– Fredsavtalen i Colombia straks klar for undertegning

Fredsavtalen mellom regjeringen i Colombia og FARC-geriljaen kan bli undertegnet om kort tid. Foto: Enrique De La Osa (Reuters / NTB scanpix)
Fredsavtalen mellom regjeringen i Colombia og FARC-geriljaen kan bli undertegnet om kort tid. Foto: Enrique De La Osa (Reuters / NTB scanpix)

Fredsavtalen mellom FARC-geriljaen og colombianske myndigheter kan bli undertegnet om få timer, opplyser president Juan Manuel Santos.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Borgerkrigen i Colombia:

  • Fuerzas Armadas Revolucionarias de Colombia (FARC) grep til våpen i 1964 for å kjempe for jordreformer og sosial rettferdighet.
  • Året etter ble den langt mindre geriljagruppen ELN dannet.
  • FARC hadde på det meste rundt 20.000 menn og kvinner under våpen, mens ELN hadde rundt 2.500.
  • Regjeringshæren har hatt nære bånd til høyreekstreme militsgrupper og dødsskvadroner.
  • FARC anslås i dag å ha rundt 7.000 soldater og betydelige inntekter fra produksjon og smugling av kokain.
  • Borgerkrigen i Colombia har kostet over 220.000 mennesker livet og tvunget 6 millioner på flukt.
  • I oktober 2012 møttes FARC og utsendinger fra regjeringen på Hurdalsjøen Hotell. Noen uker senere innledet de fredsforhandlinger i Havanna, med Norge og Cuba som tilretteleggere.
  • Siden er det inngått en rekke delavtaler. Partene satte opprinnelig 23. mars 2016 som frist for å komme frem til en endelig avtale, men fortsatte på overtid.
  • 24. august: Columbias president Juan Manuel Santos sier at fredsavtalen mellom FARC-geriljaen og colombianske myndigheter kan bli undertegnet «om få timer».

Sentrale datoer i borgerkrigen i Colombia:

  • 27. mai 1946: Opprørskommandanten Manuel Marulanda Velez og 47 andre opprørere grunnlegger FARC etter å ha unnsluppet en regjeringsoffensiv mot kommunistiske opprørere i Colombia.
  • 28. mars 1984: President Belisario Betancour inngår våpenhvile med FARC og innleder fredsforhandlinger. Fredsforhandlingene brytes i 1987 etter at en FARC-vennlig presidentkandidat blir myrdet av paramilitære. Nye fredsinitiativ i 1992 og 2002 bryter også sammen.
  • 30. august 1996: FARC tar 60 regjeringssoldater som gisler etter et angrep på en militærbase sør i landet. Dette blir begynnelsen på gruppens bruk av gisseltaking som strategi.
  • Juni 2000: President Andres Pastrana iverksetter sammen med USA en felles strategi mot narkotikaproduksjon – «Plan Colombia». Planen utvides til å omfatte militæroperasjoner rettet mot geriljaen. Amerikanske myndigheter bruker 8 milliarder dollar – rundt 65 milliarder kroner – på strategien.
  • Februar 2002: FARC bortfører politikeren Ingrid Betancourt, som også er fransk statsborger. Hun blir befridd av det militære i 2008.
  • 4. november 2011: FARC-kommandant Alfonso Cano blir drept av hæren, Timoleon Jimenez blir ny militærleder.
  • 4. oktober 2012: President Juan Manuel Santos innleder den seneste runden med fredsforhandlinger.
  • 22. juni 2016: Partene blir enige om en permanent våpenhvile. Forhandlingene om en fredsavtale innledes 20. juli.
  • 24. august 2016: Columbias president Juan Manuel Santos sier at fredsavtalen mellom FARC-geriljaen og colombianske myndigheter kan bli undertegnet «om få timer».

