Prinsippsak i Høyesterett om eiendomsretten i Norge:

Nå vil samiske reineiere ha eiendomsrett i Finnmark

<p>FINNMARKS SKJEBNE: I første omgang avgjør Høyesterett kravet om reineierne skal overta hele Stjernøya i Finnmark. Får de gjennomslag, kan det føre til omfattende privatisering av allmenninger. Her prosederer Saragruppens advokat Andreas Larsen. Bak til høyre: Stjernøy reinbeitedistrikts advokater Andreas Brønner og Geir Haugen.</p>
FINNMARKS SKJEBNE: I første omgang avgjør Høyesterett kravet om reineierne skal overta hele Stjernøya i Finnmark. Får de gjennomslag, kan det føre til omfattende privatisering av allmenninger. Her prosederer Saragruppens advokat Andreas Larsen. Bak til høyre: Stjernøy reinbeitedistrikts advokater Andreas Brønner og Geir Haugen. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter

Skal reineiere som i dag har bruksrett til mesteparten av Finnmarks areal, også få overta eiendomsretten? Denne uka gikk en stor prinsippsak for Høyesterett.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Dette sier ILO-konvensjonen om urfolks rettigheter:

Artikkel 14 om urfolks landrettigheter:

1. Vedkommende folks rettigheter til eierskap og besittelse av de landområder der de tradisjonelt lever, skal anerkjennes. Når forholdene tilsier det, skal det også treffes tiltak for å sikre vedkommende folks rett til å bruke landområder der de ikke er de eneste som lever, men som de tradisjonelt har hatt tilgang til for sitt livsopphold og sin tradisjonelle virksomhet.

I denne sammenheng skal det legges spesiell vekt på situasjonen for nomadiske folk og personer som driver flyttejordbruk.

2. Regjeringene skal etter behov iverksette nødvendige tiltak for å identifisere de landområder der vedkommende folk tradisjonelt lever, og sikre effektivt vern av deres rettigheter til eierskap og besittelse.

To grupperinger av forhenværende og nåværende reindriftssamer har denne uka stilt i Høyesterett, med krav om å overta eiendomsretten til arealer dyra deres har beitet på i lang tid - i dette tilfellet Stjernøya i Finnmark.

Utfallet kan få enorm betydning for eiendomsretten til land og vann overalt hvor samiske reineiere har virksomhet i Norge, dersom lovverket fra Finnmark utvides.

Begge grupperingene påberoper seg ILO-konvensjon 169 om urfolks rettigheter for sitt krav.

I den konkrete saken er det Sara-familien og Stjernøy reinbeitedistrikt som begge krever eiendomsretten, Reinbeitedistriktet til ca. 85 prosent av arealet på Stjernøya i Finnmark, Saragruppen til en tiendel.

Får de gjennom sitt, kan det skape presedens for enorme arealer.

Felleseie eller privat eiendom?

Saragruppen hevder å ha blitt presset ut av sine tradisjonelle områder på Stjernøy i 1992 av gruveindustrien og andre reindriftsutøvere, blant annet med bruk av grov vold, og har dermed ikke drevet reindrift siden da.

De påberoper seg eiendomsretten til hele arealet fordi det var deres familie som opparbeidet hevden og dermed urfolksrettigheten på Stjernøya.

Stjernøya reinbeitedistrikt, som har brukt området siden 1992, hevder at det er de som er rette eiere av øya, siden det er de som er den aktive urfolksgruppa der nå.

Mot dem står Finnmarkseiendommen, det offentlige fellesorganet som i nyere tid er oppnevnt til grunneier av Finnmark etter finnmarksloven av 2005.

Reindriftssamene har alltid hatt bruksrett til mesteparten av arealene i Finnmark og andre steder.

Forskjellen er at de som eiere også vil kunne ta betalt for gruvedriften som drives på Stjernøya, som nå gir fellesskapet ved Finnmarkseiendommen årlige millioninntekter.

Les også: Urfolk krever vetorett over olje-, gass- og gruveutvinning

Hvem kom først?

