– Trump kan bli en god president

PRESIDENTVALG: De fleste av oss har latt oss sjokkere av uttalelser som Donald Trump har servert til nå i nominasjonsprosessen. Han har blitt beskyldt for å være en uredelig løgner, som bruker usannheter for å overbevise sine tilhengere. Den amerikanske TV-verten John Oliver kalte Trump for en «bullshit artist» – og denne diagnosen er professor i statsvitenskap ved NTNU, Torbjørn Knutsen, enig i.

USAs presidentvalg 2016

Presidentvalget i USA i 2016 avholdes tirsdag 8. november, samtidig med valg på hele Representantenes hus, en tredel av Senatet og en rekke verv i delstater og på lokalnivå.

Det republikanske partiet og Det demokratiske partiet valgte sine kandidater i partimøter og primærvalg i de ulike delstatene fra februar til juni 2016. Donald Trump og Hillary Clinton vant flest landsmøtedelegater og regnes i praksis som sine partiers kandidater.

Den formelle nominasjonen finner sted på republikanernes landsmøte i Cleveland i Ohio 18.-21. juli 2016 og på demokratenes landsmøte i Philadelphia i Pennsylvania 25.-28. juli 2016.

President Barack Obama har i 2016 sittet i to perioder og kan etter grunnloven ikke stille til gjenvalg.

– En «bullshit artist» er en person som snakker og snakker for å fremme seg selv. Innholdet i alt snakket – om det han sier er sant eller ikke spiller ingen rolle så lenge publikums oppmerksomhet rettes mot den som snakker. Trump har vært en «bullshit artist» gjennom hele nominasjonsprosessen. Og det har vært effektivt, sier Knutsen.

Dette vil endre seg når han offisielt blir republikanernes presidentkandidat.

– Da kommer han til å legge seg mer inn i det politiske spektrum, velge en plass like til høyre for sentrum og holde taler med mer mening og tydeligere politisk budskap. Donald Trump er en ekstrem pragmatiker. Det er godt mulig han kommer til å bli en god politiker og en bra president. Jeg tror ikke vi skal ta det sludderet som han har kommet med i nominasjonsprosessen som et tegn på hva som kommer til å skje i presidentvalgkampen, sier Knutsen.

Les også: Demokrati kommer ikke automatisk

Trump tok alle på senga

Donald Trump er en uavhengig kandidat som ikke har vært ønsket av lederne i det republikanske partiet. Hans suksess har tatt de fleste på senga, inkludert valgforskere og politiske kommentatorer. Norman Ornstein er en av svært få amerikanske observatører som spådde at Donald Trump ville bli republikanernes presidentkandidat.

– Ornstein så tidlig hvor dette bar: Det republikanske partiet har skutt seg selv i foten og skapt en velgermasse som har en intens mistro til det republikanske partiets eget budskap. Normstein mente at en outsider i partiet ville komme seilende opp, og slik ble det, forteller Knutsen.

Han mener valgforskerne og de politiske kommentatorene ble tatt på senga av Trumps suksess fordi de var for bundet av historisk valgstatistikk og forventet at ting ville bli som før. Dermed overså de viktige aspekter ved samfunnsutviklingen.

– At Trump ble republikanernes kandidat og at uavhengige Bernie Sanders holdt ut lenge i demokratenes interne kandidatkåring, viser at det har skjedd store endringer i amerikansk politikk. Det har vært uavhengige kandidater i amerikanske presidentvalg før, men da har det alltid gått ut over det partiet som den uavhengige kandidaten har hengt seg på, sier Knutsen.

Han viser til Ross Perot som brøt ut av det republikanske partiet, stilte som uavhengig presidentkandidat høsten 1992 og ødela gjenvalget til George H.W. Bush.

Selv om ledelsen i det republikanske partiet ikke har ønsket Trump som kandidat, er Knutsen ikke i tvil om at Trump kommer til å bli hyllet av partiet under landsmøtet i juli.

