Miljøorganisasjoner vurderer å saksøke staten

Statsminister Erna Solberg (H) og olje- og energiminister Tord Lien (Frp) under ONS-messa i Stavanger i slutten av august. Foto: Carina Johansen / NTB scanpix
Statsminister Erna Solberg (H) og olje- og energiminister Tord Lien (Frp) under ONS-messa i Stavanger i slutten av august. Foto: Carina Johansen / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Greenpeace og Natur og Ungdom vurderer søksmål mot staten for brudd på Grunnlovens paragraf 112 i forbindelse med den 23. konsesjonsrunden og oljelisenser til arktiske områder.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det har lenge vært antydet at paragraf 112 i Grunnloven burde prøves, men nå er altså et søksmål på trappene, melder NRK.

– Det er en spennende mulighet til å ta miljøkampen et skritt videre, fordi alle perspektiver tilsier at det er galt å dele ut nye oljelisenser i sårbare arktiske områder, sier Truls Gulowsen, leder i Greenpeace Norge.

– Grunnlovens paragraf 112, også kjent som miljøparagrafen, sier at myndighetene skal verne om naturen og miljøet for etterslekten. Oljeboring i Arktis er ikke bare en uforsvarlig forvaltning av våre mest sårbare havområder, det er også stikk i strid med våre globale klimaforpliktelser og et svik mot fremtidige generasjoner, sier Torgeir Vestre i Natur og Ungdom til NTB.

Levelig miljø

Søksmålet er basert på konklusjonene til jussprofessor Beate Sjåfjell ved Universitetet i Oslo. Hun mener Norge bryter både Grunnloven og internasjonale forpliktelser når nye områder i nord åpnes for olje- og gassaktivitet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Grunnlovens paragraf 112 gir oss rett til et levelig miljø og klima. Det gir oss også rett til informasjon i forkant av relevante avgjørelser. Det pålegger staten en plikt til å gjøre det den kan for å tilfredsstille vår rett. Konsekvensutredningene som er gjort i forkant av 23. konsesjonsrunde tilfredsstiller ikke grunnlovens krav, sier Sjåfjell til NRK. Hun la fram sine funn på et seminar ved Universitetet i Tromsø på mandag.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Natur og Ungdom og Greenpeace skal før jul ta en endelig beslutning om det blir klimarettssak mot staten.

Les også: VG: – Liens oljekart mer omfattende i sitt første utkast

Lien trakk tilbake kart

Til sammen 13 selskaper ble tilbudt 40 blokker i den 23. konsesjonsrunden. Tre av lisensene ligger i det som tidligere var omstridt område og som ble en del av norsk sokkel da grenselinjeavtalen ble undertegnet i 2011.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Tildelingene er også omstridte fordi man går lenger nord enn noen gang, på høyde med Bjørnøya og inn i områder som var omfattet av iskanten før nye data flyttet iskanten lenger nord.

Men også den 24. konsesjonsrunden har skapt furore. Olje- og energiminister Tord Lien måtte onsdag i forrige uke trekke utlysningskartene for konsesjonsrunden tilbake etter at oljetidsskriftet Upstream avslørte at han hadde invitert til nominasjon av områder utenfor Lofoten og Møre – områder som ifølge regjeringens samarbeidsavtale med Venstre og KrF ikke skal åpnes for noen petroleumsvirksomhet i denne stortingsperioden.

Les også: Lien fjerner Lofoten og Møre fra 24. konsesjonsrunde

Flere stengte områder

Tirsdag skrev VG at Lien i sitt opprinnelige brev til oljeselskapene 29. august ba dem om å nominere interesse for en rekke stengte områder langs hele kysten.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Områdene det dreier seg om er den petroleumsfrie sonen 35 kilometer fra kysten av Nord-Troms og Finnmark, en sone på 65 kilometer rundt Bjørnøya, flere områder utenfor Trondheimsfjorden og områder i Skagerrak mellom Norge og Danmark.

– Hvordan Tord Lien trodde at han skulle slippe unna med dette, er ubegripelig. Disse planene er galskap, sier Vestre til NTB.

Han gjentar miljøorganisasjonenes konklusjon om at Norge er nødt til å la store deler av olje- og gassforekomstene bli liggende, dersom vi skal klare å kutte nok i klimagassutslippene.