Meny

SV roper varsku om økende forskjeller

SV-leder Audun Lysbakken ønsker å innføre nasjonal boligskatt. Under sin tale til SVs landsstyremøte slo han fast at boligmarkedet bidrar til sosiale ulikheter, og at det er fare for økonomisk krise dersom ikke det gjøres noen med de raskt stigende boligprisene. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

De økonomiske forskjellene mellom folk er blitt større, og ulikheten øker, viser en rapport som SV har utarbeidet. Partileder Audun Lysbakken mener løsningen består av seks svar.

– Det aller viktigste er et trygt arbeidsliv hvor faste stillinger og heltid er regelen, framholder Lysbakken.

Nasjonal eiendomsskatt, et mer omfordelende skattesystem med lavere skatt på arbeid og en heldagsskole som skal utjevne ulikheter i sosial bakgrunn er tre andre forslag.

I tillegg går SV til valg på å redusere barnefattigdom, blant annet gjennom økt barnetrygd. Å få nyankomne innvandrere raskt i jobb gjennom å styrke integreringspolitikken, er SV-forslag nummer seks.

Økende ulikhet

Lysbakken og SV lanserte mandag en 42 sider lang rapport som ifølge partiet dokumenter at den økonomiske og sosiale ulikheten er økende.

– Den fattigste tidelen av husholdningene får en stadig mindre andel av inntektene, mens den rikeste tidelen øker sin andel. Samtidig øker husholdningenes gjeld, framgår det i rapporten.

Den slår også fast at de 10 prosent rikeste eier halvparten av all formue i Norge, at skattesystemet er mindre progressivt og omfordelende enn mange kanskje tror. Som begrunnelse for dette viser SV til tall fra OECD som viser at Norge kommer på 19. plass på listen over land med høyest marginal skattesats.

Les også: Ingen tro på nytt rentekutt

Snakk om sosiale forskjeller på foreldremøtet og i klasserommet

Én av to tror fattige barn savner sosiale aktiviteter

Barnefattigdom

SV-rapporten bruker også mye plass på barnefattigdom, og viser til at 92.000 barn lever i fattige familier i Norge i dag. At barnetrygden ikke er blitt justert i takt med prisstigningen siden 1996, er en forklaring, mener SV.

Dersom dette hadde skjedd, ville det vært 18.000 færre fattige barn i dag, framgår det i rapporten, som på dette punkt viser til beregninger foretatt av Statistisk sentralbyrå.

Rapporten slår fast at svak tilknytning til arbeidsmarkedet er en viktig forklaring på barnefattigdom, og det er store forskjeller fra gruppe til gruppe.

– Blant par fra Somalia og Syria med barn tilhører om lag 90 prosent den femdelen som har lavest inntekt. Til sammenligning er tallene for par fra Polen og Litauen med barn rundt 50 prosent, framgår det av rapporten.

Samtidig bidrar også arbeidsinnvandring til å øke omfanget av barnefattigdom i Norge, anfører SV.

– Inntektsnivået til arbeidsinnvandrerne har gått ned, samtidig som arbeidsinnvandringen har økt kraftig, heter det i rapporten.

Populært