
Hemmeligholder tiltak i asylbarn-saken:Redd Barna med krav til politiet: – Offentliggjør tiltakene nå

Uteseksjonen i Oslo, frivillige og Politiets utlendingsenhet uttrykte sterk bekymring for barn på avveie under asylankomstene i fjor. Politidirektoratet nekter i dag å si hvilke tiltak de iverksatte, og er usikre på om noe faktisk har skjedd. Redd Barna ber justisministeren komme på banen.
– Det du ikke vil se, det ser du heller ikke. Lytt til de som arbeider med barna i det daglige. De som jobber med disse barna på gaten er kjempebekymret. Det er naivt å tro at ingen er utnyttet i menneskehandel, sier Janne Raanes i Redd Barna til ABC Nyheter.
Justisminister Anders Anundsen og innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug sa få dager etter avsløringene at de kjente til den mistenkte menneskehandelen og hadde tatt saken på største alvor.
Hvilke konkrete tiltak som ble iverksatt kunne ikke departementet svare på og viste ABC Nyheter videre til Politidirektoratet (POD). Departementet står på at politiet løste situasjonen, på tross av at UDI i sin egenvurdering fra i vår skriver:
«Dersom barn blir plukket opp av uvedkommende på veien til Tøyen, vil de forbli uregistrert og oppholde seg ulovlig i Norge. UDI fremmet i november denne problemstillingen overfor Politidirektoratet. Problemstillingen er fortsatt uløst».
Dermed er det full forvirring om noe faktisk er gjort.
Raanes i Redd Barna krever at justisministeren kommer på banen.
– Han kan ikke bare peke på Politidirektoratet. Han må komme med en handlingsplan og det må tilføres både ressurser og kompetanse. I tillegg må justisminister tydeliggjøre hvem har hovedansvar for disse barna, nå faller de mellom ulike etater sine kontor og stoler. Dette skjer helt systematisk fordi ingen opplever at de har hovedansvaret, mener Raanes.
– Er det fordi man ikke forstår alvoret, eller er det fordi det ikke er norske barn? spør hun videre.
Politiet hemmeligholder tiltak
Samme dag som Justisdepartementet henviste ABC Nyheter videre til POD, 7. juli, sendte ABC Nyheter en henvendelse med spørsmål om hvilke tiltak som ble iverksatt og hvordan situasjonen ble håndtert, slik departementet sier de har bedt POD om å gjøre.
Eposten ble ikke besvart, til tross for lovnader på telefon om at dette ville bli gjort.
20. juli, 13 dager etter den første henvendelsen, purret ABC Nyheter på nytt. Men ikke før etter ny purring 2. august, ytterligere 21 dager senere, svarer POD.
– Beklager at du ikke har hørt fra oss. Jeg skal forsøke å nøste opp i denne og kommer tilbake til deg så fort som mulig, svarer kommunikasjonsavdelingen i POD samme dag.
Noen timer senere kommer dette svaret på hvilke tiltak som er iverksatt:
«Den økte migrasjonsstrømmen og håndtering av asylsøkere er et av politiets prioriterte områder i 2016, og nødvendig tiltak mot spesielle grupper vil bli håndtert innenfor disse rammene. Det blir blant annet jobbet med å hente inn mer kunnskap om situasjonen til enslige mindreårige.»
ABC Nyheter spør igjen om hvilke tiltak som er iverksatt og hvordan det konkret er prioritert.
«Beklager, det kan se ut som om vi har misforstått e-posten din», svarer Politidirektoratet og kommer med et nytt svar:
«Politidirektoratet (POD) er kjent med bekymringene som kom via UDI om enslige mindreårige asylsøkere. POD har derfor satt i gang tiltak og følger dette arbeidet nøye. Så langt er det ikke avdekket at det er realitet bak påstandene, men det kan ikke utelukkes at det likevel er tilfellet.
Enslige mindreårige asylsøkere er en særlig sårbar gruppe, og politiet har et kontinuerlig fokus på å skaffe mer kunnskap om denne gruppen for å hindre at disse ikke rekrutteres inn i kriminalitet eller blir utsatt for kriminelle handlinger.»
– Kan dere si noe om hvilke tiltak som ble satt i gang?
– Vi kan ikke gå inn i detaljer når det gjelder tiltak, svarer direktoratet.
Redd Barna vil se tiltakene
Janne Raanes i Redd Barna er ikke fornøyd med politiets svar. Hun mener arbeidet med å følge opp barna er svakt og mener de ulike etatene «sitter på hver sin tue og tar sin lille del av ansvaret, mens ingen tar helhetsansvaret».