– I det republikanske partiet har demokratiet gått for langt, og partiet har mistet kontrollen på nominasjonsprosessen og hvilke kandidater som kan stille under partiets fane – men partiet har alltid hatt en streng partidisiplin. Trump har blitt partiets kandidat gjennom en demokratisk prosess, og under landsmøtet slår partidisiplinen inn. Da kommer partiledelsen til å holde seg for nesen og stille seg bak Trump. Han får partiets støtte, sier Knutsen.

Les også: Kapitalisme skaper fred

Sanders vil skape en langsiktig bevegelse

Torbjørn Knutsen tror også at Hillary Clinton kommer til å legge seg mer mot midten i politikken, når hun offisielt blir demokratenes presidentkandidat under partiets landsmøte i juli.

– Det vil være et mirakel om Hillary Clinton ikke blir demokratenes presidentkandidat. Problemet hennes er at hun er upopulær og en splittende person – selv innad i eget parti. Det blir spennende å se hvordan partiet reagerer på hennes kandidatur. De fleste trodde at Clinton ville vinne, og at Sanders ville gi seg tidlig i nominasjonsprosessen, men slik gikk det ikke, sier Knutsen.

Han tror Bernie Sanders har hatt to tanker i hodet: Han har forsøkt å samle så mange kandidater som han kan, for å få sine stemmer inn i en framtidig regjering. Og så har han forsøkt å skape en bevegelse som over tid kan få innflytelse på mellomvalget i 2018 og presidentvalgene i 2020 og 2024.

– Sanders ser at topartisystemet i USA er for trangt. Mange som stemmer på Trump, tenker det samme. Sanders ønsker å skape en bevegelse som er uavhengig av de to etablerte partiene, og som kan endre amerikansk politikk. Å skape en slik bevegelse er ingen urealistisk ambisjon. Sanders ser at betydningen av politikerne i USA er redusert og at det i større grad er kapitalkreftene som bestemmer. Å skape et nytt parti er en nær umulig oppgave, så Sanders satser nok på å etterlate seg en bevegelse som kan endre det demokratiske partiet innenfra, mener Knutsen.

Han peker på Sanders’ store kampsak: de enorme ulikhetene i USA. Store deler av det amerikanske samfunnet faller utenfor, og disse menneskene blir ikke fanget opp av noe sikkerhetsnett.

– Sanders er nok ikke overrasket over at det er en milliardær som nå blir republikanernes presidentkandidat, sier Knutsen.

Les også: Propaganda for et moderne Europa

Hvem blir visepresident?

Torbjørn Knutsen er ikke i tvil om at det blir fest og ballonger på begge landsmøtene i juli, til tross for sirkuset og svartmalingen som har preget nominasjonsprosessen. Han viser også til at det ikke bare er presidentkandidatene som skal feires under landsmøtene, men også visepresidentkandidatene.

– Spekulasjonene om hvem dette blir, kommer til å øke i tida framover. Det ryktes om at Hillary Clinton vil velge en kvinne, men kvinnelige kandidater til både president og visepresident er nok for radikalt for USA. Hun velger sannsynligvis en mann. Jeg tror imidlertid ikke at det blir Bernie Sanders. Han kommer fra lille Vermont, men visepresidenten kommer som regel fra en av de større statene. Trump velger kanskje en kvinne, men jeg tror ikke det blir Sarah Palin. Hun er for øvrig en annen «bullshit artist» som nådde forbausende langt i amerikansk politikk, fastslår Knutsen.

Starten på begge partienes landsmøter markeres med et stort, politisk åpningsforedrag. Det er partiet selv og ikke presidentkandidatene som velger denne taleren.

– Partiene velger et av sine største talenter til å holde denne talen på landsmøtenes første dag. Det er verdt å merke seg hvem de velger, for valget sier noe om hvor partiet ønsker å gå. Flere amerikanske presidenter har en gang hatt denne rollen. Barack Obama fikk sitt nasjonale gjennombrudd i rikspolitikken som hovedtaler på partiets landsmøte i 2004, forteller Knutsen.

Én ting er uansett Knutsen klar på: Den amerikanske politikken endrer seg så mye at det er vanskelig å spå ut fra de opplysningene vi har i dag, hva som vil skje i tida som kommer. Nettopp dette er nominasjonsprosessen et godt eksempel på.

Denne artikkelen ble først publisert hos Gemini