

Ytterligere om lag 70 arbeidstakere ville ha gått ut i streik dersom det ikke var blitt enighet om denne avtalen, som omfatter organisasjonene NITO, Tekna, Norges Juristforbund, Akademikerforbundet og Det norske maskinistforbund.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Avspasering

Bakgrunnen for uenigheten er regjeringens endringer i arbeidsmiljøloven, hvor den lovbestemte avspaseringsfaktoren er endret slik at beredskapsvaktene må jobbe sju timer for å få en time avspasering, mot fem slik det har vært fram til i år. Det utgjør omtrent ti færre hviledager i året for en arbeidstaker på beredskapsvakt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vaktene er på sju døgn, og som regel hver femte uke. De blir tøffere og tøffere med mer ekstremvær, større vaktområder og null i responstid. At de i regjeringskontorene ikke forstår dette er én ting, men vi hadde trodde at KS Bedrift skulle forstå hvilebehovet bedre, sier Fornes.

Hvis det ikke blir noen løsning i konflikten, vil streiken trappes opp neste uke, varsler arbeidstakerne.