Utvalg vil gi storebror mulighet til å se alt

Overvåkingen skal kun skje etter tillatelse fra domstolene i hvert enkelt tilfelle, og det hele skal holdes i tømmene av EOS-utvalget (Stortingets kontrollorgan for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste), ifølge forslaget som ble presentert av utvalgets leder Olav Lysne mandag.

Materialet skal kun brukes til utenlandsetterretning, og ikke under noen omstendighet kunne brukes som bevis i straffesaker, heter det videre.

– Det vanskeligste har vært å balansere hensynene mellom det som er juridisk holdbart og står seg i et menneskerettighets- og personvernperspektiv, og samtidig har etterretningsmessig verdi, sier Lysne til NTB.

Lagres i 18 måneder

Utvalget foreslår at all kommunikasjon som foregår i kabel ut og inn av Norge lagres i 18 måneder, men at E-tjenesten kun får følge med på et filtrert utvalg. Dernest må etterretningen få domstolens godkjenning til å gå dypere inn i materialet.

– Et digitalt grenseforsvar har det ved seg at det vil lagres informasjon som vi alle ville være mest komfortable med at Etteretningstjenesten ikke fikk tilgang til. Vi kan ikke anbefale svakere kontrollmekanismer og filtre enn det som fremgår av rapporten, sa Lysne da han presenterte rapporten mandag.

Samtidig slår utvalget fast at et digitalt grenseforsvar er nødvendig for å ivareta nasjonens sikkerhet, særlig for å beskytte mot digital sabotasje og spionasje.

Må gjøre noe

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) gjorde Lysnes ord til sine da hun fikk rapporten som regjeringen nå sender ut på høring.

– Det er ikke et alternativ å ikke gjøre noe. Utviklingen går så fort, både når det gjelder trusselbildet og ny teknologi, at man på en eller annen måte må finne løsninger som gjør Etterretningstjenesten i stand til å utføre de oppgavene den er satt til, lød hennes resonnement.

Forsvarsministeren viser til at 90 prosent av all kommunikasjon ut og inn av Norge nå går via fiberoptiske kabler.

– Når informasjonen flytter på seg, skal vi da også gi E-tjenesten mulighet til å flytte på seg? Utvalget har pekt på et mulig balansepunkt mellom å ivareta det vi som samfunn forventer at E-tjenesten bidrar med, og hensyn til personvern, sier Eriksen Søreide.

Fanges i nettet

Venstres leder Trine Skei Grande er ikke overbevist om at innrammingen som Lysne-utvalget foreslår, er god nok.

– Dette innebærer at vi alle blir vevd inn i et nett av overvåking. Mailer eller backup fra norske telefoner og datamaskiner krysser ofte grensen, selv om kommunikasjonen er mellom nordmenn. Utvalget har forsøkt å gjøre domstolskontrollen sterkere, men i bunn og grunn blir alle nordmenns datatrafikk overvåket, også når en ikke har gjort noe kriminelt. Dette vil også frambringe en hel del overskuddsdata, som igjen kan medføre overvåking det ikke er grunnlag for, frykter Grande.

Rammer vanlige folk

Venstre-lederen sier også at de som ønsker å skjule sin kommunikasjon, enkelt kan gjøre det ved hjelp av kryptering, mens vanlige folks alminnelige kommunikasjon overvåkes.

– Vi kan ikke ha et samfunn hvor vanlige folk og mindre smarte kriminelle overvåkes langt utover hva retten til personvern skulle tilsi, mens terrorister og andre kriminelle ganske enkelt kan tilpasse seg det nye regelverket ved å kryptere meldingene eller ved å sende brev, sier Grande.