Avviser spleis på oljenæringas klimaplan

Adm. direktør Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i Norsk olje og gass beskylder klimaforskere for å smykke seg med faglige fjær når de argumenterer mot oljeutvinning i Barentshavet.
Adm. direktør Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i Norsk olje og gass beskylder klimaforskere for å smykke seg med faglige fjær når de argumenterer mot oljeutvinning i Barentshavet. Foto: Jan-morten Bjørnbakk / NTB scanpix

Oljebransjens plan for å kutte klimautslipp blir møtt med en kald skulder fra miljøbevegelsen som mener det er frekt å be om 5,5 milliarder statlige kroner for å få til kutt.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

På et seminar under Arendalsuka presenterte samarbeidsorganet KonKraft onsdag en ny rapport for klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H). Her lover de å kutte CO2-utslipp som tilsvarer 70 prosent av det årlige utslippet fra alle personbilene i Norge innen 2030.

– Historisk løft

Forutsetningen er at oljeproduksjonen fortsetter som i dag, og at næringa får tilgang til nye arealer. Fra før av har industrien forpliktet seg til CO2-kutt som tilsvarer 1,4 millioner tonn innen 2020. I det nye « klimaveikartet » lanseres tiltak som tilsvarer reduksjoner på ytterligere 2,5 millioner tonn CO2 innen 2030. Med en massiv satsing på forskning, er målet å utvikle teknologi for ytterligere kutt fram mot 2050.

– Dette er historisk og et kjempeløft. Vi er den første oljenæringa i verden som påtar seg klimakutt langt ut over det myndighetene har pålagt oss, sier administrerende direktør Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i bransjeforeningen Norsk olje og gass, til NTB.

Ny teknologi

Han understreker at utslippskuttene de foreslår fra en framtidig oljeproduksjon, ikke er teknisk mulig å få til i dag.

– Vi må utvikle ny teknologi. I mange år har vi hatt et nært samarbeid med myndighetene for å få til en teknologiutvikling som både er bra for bransjen og gir betydelige eksportinntekter. Derfor utfordrer vi myndighetene til en felles dugnad for å få dette til, sier Schjøtt-Pedersen.

– Respektløst

Verken Bellona eller Greenpeace lar seg imponere av klimaplanen der industrien inviterer staten med på et spleiselag for å opprette et nasjonalt senter for lavutslippsteknologi for petroleumsindustrien og intensivere forskningen. 11 milliarder skal brukes over ti år, og staten inviteres til å ta halvparten av regninga.

– Dette er ikke spleising, det er tigging om kunstig åndedrett fra oljeselskapene. Det er også respektløst overfor alle de oljearbeiderne som er overtallige, og som vet at denne næringa er på vei ned. Hvis denne næringa skal få offentlige penger, må det være omstillingsmidler til å skape nye arbeidsplasser utenfor oljenæringa, sier Greenpeace-leder Truls Gullowsen.

– Frekt

Han understreker at det mest effektive tiltaket for å kutte utslippene fra oljeproduksjonen, vil være å skru opp CO2-avgiften.

Bellona-leder Frederic Hauge mener tiltakene kommer for seint, er for lite ambisiøse og representerer frekkhetens nådegave fra en industri som mottar store skattefordeler og mye forskningspenger.

– Det er fint at de vil redusere utslipp, se på CO2-fangst (CCS), hydrogenproduksjon og andre tiltak. Men det er 20 år for seint. Dette er tiltak den samme industrien svært aktivt har jobbet imot, sier Bellona-leder Frederic Hauge til NTB.

– Ingen troverdighet

Også SV og Miljøpartiet De Grønne (MDG) retter kritikk mot klimaplanen.

– Denne rapporten har ingen troverdighet. Norsk olje og gass snakker ut fra egeninteresse, ikke klimaets interesse, sier SVs partisekretær Kari Elisabeth Kaski.

– En søkkrik bransje som har økt sin CO2-forurensning de siste årene, vil ha penger av skattebetalerne for å redusere forurensningen sin. Det viser vel først og fremst at oljebransjen er helt i utakt med virkeligheten, sier MDGs stortingsrepresentant Rasmus Hansson.

Personvernpolicy