Meny

Håndverkerbransjen i Norge er sosialt dumpet:

LO-Gerd fikk nye tenner i Ungarn. Den ungarske mureren må bare trekke sine

SOSIAL DUMPING: Har LO-leder Gerd Kristiansen med sitt gnistrende hvite smil klart å få til et like hvitt arbeidsmarked i Norge innenfor den EØS-avtalen hun støtter? Hva skal Norge med god håndverkerutdanning hvis ungdommene som skal ut i arbeidslivet må gå på østeuropeisk lønn i Norge? Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter
SOSIAL DUMPING: Har LO-leder Gerd Kristiansen med sitt gnistrende hvite smil klart å få til et like hvitt arbeidsmarked i Norge innenfor den EØS-avtalen hun støtter? Hva skal Norge med god håndverkerutdanning hvis ungdommene som skal ut i arbeidslivet må gå på østeuropeisk lønn i Norge? Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den ungarske fagarbeideren som jobber i Norge for tredje sommer på rad, har ikke hatt råd til å gjøre noe med sin tannpine på tre år.

– Nei takk, sier den ungarske håndverkeren «Ferenc» som for noen dager siden ble budt på kake til kaffen.

– Jeg har tannpine, forklarer han.

Han hadde tannpine også mens han jobbet i Norge sommeren for to år siden. I fjor også, faktisk. Trass i arbeidet han har hver sommersesong her, har han ikke råd til tannhelse i Ungarn.

– Jeg trekker to tenner i året, så blir jeg kvitt problemet, forteller mannen i slutten av 20-åra.

Kontrasten er stor til LO-leder Gerd Kristiansen, som for noen år siden vakte oppsikt ved å dra til Ungarn for å kjøpe ny tanngard. For der er det billig. Men ikke billig nok for ungarske fagfolk på jobb i Norge.

Kanskje er det urettferdig å pynte denne artikkelen med et vakkert bilde av en blid Gerd, for hun er uskyldig i det jeg skal skrive om her:

Det sosialt dumpede håndverkermarkedet i Norge.

Eller er hun og LO bittelitt medskyldige for EØS-ferden de har dratt Norge med på?


Ferenc insisterer på å være anonym, ellers får han ikke arbeid her neste år.

Men han har papirene i orden. Det har firmaet som hyrer ham, også.

Jeg får se kontrakten:

Lovfestet minstelønn på 173 kroner timen. 37 1/2-times uke. Minst 40 prosent i overtidsbetaling. 10,2 prosent ferielønn.

Han må da ha råd til å reparere tennene i Ungarn?

Problemet er virkeligheten - den virkeligheten norske håndverkere må konkurrere mot:

Ferenc får ikke utbetalt 173 kroner timen, men 9 euro, 84 kroner, forteller han. Han jobber så lange dager han bare vil, kveld og helg, uten noe tillegg kontrakten beskriver. Feriepenger har han og kollegene aldri sett noe til.

Og i det reelle, norske håndverkermarkedet er denne ungareren heldig. Han får et greit sted å bo, og betalt flyreise. Andre har det verre. Og det gjør at svarte firmaer kan gi desto billigere anbud til deg og meg, eller som underleverandører til større entreprenørselskaper.

Selv Forsvarsdepartementet og andre offentlige bygg er blitt pusset opp av kriminelle firmaer, har Aftenposten avdekket.

Er utdanningen et problem? Politikere har i lenger tid diskutert problemene med frafall i yrkesfaglinjene på videregående skoler.

Tømrermester og forfatter Ole Thorstensen sier i et debattinnlegg i Klassekampen 7. september at gode utdanningsløp er viktig, men at det ikke er der skoen trykker nå.

Ungdommene må ha utsikter til en god jobb etterpå. I et arbeidsmarked som stadig mer preges av det EØS-importerte vikarbyråsystemet.

Bemanningsselskaper er i ferd med å overta kontrollen med arbeidsfolkene som skal utføre byggeoppdrag her i landet. Disse vikarbyråene kan gjerne ha fast ansatte, men betaler dem bare i perioden de har oppdrag.

Skulle noen finne på å fagorganisere seg eller opponere mot dårlige forhold, kan det pussig nok gå lang tid mellom hver gang de får noe å gjøre.

«Utdanningssystemet med lærlingeordningen er kun viktig når det bidrar godt til å bygge og utvikle fagene og gode fagmiljøer. Det forutsetter at fagene og fagmiljøene overlever, og det ser dårlig ut akkurat nå.», skriver Thorstensen.

Murermester Eirik Kornmo var krass allerede i 2012:

«Hva er vitsen med å gå tre år på skole, lære et fag, ikke få fast jobb, kun bli leid inn ved behov og få samme lønn som de har i Polen?», sa han til Aftenposten 28. februar det året.

«Er du ung - ikke bli håndverker. Ta en annen utdannelse hvor det kreves at du kan faget og at du har gått skolen. Ikke hør på hva statsråder sier. De vet ikke noe om dette. De er faktisk med på å gjøre fagutdannelse bortkastet.», la han til.

I 2013 omtalte han seg selv som snart «Oslos siste norske murer».


De seks største bemanningsforetakene er nå seks ganger så store som de seks største entreprenørfirmaene!