____

Fakta om FARC-geriljaen:

  • Venstreorientert geriljabevegelse stiftet i 1964. Fullt navn er Fuerzas Armadas Revolucionarias de Colombia (Colombias væpnede revolusjonære styrker).
  • Har på det meste hatt om lag 20.000 soldater under våpen, men i mars i fjor var anslaget færre enn 9.000 medlemmer.
  • Er blitt omtalt som den mektigste geriljagruppen på den vestlige halvkule.
  • De opprinnelige politiske målene dreide seg om jordreformer og sosial rettferdighet.
  • FARC har fått betydelige inntekter fra produksjon og smugling av kokain. Samtidig er gull blitt en stadig viktigere inntektskilde.
  • Geriljaen har gjennom årene bortført flere tusen personer. Mange av disse ble kidnappet for å inndrive løsepenger, eller de ble brukt som forhandlingskort.
  • FARC er blitt betydelig svekket de siste årene, og en rekke av gruppens ledere er blitt drept.

– I dag håper jeg å kunne komme med historisk svært viktige nyheter til landet, uttalte Santos under et utdanningsarrangement han gjestet onsdag morgen colombiansk tid.

Ifølge Santos er forhandlerne i ferd med å legge aller siste hånd på fredsavtalen, og at den er bare timer unna å bli undertegnet.

Forhandlere på regjeringssiden har tidligere opplyste til lokale medier at de mest krevende punktene nå er løst under den siste intensive runden med samtaler på Cuba forrige uke. En talsmann for FARC-geriljaen sier imidlertid at det fortsatt gjenstår flere detaljer i avtalen som partene må bli enige om.

Regjeringen publiserte tirsdag kveld et bilde av forhandlerne sittende smilende i en sirkel under overskriften «Dagen kommer. Vi er på vei til fred».

Etter det NTB erfarer skal avtalen underskrives i 19-tiden colombiansk tid onsdag, det vil si i 02-tiden natt til torsdag norsk tid.

Våpenhvile

Fredssamtalene mellom regjeringen i Colombia og FARC-geriljaen har pågått på Cuba siden 2012, og Norge har spilt en viktig rolle som tilrettelegger under forhandlingene.

Utenriksdepartementet ønsker ikke å kommentere uttalelsene fra Santos overfor NTB onsdag ettermiddag.

Siden fredssamtalene ble innledet i 2012 har partene inngått en rekke delavtaler. Partene satte opprinnelig 23. mars 2016 som frist for å komme frem til en endelig avtale, men har fortsatt forhandlingene på overtid.

I begynnelsen av august i år ble partene enige om innføring av en våpenhvile.

Les også: Colombia ber FN påskynde overvåking av våpenhvile

På overtid

Dersom forhandlingspartene kommer til enighet, må avtalen først godkjennes i en folkeavstemning før den er gyldig. Men om forhandlerne klarer å komme til enighet, anses bare det som et enormt skritt i riktig retning for et land som har vært herjet av borgerkrig i over 50 år.

Minst 260.000 mennesker har blitt drept på grunn av konflikten, og minst 7 millioner mennesker har blitt flyktninger i eget land.

Dersom partene kommer til enighet, må Santos legge frem avtalen for kongressen og be den fastsette en dato for folkeavstemning. Ifølge meningsmålinger vil colombianerne trolig komme til å si ja til enhver avtale som blir inngått.

Den fremdeles ukjente avtaleteksten kan imidlertid inneholde overraskelser, og det er ventet at opposisjonen vil forsøke å vri folkeavstemningen til en avstemning over Santos videre skjebne som president. Santos oppslutning dalte til 21 prosent i mars, det laveste siden han overtok presidentvervet i 2010.

Det er også bekymring knyttet til valgdeltakelsen, fordi minst 13 prosent av velgerne, rundt 4,4 millioner velgere, må stemme ja til avtalen for at den skal kunne ratifiseres.

Les også: Domstol: Colombia skal stemme over fredsavtale

Bekymret for væpnede grupper

Etter at en avtale er undertegnet skal FARC starte å forflytte sine tropper til 31 soner fordelt over hele landet. Etter 90 dager skal de så begynne å overgi sine våpen til fredsobservatører fra FN.

Analytikere er imidlertid bekymret for at andre væpnede kriminelle grupper vil slåss seg imellom for å få kontroll over den lukrative narkotikahandelen som til nå har vært kontrollert av Farc-geriljaen.

Bakgrunn: Enighet om våpenhvile i Colombia

Personvernpolicy