– Det er samene som er det opprinnelige folket her. Før den norske stat rykket inn, var samene der allerede. De hadde allerede foretatt en okkupasjon av området. Gjennom det mener vi de fikk en eiendomsrett. Så har staten «ranet» seg til denne eiendomsretten, sier Geir Haugen, advokat for Stjernøy reinbeitedistrikt, til ABC Nyheter i en pause under rettssaken.

– Kan det ha bodd andre personer på Stjernøya før samene kom?

– Nei, all forskning tyder på samene opprinnelig har vært i Finnmark i 10.000 år, hevder advokaten.

Jarl Hellesvik som skrev boka «Samer og samepolitikk», skriver derimot at samene kom til Finnmark omkring 8500 år senere enn den første påviste bosetningen i Finnmark.

Les: Jarl T. Hellesvik: – Å høre samer kalle seg «urfolk», er urkomisk

Lang tids urett, store følger

Høyesterettsadvokat Geir Haugen fastslår at hvem som kom først til Stjernøya, uansett ikke er avgjørende for statusen som urfolk etter ILO-konvensjonen.

– Nei, samene behøver ikke å ha være først for å oppnå rettigheter etter ILO-konvensjon 169. De kan også opparbeide seg rettigheter etter opprettelsen av en stat. Brukens varighet har betydning, sier advokaten og viser til det juridiske begrepet «alders tids bruk».

– Vi kan dokumentere samisk reindrift her fra 1600-tallet. Vi mener det er kollektivet som er rettighetshavere, mens Saragruppen mener de er personlige rettighetsutøvere, sier Haugen.

– Utfallet av Høyesteretts behandling kan få store følger for eiendomsrett helt ned til Oppland. Dette dreier seg om å rette opp lang tids urett, sier Geir Haugen.

Sara-familien vil skape innovasjonsfond

VENTER SPENT: Sarafamilien, med Mikkel Sara i midten, på tilhørerbenken i Høyesterett. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter
VENTER SPENT: Sarafamilien, med Mikkel Sara i midten, på tilhørerbenken i Høyesterett. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter

Det begge de to samiske grupperingene er enige om, er at reindriftssamenes interesser etter ILO-konvensjonens 14 (se faktaboks) ifølge den norske finnmarkslovens §3 må gå foran ved motstrid med norske lover.

Det de er skarpt uenige om, er hvem av dem som i så fall skal eie Stjernøya.

– Nå krever Reinbeitedistriktet eiendomsrett til hele øya, basert på våre opparbeidede rettigheter. Det er rart, de kom på 60-tallet. Vi mener å ha vært der fra 1700-tallet, men har dokumentasjon kun fra 1860, sier Mikkel Sara til ABC Nyheter.

Saragruppen har tanker om å bruke inntektene fra gruvevirksomheten i form av avgift per tonn, såkalt «tonnøre», og andre inntekter, til å opprette et fond for innovasjon og næringsutvikling lokalt.

– Nå er det Finnmarkseiendommen som får inntektene, og der går 25 millioner av deres inntekter på 50 millioner med til administrasjon. Vi vil la midlene komme folk mer til gode, framholder Sara.

– Vi gjør en jobb for Finnmarks befolkning ved å forvalte naturressursene. Det er innlysende at vi må bruke noe penger til administrasjon, sier direktør Jan Olli i Finnmarkseiendommen, det offentlige organet som nå er grunneier for mesteparten av Finnmark.

– Private grunneiere har normalt profittmaksimering som mål. Der er vi vesensforskjellig. Vi har ikke høyest mulig inntjening som mål, sier han.

– Vi ble pålagt å spare penger tilsvarende ett års drift, ca. 35 millioner kroner, og har så langt ikke hatt de store overskuddene å snakke om. Men hvert år tildeler vi ca. 1 million i friluftstiltak, omtrent like mye til samarbeidsprosjekter til kommuner, og støtter aktivitet for barn og unge, framholder Olli.

Artikkelen er korrigert med at Saragruppen krever kun 10 prosent av Stjernøya, at Finnmarkseieindommen bevilger 1 og 10 millioner kroner i året og noen andre justeringer.

Personvernpolicy