Det kan SVeren Heming Olaussen og Rødt-fagligaktivisten Boye Ullmann fortelle i Klassekampen 16. august, med henvisning til hva Bygg-foreninger i Oslo og Akershus har avslørt.

Og bemanningsforetakene, eller vikarbyråene, tar ikke noe ansvar for lærlinger og kontinuitet i fagmiljøene. De kan i stedet pumpe inn innleide faglærte og ufaglærte arbeidere fra Øst- og Sentral-Europa.

Jonas Bals, den forhenværende fagforeningsaktivisten, nå rådgiver for partileder Jonas Gahr Støre, kritiserer partiene SV og Rødt «for å gjøre debatten om sosial dumping og arbeidsmarkedskriminalitet til en debatt om innvandring og grensekontroll.» (Klassekampen 20. august).

I motsetning til dem, er Bals og Ap tilfreds med at vi har den frie arbeidsinnvandringen til Norge regulert av EUs direktiver, og mener det bare gjelder å følge dem skikkelig opp, både fra myndigheter og ved verving til fagbevegelsen.

Hvor lett det siste er, kom fram i en reportasje 7. september, da Klassekampen ble med Rørleggernes fagforening på vervebesøk ved byggingen av Thons nye forretningsbygg i Storgata i Oslo.

To av 30 rørleggere og bygningsarbeidere var norske. Forsøket på å verve nye medlemmer via medbrakt tolk mislyktes. Og foreningen anslår at kun 20 prosent av bygningsarbeiderne i Oslo nå er fagorganisert.


Tannpine igjen: Jeg må tenke på Ferenc og hans utmerkede kontrakt. Hvilken hærskare av kontrollører må vel ikke Arbeidstilsynet og skattevesenet ha for å spore opp de - trolig - titusener av EØS-arbeidsinnvandrere som går på slike falske kontrakter?

Hvordan skal de kontrollere hvor mange penger som reelt blir utbetalt, hvor mange timer som reelt blir jobbet?

Eller ta en annen bransje: Lastebilsjåfører.

EUs regler har tvunget gjennom at utenlandske lastebiler kan kjøre gods ikke bare til og fra Norge, men med visse begrensninger innad i Norge også.

Det kalles kabotasje.

Nå er bare én av tre lastebiler som krysser norskegrensa, norskregistrerte.

Fra 1. juli 2015 ble lønningene til de lavlønte, østeuropeiske sjåførene som nå har overtatt store deler av det norske transportmarkedet, allmengjort. Det betyr at de skal ha norsk minstelønn fra de kjører inn i Norge, til de reiser ut igjen.

Kontrollspørsmål: Hvor mange inspeksjonsreiser har Arbeidstilsynet foretatt til Litauen for å få innsyn i firmaets lønnsslipper?

Selv statlige Posten kjører gods i Norge ved hjelp av et lastebilfirma de har etablert i Slovakia.

– Utgifter til lønn er utslagsgivende for konkurranssevnen. Da så vi på Slovakia, forklarte pressesjef John Eckhoff i Posten Norge til ABC Nyheter i fjor.


– Svart ­arbeid ­dreper norsk murer­bransje sa «Oslos siste norske murer», murermester Eirik Kornmo i Aftenposten 9. oktober 2014.

– Jeg la inn et bud på 80.000 kr på en jobb. Han som vant, tok 7500 kr, fortalte han.

Alle politiske partier, NHO, Virke, LO er imot sosial dumping, som har blitt et hett EØS-tema etter at EU i 2004 ble utvidet med de øst- og sentraleuropeiske landene der det er svært lav lønn.

LO må gjerne mene at alt arbeid i hovedsak skal utføres av fast ansatte og sier i sitt handlingsprogram at faste stillinger med rett til lønn mellom oppdrag må bli normen også for ansatte i bemanningsbransjen.

Men sånn har det ikke blitt i praksis med den EØS-avtalen LO holder fast på.

Jonas Bals, som nå stiler mot en stortingsplass som Arbeiderpartiets faglige profil ved stortingsvalget neste år, blir i Klassekampen utfordret av historiker Harald Berntsen:

«Jonas Bals varter alltid opp med mange gode forslag til tiltak mot økende sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Det er bare ett forslag han aldri fremmer, men det er til gjengjeld det avgjørende vilkåret for at andre tiltak skal få noen virkning av betydning.», skriver Berntsen 6. september:

«Det er å gjeninnføre lovforbudet mot privat arbeidsformidling og mot inn- og utleie av arbeidskraft. Dette er lovforbudet som Arbeiderpartiet, mot en fire timers proteststreik fra fagbevegelsen i Oslo, var med på å oppheve i Stortinget i 1999, med virkning fra og med 2000.»

Men å innfri Berntsens ide om å forby privat inn- og utleie av arbeidskraft, er forbudt etter EUs lovverk, som ifølge EØS-avtalen har øverste rang i Norge.


Hvor går håndverksbransjen i Norge?

LO-lederen kan få en kritthvit fasade i Ungarn.

Men har alle de velmenende tilhengerne av et EØS-arbeidsmarked i Norge på alle disse årene klart å gjøre det hvitt?

Ap, Høyre, Frp, NHO og LO har kunnet forholde seg til EØS-avtalen i 22 år. Har de sørget for at det går riktig eller gal vei nå?

Populært