– Hvordan har de jobbet med å avklare det her? Når de finner ut at noe kan være potensielt så alvorlig, må de gjøre alt de kan. Det vi ser som et problem med menneskehandel generelt er at den ene etaten peker på den andre, sier Raanes som har forståelse for at det er et vanskelig arbeid.
– Er du som politiet i tvil om det har skjedd at barn ble plukket opp på Oslo S og Bustterminalen for så å bli brikker i menneskehandel?
– Det jeg ikke tviler på er at mange av de barna som kom i fjor kom hit som ledd av menneskehandel, det er dokumentert. Med så høye ankomsttall vet vi at norske bakmenn bruker barn i krise hele systematisk. Dette er dessverre en del av globale flyktningstrømmer.
Raanes har jobbet med menneskehandel-temaet i over ti år.
– Jeg vil påstå at det har vært dårlig kvalitet for å bekjempe menneskehandel i flere år, og når politiet heller ikke vil si hvordan de jobber er det umulig å etterprøve om de har gjort en god eller dårlig jobb. Det hadde vært bra både for samarbeidet med andre etater, slik at man kunne komme med bedre tiltak.
Hun etterlyser handlingsplanen mot menneskehandel som Norge har stått uten siden 2014. Denne har regjeringen fått kritikk for å nedprioritere. I dag har ingen det overordnede ansvaret for å lete etter barna.
– Slik det er nå har de ulike etatene ansvaret på hvert sitt felt. Barna forsetter å bli kasteballer og utnyttet. Det mangler vilje til å jobbe sammen. Politiet plukker opp barn de er bekymret for, kjører de ut på et asylmottak. Så går det to døgn også er barna ute på gaten. Da sier UDI at de må etterlyses av politiet og sånn går det i sirkler, hevder Raanes.
Raanes sine påstander om utydelige ansvarsoppgaver og barn i menneskehandel underbygges i de to rapportene «De sa du må» fra Institutt for sammfunnsforskning, på oppdrag fra Redd Barna, og FAFO-rapporten «Ikke våre barn».
Også i årsrapporten fra Koordineringsenheten for Ofre for Menneskehandel (KOM) er det blitt kritisert at Norge mangler en ansvarsfordeling.
Allerede i april skrev ABC Nyheter om manglende kontroll over letingen etter forsvunne asylbarn.
Uteseksjonen i Oslo er ikke i tvil om at politiet gjør for lite.
Les saken: Liten kontroll over letingen etter forsvunne asylbarn
SV krever svar - har ikke fått det

Etter asylbarn-saken i juni gikk SV-leder Audun Lysbakken hardt ut og krevde svar fra justisminister Anders Anundsen på hva som er gjort.
Lysbakken gikk så langt som å si at de vurderer mistillit hvis det viser seg at Anundsen har kjent til saken, men ikke gjort nok.
På bakgrunn av saken sendte Lysbakken et brev til Anundsen hvor han krever redegjørelse.
Brevet ble sendt 7. juli.
SVs Karin Andersen bekrefter overfor ABC Nyheter at statsråden ennå ikke har besvart brevet.
Les saken: Anundsen må svare i asylbarn-saken
Les også: Regjeringen får kritikk for å ha nedprioritert menneskehandel
Dette er asylbarn-saken
I juli skrev ABC Nyheter om Anders Ohlson som ledet det frivillige hjelparbeidet i Oslo som spontant ble bygget opp for å bistå nyankomne flyktninger i Oslo. I det arbeidet observerte han hvordan «onkler» plukket opp flere titalls barn og unge forsvant, senere ble de observert på «jobb» under Vaterlandsbrua i Oslo, ifølge Ohlson.
Ohlson rapporterte til myndighetene, men bare noen ganger kunne politiet komme og hjelpe, hevdet han videre.
I tillegg til Ohlson meldte Uteseksjonen i Oslo kommune i fra til UDI om mindreårige flyktninger på avveie. Dette skjedde 24. november, ifølge dokumenter ABC Nyheter har fått innsyn i.
– Vi gjorde enkeltobservasjoner av voksne i kontakt med unge nyankomne - og de kom ikke fra noen hjelpemyndigheter, sa seksjonsleder Børge Erdal til ABC Nyheter i juni.
2. desember melder UDI i fra til POD. POD viser så til et svar fra Politiets Utlendingsenhet. I det svaret heter det at Politiets utlendingsenhet (PU) har «merket seg UDIs kommentar fra Uteseksjonen om at at nyankomne mindreårige blir rekruttert til ulike typer arbeid, samt til kriminell virksomhet som narkotikahandel».
I brevet heter det videre:
«Denne typen observasjon utgjør etter PUs syn grunn til sterk bekymring, ettersom det kan indikere menneskehandel av mindreårige samt generell kriminell virksomhet blant uregistrerte utlendinger».